Arkitektnytt

Bare 71 prosent av NALs medlemsmasse har så langt svart på forbundets spørsmål om å få lov til å legge ut opplysninger om dem på nettet, og klargjort betingelsene. Det gjør at den siste håndboka fra 2003 stadig er et uunnværlig hjelpemiddel for den som søker kunnskap om medlemsmassen. Den er langt mer fullstendig enn det søkbare registret og har andre nyttige opplysninger som kan oppveie ulempene ved foreldelsen.

Offentlige «firma»
På det gamle innmeldingsskjemaet var det en rubrikk for offentlig ansatte hvor de skulle oppgi tittel eller stilling. Nå krysser alle medlemmer av for om de er ansatt eller har egenpraksis, og oppgir så «firma». En som arbeider i Fredrikstad kommune, fører opp Fredrikstad kommune som sitt «firma».

Rubrikken brukes for alle arbeidssteder, og gjør slik ingen forskjell mellom arkitekter, men det er jo en vesentlig forskjell på å arbeide ved et privat kontor og å arbeide i det offentlige, både når det gjelder bedriftsøkonomiske hensyn og arbeidsoppgaver, noe stillingstitler bidrar til å klargjøre. Skjemaet har imidlertid en åpen rubrikk for kommentarer, hvor stilling eller tittel i det offentlige selvfølgelig kan oppgis. Videre får nye medlemmer tilsendt et korrigeringsskjema, hvor det spørres etter stillingstittel, noe som viser at NAL har interesse av å vite hva offentlig ansatte gjør – i andre runde.

Usynliggjøring av offentlig ansatte
Databasen er bygd opp slik at man kan søke på arkitekter, arkitektkontor og studenter. Hvis man søker på et arkitektkontor, får man opp navnene på alle medlemmer som arbeider på kontoret, og om de er eiere eller ansatte – et uttrykk for at eiendomsforhold er viktige å få fram.

Imidlertid kan man ikke søke på et offentlig «firma», for å få vite hvilke medlemmer som eventuelt er ansatt der, til tross for at de ved innmelding i NAL har ført opp arbeidsstedet under «firma», og til tross for at registret er åpent søkbart, og slik er ment å angå offentligheten, som arkitektene i det offentlige direkte tilhører.

Medlemmene reserverer seg
At det åpent søkbare registret har en innebygd skjevhet som gjør offentlig ansatte til annenrangs medlemmer, kan rettes på ved at man endrer eller bygger ut systemet, noe som er en praktisk, økonomisk og administrativ utfordring.

Det er mindre man kan gjøre med den begrensningen som ligger i at mange av NAL-medlemmene reserverer seg mot at opplysninger om dem blir lagt ut på nettet. Datatilsynet krever at NAL først må innhente hvert enkelt medlems tillatelse. Medlemshåndboka ble produsert med myndighetenes tillatelse, selv om retten til å reservere seg gjaldt også den, noe enkelte medlemmer benyttet seg av.

Administrasjonssekretær Ragnhild Ølstad kan gi ferske tall for NALs nettregister. I begynnelsen av mars 2006 hadde 2307 av 3247 medlemmer gitt tilbakemelding. Av disse tillot 1371 fullstendig publisering, 749 ville skjerme privatadressen, åtte kontoradressen, mens 179 reserverte seg mot enhver publisering.

Blant studentmedlemmene har 480 av 681 gitt svar. Av disse tillot 231 fullstendig oppføring, mens 140 ville at privatadresse ikke skulle oppgis, tre at bare privatadresse skulle oppgis, og hele 106 reserverte seg mot enhver oppføring, drøyt 22 prosent av alle som har svart.

Savn av håndboka
Ifølge Ragnhild Ølstad har det ikke kommet noen skriftlig klage på det nye systemet, men enkelte medlemmer har sagt at de savner medlemshåndboka, som de nå ikke har fått på snart tre år. Enkelte eldre som ikke har lært seg å bruke data, har liten nytte av det nye systemet. Andre medlemmer bruker systemet, men gir uttrykk for at det er tungvint og ikke gir den samme oversikt som håndbøkene. Med håndboka kan man bla seg gjennom medlemmene innenfor de ulike distrikter.

– Hva vil det koste å produsere ei medlemshåndbok på nytt?
– Det avhenger av mange forhold, svarer Ølstad. – Den gamle boka kostet NAL drøyt 300 000, men prisen på en ny publikasjon vil avhenge av hva som puttes inn, omfanget av annonser og layout. Ved en eventuell ny utgivelse er det kanskje rimelig samtidig å gi den en ny utforming. Det er opp til NALs politiske ledelse å bestemme, både om boka skal utgis, og hvordan den skal utformes.

Hun føyer til at landsstyrets vedtak i 2004 åpner for at håndboka kan trykkes i ny utgave hvis behovet skulle være til stede.

NALs nye direktør, Liv Kari Skudal Hansteen, sier at det er viktig å lytte til signalene fra medlemmene. Hun vil ta saken opp med landsstyret.

– Jeg har tro på at håndboka kan være et godt supplement til medlemsregistret på nett, siden dette ikke er helt komplett. Det er mulig å gjøre mer ut av håndboka, både layoutmessig og innholdsmessig. Jeg ser den som en fin mulighet til å få synliggjort og markedsført våre medlemmer og deres kompetanse over hele landet.