Ukas Y-blokka-nytt: Kampen trappes opp
Nye aktører har meldt seg på i kampen mot rivning, og motstanden er i ferd med å organiseres. Her er en oppsummering av de viktigste hendelsene denne uka.
Arkitektskolene kastet seg inn i debatten om regjeringskvartalet med et felles brev til statsråd Sanner. Den første offentlige markeringen mot rivning av Y-blokka med over 300 mennesker gikk av stabelen. I tillegg kom det nesten daglig debattinnlegg i aviser og blader.
Det begynte mandag morgen, da Kulturnytt meldte at de tre arkitektskolene, NTNU, BAS og AHO sammen hadde forfattet et brev til Sanner. I brevet står det blant annet at høgskolene frykter at regjeringskvartalet står i fare for å bli et halvgodt prosjekt. Utformingen av regjeringskvartalet bør få et bredere mandat, og konkurransedeltakerne må selv få velge om Y-blokka skal inkluderes, fortalte AHO-rektor Ole Gustavsen til Kulturnytt mandag Vi frykter at de stramme rammene gir et resultat vi ikke ønsker, sa Gustavsen videre til Kulturnytt, og la til at riving av Y-blokken er et «dårlig premiss.» Han var klar på at konkurransen burde ha åpnet for å vurdere Y-blokka i sammenhengen. Verken Sanner eller andre kan vite om problemstillingen kan løses med Y-blokka eller ikke, poengterte han. Dermed er det for tidlig å fjerne den fra prosessen.
Gustavsen utdyper
Når Arkitektnytt ringer Gustavsen senere i uka, og spør hvorfor arkitektskolene velger å gå ut nå for å forsøke å påvirke den videre prosessen, svarer han:
– Hovedproblemet er at premissene som er stilt i parallelloppdraget hindrer en helhetlig vurdering av byområdet rundt, og at byen som nå skal bygges risikerer å bli tett og høy. Og med tanke på de sikkerhetskravene som stilles, blir den sannsynligvis også svært lukket, sier han.
Han er bekymret for at de gitte premissene hindrer utforsking av potensialet til området og til de deltakende arkitektene.
– Vi mener at planprosessen må svare på hvilken kapasitet dette området har for utbygging, snarere enn å svare på et forhåndsdefinert romprogram og at de syv teamene, som er svært kompetente, ikke fullt ut får utnyttet sin kompetanse. Situasjonen gjør at det er flere nye og spennende løsninger som nå ikke er mulig å utforske.
Aldri for sent å snu
– Parallelloppdraget jo godt i gang. Er det realistisk med en snuoperasjon nå?
– Hvor realistisk det er med en snuoperasjon kan ikke jeg bedømme, men vi er midt i en planprosess og sånn sett ville det ikke være vanskelig å åpne mer opp og endre premissene for planprosessen. Det er aldri for sent å snu eller se på ting på nytt om man mener det er til det beste for sluttresultatet. Det hadde for eksempel ikke vært noen grunn til å delta i markeringen for Y-blokka om den hadde vært revet, men det er den ikke, presiserer Gustavsen, og fortsetter:
– De premissene man har lagt, valgte man helt sikkert fordi man mente at det var det beste. Men vi ønsker at statsråden ser på det på nytt, og vi påstår at om premissene hadde vært åpnere, ville vi fått en bredere og mer faglig forankret debatt om helheten. Og den debatten er det fremdeles mulig å ta – selv om man er midt i prosessen.
Dobbeltrolle?
– Spiller AHO en dobbeltrolle her? Dere uttaler dere som fagmiljø, samtidig som dere har et spesialteam som deltar i parallelloppdraget.
– AHO har jo en særegen rolle her, fordi vi er deltakere i oppdraget, men dette brevet er jo fra arkitektskolene samlet. Sånn sett synes jeg ikke det er problematisk at vi uttaler oss.
– AHO er vertskap for midtveisseminaret denne uken, og jeg hørte rykter om at du skulle lufte noe av denne problematikken i åpningstalen til seminaret?
– Jeg nevnte at noen kanskje hadde fått med seg at vi hadde sendt dette brevet. Det er jo naturlig å ønske gjester velkommen, og samtidig var det en fristende anledning til å minne om at dette kanskje er Norges viktigste byggeoppgave i dette århundret, og at det er viktig med en bred og åpen prosess. Men jeg regner jo med premissdiskusjonen går blant deltakerne uansett, og at de helt sikkert blir tatt opp i presentasjonene.
Ikke enige om alt
– Er dette en ny linje utad fra AHO? Forrige rektor viste seg jo svært forståelsesfull for eksempel til rivningen av Y-blokka?
