Nyheter

Ukas arkitektnytt oppsamlet

Sjøfronter i øst og i nord, begeistrete amerikanere og dobbel Snøhetta-skryt er noen av ingrediensene i sommerlig nyhetsoppsummering.

Ramberg i Flakstad i Lofoten, en framtidsbygd hvor folk forståelig nok vil bo ved vannkanten. Foto: Wikimedia Commons

– Det er en ganske stor ubalanse mellom beliggenheten til tomtene og der folk vil bo, sier nærings- og utviklingssjef Kurt Atle Hansen i Flakstad kommune til Lofotposten.

 

Han snakker om Ramberg, en av tre tettsteder i Flakstad som er med i prosjektet «Fremtidens bygder», der NAL er en av partnerne. Kommuner skal få hjelp til å «bygge miljøvennlige, tette og stedstilpassete bygdesentra som kan bli forbilder for andre» via prosjektet. Foruten Ramberg er Napp og Fredvang i Flakstad framtidsbygder.

 

Lofotposten melder at arkitekt i NAL, Øystein Bull-Hansen, nylig besøkte Ramberg og ga et entydig råd: Dere bør satse på å få et klart sentrum i bygda. Og sentrum av Ramberg bør være området med dagligvarebutikken og havna.

– Folk vil bo nær levende havnemiljø. Det ønsker vi å legge bedre til rette for i samarbeid med fiskerinæringen, da det vil skape attraktive lokalsamfunn og styrke rekruttering og tilflytting, konkluderer Kurt Atle Hansen, som har nærmere 200 byggeklare tomter i Flakstad, inkludert privateide områder som kan bebygges.

– Vi har tomter nok, men de ligger ikke der markedet ønsker, sukker han.

 

NTNU-studenter vant 

I alt 2000 deltakere fra 79 land deltok i idekonkurransen Communicating FutureBuilt.

Rundt 700 team fra hele verden hadde fem døgn eller 120 timer å fullføre oppgaven på. Det var trondheimduoen, bestående av Amund Mikalsen Rolfsen og Mari Synnøve Opheim Gjertsen, som til slutt gikk til topps i konkurransen.

 

Futurebuilt har samarbeidet med 120 Hours om konkurransen. Temaet var å utvikle nye interaktive måter å kommunisere FutureBuilts 50 klimavennlige forbildeprosjekter på. Startskudd for konkurransen gikk 15. Juni. 

 

Jury besto av:

Tine Hegli (juryleder), Seniorarkitekt, Snøhetta 

Tobias Bæck, Grunlegger Bakken & Bæck, Wake og Orbit

William Kempton, phd-stipendiat ved AHO

Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Pia Bodahl, kommunikasjonsrådgiver FutureBuilt

 

Hamar Arbeiderblad melder at Ola Spangen (35) fra Ådalsbruk kom på tredjeplass i konkurransen. Til daglig er han leder for Asas arkitektur i Oslo.

 

- Jeg har vært litt høy på meg selv de siste dagene, må innrømme det, sier Spangen til HA, som mener det bør føles godt å være tredje best når «mer enn 2000 arkitekthoder» leverer 140 bidrag til en internasjonale arkitekt- og designkonkurranse og man blir tredje best.

Vinnerutkastet i Guggenheims Helsinki-konkurranse. Foto: Moreau Kusunoki Architectes / Guggenheim
Vinnerutkastet i Guggenheims Helsinki-konkurranse. Foto: Moreau Kusunoki Architectes / Guggenheim

Guggenheim-vinneren presentert

Konkurransen om Guggenheim Helsinki skulle vise seg å bli verdens største, med 1715 innleverte forslag. Seks finalister ble annonsert i desember 2014 og denne uka ble vinneren klar: «Art in the City», tegnet av fransk-japanske Moreau Kusunoki Architectes. Museet er beregnet å koste 130 millioner euro og består av 12 000 kvadratmeter gulvflate, hvorav 4000 er utstillingsområde.

 

Juryformann Mark Wigley, professor ved Columbia-universitetet i New York, sa under offentliggjøringen på Palace Hotel i Helsinki at kontroversen rundt konkurransen hadde gjort den bedre: «Arkitektur bør alltid dyrkes fram i debatt. Særlig bør offentlige midler aldri tas for gitt,» sa han, ifølge The New York Times.

