Arkitektnytt

Arkitektnytt skrev nylig om Vardehaugen arkitektkontor som opplevde at rådmannen i Sandefjord stoppet hytteprosjektet deres med begrunnelse i plan- og bygningslovens skjønnhetsparagraf.

Vardehaugen er kritiske til at paragrafen kan benyttes uten «faglig argumentasjon». De foreslår et arkitekturråd, eventuelt en veileder i regi av NAL, for å forankre kommunenes benyttelse av paragrafen i faglige vurderinger.

Presidenten i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Gisle Løkken, er bare delvis enig.

Arkitektene overprøves

Løkken er motstander av paragrafen slik den er formulert i dag, sier han til Arkitektnytt.

– Se for deg hvordan en byggesøknad fungerer i dag. Arkitektene har ansvarsrett for arkitekturprosjektering, slik alle fagområder må belegges med rett kompetanse, men det er kun arkitekten som overprøves av kommunen på sitt fagområde. Det er ingen som går inn og etterregner det konsulenten for bærende konstruksjoner har kommet fram til.

Presidenten mener at arkitektene overprøves av saksbehandlere som ofte ikke har nødvendig kompetanse på feltet.

– Det er uheldig, sagt litt pent.

I motsetning til Vardehaugen, som er tilhengere av skjønnhetsparagrafen, mener Løkken at den per i dag ikke fungerer fordi den er upresis og forvaltes uten fagkunnskap.

Feil i regnestykket

Han minner om at det også i teknisk forskrift (TEK17) er krav til estetikken i et prosjekt, og det ender i samme type problemer når kravene skal etterprøves.

– Kvantitative og kvalitative størrelser blandes sammen. Det blir som å regne på epler og pærer i samme regnestykke. Det gir litt rare vurderinger.

Kommunene står fritt til å bruke paragrafen etter skjønn, og det gjør de, ifølge Løkken. Han mener paragrafen har blitt en slags nødknapp for å stoppe prosjekter man ikke liker, gjerne med svært varierende begrunnelser fra kommune til kommune.

– Det er nok det Vardehaugen har vært utsatt for.

Krever større ansvar

NALs svar på utfordringen er å fokusere på en styrking av ansvarsretten.

– Vi mener veldig sterkt at fem års utdanning i å tegne og definere arkitektur er en kompetanse arkitekten må ta ansvar for, men det ansvaret blir vi fratatt i byggesakene, sier Løkken.

Han mener det er essensielt at ansvaret tas av fagfolk med rett kompetanse.  

– Derfor trengs det ikke veiledere. En saksbehandler som ikke har femårig arkitektudanning, kan ikke bli arkitekt med et helgekurs, for å sette det på spissen.

Skeptisk til veileder

Løkken er allikevel positiv til arkitekturråd for by- og samfunnsutvikling. Her handler det ikke bare om fag, men også politiske spørsmål, forklarer han.

Mange arkitekter mener, ifølge Løkken, at skjønnhetsparagrafen er viktig fordi «det er det vi har»:

– Men man kan ikke lene seg på en råtten stamme fordi «den er det vi har», sier han.

I høstens høring om plan- og bygningsloven har NAL svart at hele paragrafen må gjennomgås og revideres.

– Det er et konstruktivt arbeid som vi gjerne deltar i, sier Løkken.  

Forutsigbarhet i Bergen

Maria Molden, byarkitekt i Bergen og leder av landets eneste fagetat for arkitektur, sier om skjønnhetsparagrafen:

– Vi jobber med å skape større forutsigbarhet i vurderingen av estetikk i plan og byggesakene ved å forklare hva kommunen mener med kvalitet.

Dokumentet Arkitektur- og byformingsstrategien for Bergen, som går under kortnavnet Arkitektur+, er deres viktigste verktøy i dette arbeidet, forteller hun. Fordi det står henvist til strategien i kommuneplanen, skal alt som bygges i Bergen forholde seg til den.

Med strategien ønsker etaten hun leder å gjøre både arkitekter og andre mer oppmerksomme på omgivelsene og samspillet som arkitekturen skal være en del av. For arkitektene handler det ofte om å beskrive tydeligere hvordan prosjektet bidrar i konteksten, forklarer Molden.

– Vårt handlingsrom

– Skjønnhetsparagrafen er vårt handlingsrom og mulighet til å hjemle god arkitektur. Men paragrafen er gjerne litt vanskelig å bruke, og ofte brukes den litt tilfeldig.

Byarkitektens strategi er derfor å bøte på utfordringene ved å gi et tydeligere og mer forutsigbart grunnlag for hvordan kommunen utøver retten til skjønnsutøvelse. Til det har de Arkitektur+ med råd og veiledninger, forklarer hun.

Arkitekturråd, så klart

I motsetning til NALs president, er Molden positiv til et arkitekturråd som bidrar når kommunen benytter seg av skjønnhetsparagrafen.

– Paragrafen gir en enorm mulighet for bedre arkitektur. Men det kreves en faglig kompetanse i kommunene og en offentlig debatt.

Hun mener at kunnskapen om arkitektfaget generelt er svak, og tror det fører til at man ofte hopper bukk over hele paragrafen.

– Det er klart, skal du utøve skjønn om arkitektur, så må du ha en faglig bakgrunn eller i hvert fall en tydelighet på hva du vurderer dette utifra.

Vekk fra person og verk

Molden mener også at NAL kan bidra med en veileder i bruk av paragrafen. Det handler om å øke bevisstheten og tydeligheten på hva man forventer av det som bygges, mener hun.

– Hvis NAL skal bidra, er det viktig å vise hvordan skjønnsutøvelsen kan brukes for å styrke utviklingen av kommunen.

Molden foreslår Arkitektur+ som utgangspunkt for arbeidet med en veileder fordi den kobler kommunens samfunnsmål til arkitektur.

– Arkitektur handler ikke bare om hvordan ting ser ut. Det er et stort felt som handler om å skape bedre steder og bidra til å løse mange av de utfordringer vi har i samfunnet i dag.

Byarkitekten mener NAL tradisjonelt har lagt vekt på å fortelle om arkitektene og verkene deres.

– Nå bør man kanskje fokusere mer på hva arkitekturfaget kan bidra med. Det tenker jeg blir viktig fremover, sier hun.