– Brevet er ikke et forsvar for Y-blokka alene, men et ønske om åpne premisser og en et ønske om å la teamene få en reell mulighet til å studere hvilke muligheter som kan skapes i området. Samtidig er det nok sånn at tidligere rektor Ellefsen og jeg ikke er enige om alt her i verden.
– Er dere redde for å bli oppfattet for å drive med en form for ulydighet ovenfor de som har gitt dere en generøs mulighet til å påvirke regjeringskvartalets fremtid?
– Det er viktig å stille spørsmål. Det har vært en viktig ting å gjøre også på min forrige arbeidsplass og det er en veldig naturlig del av en utviklingsprosess. Noen sivil ulydighet er dette ikke. Her har noen ment at visse premisser er best for prosessen og vi setter noen spørsmålstegn ved akkurat det.
– Forventes det at det nevnte spesialteamet fra AHO holder seg strengt til premissene som er lagt?
– Jeg blander meg ikke inn i hva vårt team driver med, brevet er en ytring fra tre skoler som utdanner fagfolk innenfor feltet. Men jeg vil tro at flere av de syv teamene som kommer med forslag ikke følger premissene 100 prosent.
Lese hele brevet fra AHO, BAS og NTNU om parallelloppdraget, Y-blokka og regjeringskvartalet.
Første Y-blokk-markering
Mandag gikk den første markeringen mot riving av Y-blokka av stabelen, med cirka 300 frammøtte. Blant appellene gikk blant annet Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre, ut med hard kritikk av prosessen rundt regjeringskvartalet. Han mente at det ville være en langt mer bærekraftig strategi å beholde våre beste bygg fra forskjellige tidsepoker heller enn å bygge nye monumentalbygg. Han understreket dessuten at det er vanskelig å godta premisset om riving før man har fått bevist at et nytt bygg løser situasjonen bedre enn det eksisterende.
Blant de andre som bidro til markeringen, var høyblokkbiograf Hugo Lauritz Jensen, som mente Y-blokka var alt for viktig til at «tilfeldig forbipasserende statsråder» kan fjerne den med et pennestrøk. Og Lars Lillo Stenberg konkluderte musikalsk med statementet «Stakkars Oslo».
Flere debattsaker
Arkitekt og tidligere OAF-leder Kathrine Nyhus var denne uka ute med et leserinnlegg i Dagbladet der hun kritiserer det hun mener er åpenbar stråmannsargumentasjon rundt sikkerhet og regjeringskvartalet. Hvis tunellen under Y-blokka utgjør en så stor sprengningsfare, «virker det jo svært alvorlig at Sanner samtidig går god for tanken om å etablere et åpent byrom, tilrettelagt for tusenvis av folk på akkurat den samme plassen», skriver hun i innlegget «Sanner sanerer».
Tom Stalsberg skriver også i Dagbladet under tittelen «Jyn Tyre Synner har lagt hodet på Y-blokka». I et hardtslående, kåserende innlegg skriver han blant annet: «Riv ham ned. Riv byen i filler og la Fabian heise bløtkakesmilet på halv stang. Riv ruskende galt, ja, men den som river er moderne, tenker langsiktig og er en politiker i tida, vi andre river oss i håret. »
Mens fagredaktør Einar Bjarki Malmquist, i en kommentar i Arkitektur N, lanserte teorien om ikke rivningen av Y-blokka skyldes en klassisk kommafeil: Kanskje regjeringen bestemte på et møte at de skulle vente og ikke rive Y-blokka? Fordi kunnskapen om oppgaven og mulighetene ikke var på plass. Det ville jo vært naturlig, det å tenke over mulighetene i stedet for å handle uforstandig raskt og rive selveste Y-blokka. Kanskje ble det bare notert feil i et referat? «Vi venter, ikke riv Yblokka!» ble ved en tastefeil til «Vi venter ikke, riv Y-blokka!» skriver han. Kommentaren er ikke på nett, men kan leses i Arkitektur N, nr 1/2015.
I Dagens Næringsliv forfatter Byantikvarens Morten Stige det kan haller en siste bønn for Y-blokka:
«Håpet er lyseblått og går ut på at den sittende Regjeringen tar en runde til i tenkeboksen for å unngå å bli assosiert med Gerhardsen-regjeringens maktarroganse slik den artet seg i 1960. Det en voksende opinion ber om er ikke mer enn at man i det pågående arbeidet med å utrede regjeringskvartalets muligheter ikke blir avskåret fra å vurdere Y-blokken som en mulig ressurs.» Han minner om hvordan bygninger ofte havner i en historisk blindsone hvor deres kvaliteter nærmest blir usynlige. Og at det nettopp er i disse periodene at viktige bygninger fra forrige generasjon har blitt sanert.