 

Kontroversen han sikter til, er den heftige debatten som har gått i Finland siden 2011 om hvor mye det offentlige skal bidra med for å kunne smykke seg med en Guggenheim, og om Helsinki i det hele tatt har behov for enda et museum.

 

Etter løpet av disse årene har Guggenheim-stiftelsen justert sine krav og nå er det opp til lokalmyndighetene å beslutte om vinnerforslaget skal bli bygget. Man har allerede satt i gang en ny undersøkelse for å kvalitetsikre budsjettet.

Hovedkontoret i Depotgata 22 på Lillestrøm. Foto: Snøhetta
Hovedkontoret i Depotgata 22 på Lillestrøm. Foto: Snøhetta

Skryt til Snøhetta I

Felleskjøpets nye hovedkontor i Depotgata 22 på Lillestrøm, D22, har blitt tildelt Skedsmo kommunes byggeskikkpris 2015, melder bygg.no. Prisen skal gå til kvalitetsmessig gode utendørsanlegg, bygningsmiljøer og bygninger som «på en særdeles god måte har bidratt til å høyne kvaliteten av kommunens bygnings- og utemiljø.»

– Vi tegner ikke så mange kontorbygg, og er stolte over å få lage kvalitet som forbedrer hverdagen, sier partner i Snøhetta, Kjetil Thorsen til Byggindustrien.

Knarvik kirke begeistrer. Foto: Hundven-Clements Photography
Knarvik kirke begeistrer. Foto: Hundven-Clements Photography

Kirkeentusiasme blant amerikanerne

NAL har hatt intet mindre enn 100 amerikanere på studiereisebesøk denne helgen, og lørdag kom de til Knarvik for å se Reiulf Ramstad Arkitekters kirkebygg. Kirken ble innviet i november i fjor, og i april ble den kåret til folkets favoritt i den anerkjente arkitektkonkurransen A+ Awards. Amerikanerne er ikke mindre begeistret, viser det seg.

– Dette er den flottaste bygningen me har sett så langt, seier Randi og Gene Ely, som kjem frå San José i California. Det skriver avisa Strilen i sin nettutgave.

De to amerikanerne forteller avisen om en lang og innholdsrik studiereise, og at det likevel var Knarvik kirke som endte opp som favoritt.

Man kan si mye om Tjuvholmen og Fjordbyen, men framtidsrettet er det ikke, mener Halvor Weider Ellefsen ved AHO.
Man kan si mye om Tjuvholmen og Fjordbyen, men framtidsrettet er det ikke, mener Halvor Weider Ellefsen ved AHO.

Havnesalve

– Man kan si mye om Sørenga og Tjuvholmen, men byutviklingsmodellen som lå til grunn for prosjektene var avgrensa til kommersielle hensyn. Tomteprisen til Hav eiendom endte på opp mot en milliard for hvert område. Det krever høy utnyttelse og omsetning på tomtene. Områdene er kommersielt sett vellykkete, men peker ikke framover.

 

Kraftsalven kommer i avisa Dag og Tid og den kommer fra Halvor Weider Ellefsen, arkitekt og lektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han har skrevet om havnefrontutvikling i Oslo i doktorgraden sin og mener en sammenligning med Malmø og prosjektet Bo01 gir interessant funn. Den største forskjellen mellom Fjordbyen Oslo og Bo01 i Malmø har vært at Oslo har blitt styrt som en forretningsidé, mener doktoranden. 


– I Bo01 dyrket man fram ulike boformer og eierforhold med utgangspunkt i en eksperimentell boligutvikling med strenge kvalitetskrav til utføringen. Prosjektet var kommunalt styrt og man dyrket fram en samstemt visjon blant de ulike utviklerne, forteller Ellefsen, og fortsetter:

 

– Bo01 viser hvilket potensial som ligger i offentlig, strategisk eierskap av sentrumsnære tomteområder. Filipstad kunne ha vært en fantastisk sjanse for kommune, utvikler og byggjebransje, her kunne de ha satt agenda for by- og boligutvikling i Norge. Her kunne vi ha fått en ambisiøs konstellasjon av nye boformer, ny byggteknologi og nye prinsipper for bærekraftig byutvikling, sier Ellefsen til avisa. 

