Nyheter
Uavklart energimerking i Norge
Foreløpig er det ikke vedtatt hvordan energimerking av bygninger skal være i Norge. Tidlig i juni sendte Olje- og energidepartementet ut et høringsnotat kalt Utkast til endringer i energiloven (Energitilstander i bygninger). Høringsfristen er satt til 14. september.
5. september 2007
Fra pkt 4.3 Energimerket i nevnte notat framgår det at: «Departementet legger opp til å legge beregnet netto energibehov til grunn for byggets energitilstand. Dette er det samme som benyttes i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.»
Utgangspunktet er den energi som trengs for å holde en ønsket standard temperatur og komfort i en bygning. De nye kravene i teknisk forskrift ble for øvrig gjengitt i Arkitektnytt 02/07.
– Det vi vil måle er altså ikke vektet tilført energi og ei heller brutto tilført energi. Noe forenklet kan man si at netto er det som blir igjen av tilført energi, når vi trekker fra tap i selve energisystemet i den aktuelle bygning, sier seksjonssjef Birger Bergersen i NVE.
Det er NVE som vil utarbeide retningslinjene for energimerkingen etter at loven eventuelt blir vedtatt.
I Norge har tidligere en stor del av diskusjonen om energimerkning vært knyttet til hvordan man skal «vekte» (hvilke faktor man skal multiplisere med) ulike former for tilført energi. For eksempel foreslår SINTEF/ECON at elektrisitet skal ha faktor 1,0, altså langt lavere enn Danmarks 2,5.
Likeens er det norske forslaget at gass skal vektes med 0,65 og ved/biobrensel med 0,25–0,35.
Fjernvarme kommer ut med 0,5–0,6, litt avhengig av kilden. For alle disse energikildene vil tilsvarende tall være 1,0 i Danmark. Olje/parafin er derimot vektet likt i begge land med 1,0.
Forsker Stein Helge Stokka ved SINTEF er en av de sentrale personene i Norge i denne debatten. På spørsmål om hvorfor elektrisitet i Norge, som i all hovedsak er basert på vannkraft, er foreslått vektet høyere enn gass, sier han:
– Forklaringen er at det er tatt utgangspunkt i elektrisitet produsert fra et ikke-renset gasskraftverk, og at dette vil skape en større forurensing enn en direkte forbrenning av gass.
Utgangspunktet er den energi som trengs for å holde en ønsket standard temperatur og komfort i en bygning. De nye kravene i teknisk forskrift ble for øvrig gjengitt i Arkitektnytt 02/07.
– Det vi vil måle er altså ikke vektet tilført energi og ei heller brutto tilført energi. Noe forenklet kan man si at netto er det som blir igjen av tilført energi, når vi trekker fra tap i selve energisystemet i den aktuelle bygning, sier seksjonssjef Birger Bergersen i NVE.
Det er NVE som vil utarbeide retningslinjene for energimerkingen etter at loven eventuelt blir vedtatt.
I Norge har tidligere en stor del av diskusjonen om energimerkning vært knyttet til hvordan man skal «vekte» (hvilke faktor man skal multiplisere med) ulike former for tilført energi. For eksempel foreslår SINTEF/ECON at elektrisitet skal ha faktor 1,0, altså langt lavere enn Danmarks 2,5.
Likeens er det norske forslaget at gass skal vektes med 0,65 og ved/biobrensel med 0,25–0,35.
Fjernvarme kommer ut med 0,5–0,6, litt avhengig av kilden. For alle disse energikildene vil tilsvarende tall være 1,0 i Danmark. Olje/parafin er derimot vektet likt i begge land med 1,0.
Forsker Stein Helge Stokka ved SINTEF er en av de sentrale personene i Norge i denne debatten. På spørsmål om hvorfor elektrisitet i Norge, som i all hovedsak er basert på vannkraft, er foreslått vektet høyere enn gass, sier han:
– Forklaringen er at det er tatt utgangspunkt i elektrisitet produsert fra et ikke-renset gasskraftverk, og at dette vil skape en større forurensing enn en direkte forbrenning av gass.
Norske myndigheters energipolitikk for boliger vektlegger varmegjenvinning fra mekaniske ventilasjonsanlegg, såkalt balansert ventilasjon. Bildet viser produksjon av slike anlegg for småhus og leiligheter ved Flexit-fabrikken i Østfold. Foto: Odd Iglebæk.