Plassen mellom boligområdene og Furuset senter i Oslo har fått nordiske prispenger. Foto: Plan. og bygningsavdelingen, Oslo kommune
Plassen mellom boligområdene og Furuset senter i Oslo har fått nordiske prispenger. Foto: Plan. og bygningsavdelingen, Oslo kommune

To millioner til Trygve Lies plass

Plan- og bygningsetaten melder at den nordiske konkurransen Nordic Built Cities Urban Challenge har tildelt Oslo kommune to millioner kroner. Pengene skal gå til å gjennomføre en konkurranse for å utvikle Trygve Lies plass på Furuset.

– Vi er stolte over å ha vunnet denne prisen, sier byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen. – Nå kan vi starte på en spennende og nødvendig utviklingsprosess av Trygve Lies plass. Det at Oslo kommune har blitt valgt ut i denne konkurransen, viser at den klimavennlige byutviklingen vi ønsker å få til på Furuset har stor gyldighet og overføringsverdi, sier Fredriksen. 

Nordic Built Cities tildeler pris til seks prosjekter i Norden med ulike temaer. Det var i alt 37 prosjekter fra alle nordiske land med i konkurransen. Furuset er Oslo kommunes forbildeområde i FutureBuilt-programmet.

Sørenga sjøbad, slik det så ut like før åpningen 25. juli. Foto: Vibeke Hermanrud/Bjørvika Utvikling
Sørenga sjøbad, slik det så ut like før åpningen 25. juli. Foto: Vibeke Hermanrud/Bjørvika Utvikling

Gedigent sjøbad inviet

I går, 25. juni, åpnet Oslo nyeste urbane sjøbad på enden av Sørenga. Badeværet var ikke optimalt i kveldingen, men små barn testet både vann og kunstig sandstrand, mens Guri Melby, byråd for byutvikling, hoppet ut i det kalde vannet i en badedrakt fra stumfilmens tid. Ut fra oppmøte å dømme, vil sjøbadet bli en suksess og vil være åpent hele døgnet, til glede for både søvnløse og morgenfugler.

 

Store deler av Sørenga er ennå ikke ferdig, så for at folk skal komme seg ut til sjøbadet, er det asfaltert en midlertidig vei mellom halvferdige boligblokker. Selve sjøbadet består av en 5000 tonn med isopor og sement, satt sammen i en tørrdokk i Fredrikstad og slept opp langs fjorden i fjor høst. Vel framme er den blitt bekledd i enorme mange plankemeter med bortimot evigvarende og vedlikeholdsfri Kebony.

 

Nå mangler bare noen uker med sol og hete for å innvie den nye attraksjonen på skikkelig vis, slik tilfellet var i fjor med det mye sjøbadet på langsiden av Sørenga og det tilsvarende på Tjuvholmen.

 

Skryt til Snøhetta II

Danske Politiken skryter uhemmet av Snøhettas utstilling på Dansk Arkitektur Center, som åpnet 19. juni. Arkitekturredaktør Karsten Ifversen gir dem en sekser på terningen – det vil si, Politiken bruker røde hjerter –  og skriver:

 

«En god utstilling om et arkitektkontor viser ikke bare en bunke av modeller og fotografier. Den forsøker å komme helt inn i virksomhetens dna. Vi vil vite, hvordan man arbeider, hvordan man når frem til resultatene og hva tanken er bak måten man arbeider på. Og det gir jo seg selv at det er langt mer interessant å se en utstilling med en «vildt modig tegnestue» som lager virkelig beundrede bygninger, enn med en ren «rugbrødstegnestue» som tegner hva som helst for å holde seg i aktivitet.»

 

Deretter går Ifversen i gang med å rose Snøhetta for deres aversjon mot rugbrød og for en fremragende installert utstilling. Han beskriver den som en oppdagelsesferd som aldri virker overfylt og som har en perfekt koreografi. Man forlater utstillingen med en forståelse for at «lek og alvor har det best i hverandres selskap». Utstillingen er åpen til 27. september.