Nyheter
Uaktsomt drap på byggeplassen
To av de tiltalte etter arbeidsulykken på Kampen skole i oktober 2002 er dømt for uaktsomt drap. Arkitekten bak ombyggingsprosjektet er frikjent.
15. mars 2005
Fjerde etasje i en av bygningene på Kampen skole skulle gjøres om til forsamlingssal. Da måtte en fjerne det som var av vegger, både bærende og ikke-bærende. Ulykken skjedde 7. oktober 2002 da etasjeskillet mellom 4. etasje og loftet falt ned over to rivninsgsarbeidere, som døde av skadene.
Etter straffeloven § 239
Formannen for rivearbeiderne i det innleide rivningsfirmaet, engasjert av generalentreprenøren, ble tiltalt etter straffeloven § 239 – 2. straffealternativ – «for, under særdeles skjerpende omstendigheter, ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død», samt arbeidsmiljøloven § 86, 1. ledd, som gjelder ivaretakelse av sikkerhet og helse under planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver.
Vedkommende ble av retten holdt ansvarlig for å ha unnlatt å stanse rivingen av en vegg som han selv hadde markert med blått for riving, inntil nødvendige tiltak var iverksatt for å hindre sammenrasing av taket.
Retten fant at særdeles skjerpende omstendigheter ikke forelå, men kjente den tiltalte skyldig etter paragrafens 1. straffealternativ, «for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død», og for brudd på arbeidsmiljøloven.
Straffepåstanden var et halvt års fengsel, men retten mente det var passende med betinget fengsel i 120 dager og med ei prøvetid på to år.
Ytterligere fem personer, herunder også arkitekten, var tiltalt etter straffeloven § 239, 1. straffealternativ. Bare én av disse ble kjent skyldig. Det var byggelederen for generalentreprenøren, med ansvar for alle som arbeidet på byggeplassen og deres trygghet. Han visste at en farlig situasjon i tilknytning til rivningsarbeidet var blitt avdekket, og at flere var i arbeid både over og under etasjeskillet. Alle alarmklokker skulle ha gått, mente retten, som kjente byggelederen skyldig i uaktsomt drap.
Straffepåstanden var fengsel i 120 dager, men retten landet på at betinget fengsel i 90 dager var passelig, med ei prøvetid på to år. Ingen av de to dømte er tidligere straffet.
Arkitekten, byggherrekoordinatoren og det rådgivende ingeniørfirmas representant ble frikjent. De visste ikke nok om situasjonen til at man kunne forvente at de grep inn, mente retten. En formann i generalentreprenørfirmaet ble også frikjent, da han var underordnet byggelederen og ikke kunne lastes som denne.
Etter arbeidsmiljøloven § 85
Fire foretak var tiltalt etter arbeidsmiljøloven § 85, 1. ledd, «for forsettlig eller uaktsomt å ha overtrådt bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av arbeidsmiljøloven under skjerpende omstendigheter, idet det særlig legges vekt på at overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv og hele».
Tiltalen var utferdiget i åtte punkter med diverse henvisninger. Ett av punktene ble trukket av aktor under rettsforhandlingene.
De tiltalte var byggherren, nærmere bestemt Oslo kommune, byggherrens prosjektlederfirma, generalentreprenøren og generalentreprenørens rivningsfirma.
Oslo kommune ble frifunnet på fire av seks tiltalepunkter. Retten mente at kommunen hadde gjort et grundig forberedelsesarbeid, og vært nøye med organiseringen av prosjektet, og vanskelig kunne kritiseres for gjennomføringen. Kommunen ble likevel gjort ansvarlig for byggherrekoordinatorens manglende oppfølging. Straffepåstanden var ei bot på to millioner kroner, men retten kom til at et mindre beløp, kr. 100 000, var passende.
Byggherrens prosjektlederfirma ble frikjent.
Generalentreprenøren ble frifunnet på ett punkt, men retten fant likefullt at firmaet «må ta hovudansvaret for ulykka, også det strafferettslege». (Byggelederen til generalentreprenøren ble, som referert, dømt skyldig i uaktsomt drap.)
Straffepåstanden for firmaet var ei bot på kr. 200 000. Retten hevet beløpet til kr. 500 000. I tillegg ble firmaet idømt saksomkostninger på kr. 300 000.
Generalentreprenørens rivingsfirma hadde ikke selv godkjenning i noen riveklasse, og generalentreprenøren beholdt dermed det formelle ansvaret og det vesentlige reelle ansvaret for rivingsprosessen, ifølge retten. Likevel hadde rivningsfirmaet et ansvar som arbeidsgiver for egne ansatte. Retten kritiserer firmaet for manglende organisering og planlegging av rivningsprosessen. (Rivningsfirmaets arbeidsformann ble, som referert, kjent skyldig i uaktsomt drap.)
Straffepåstanden for rivningsfirmaet var ei bot på kr. 100 000. Retten fant at kr. 150 000 var passende. I tillegg kom saksomkostninger på kr. 50 000. Til sammen ble altså generalentreprenøren og dets rivningsfirma ilagt bøter og saksomkostninger til én million kroner.
Helse, miljø og sikkerhet
Et sentralt punkt under rettsforhandlingene var hva som skal inngå i en HMS-plan etter byggherreforskriften – hvor HMS står for helse, miljø og sikkerhet.
Ifølge Direktoratet for arbeidstilsynet tilfredsstilte ikke HMS-planen for Kampen skole forskriftens krav. Den hadde ingen tiltak eller punkter som var spesifikke for akkurat denne skolen. Den syntes utformet for ombygging av skoler i sin alminnelighet. Planen var ikke etter loven, men samtidig var det ingen som kunne legge fram noen annen HMS-plan fra samme tid med større detaljeringsgrad, som oppfylte arbeidstilsynets krav til en lovlig plan.
Retten fant derfor at HMS-planen for Kampen skole «var i samsvar med det som var vanleg praksis i bransjen elles», og uttrykker forståelse for at en HMS-plan ikke kan være for vidtfavnende, og at ingen kan forutse alle mulige problemer på forhånd. «Dersom styresmaktene meiner ein skal stille andre krav til slike planer enn det som har vore praktisert, bør dette gjerast på annan måte enn gjennom ein straffedom. Domstolane bør vise atterhald med å regulere dette i domspremissar, og serleg knytt til ei sak med eit slik tragisk utfall som denne,» heter det.
Dette synes da å være en sak å gå videre med for myndigheter og BA-bransje. Hva skal samfunnet med en byggherreforskrift for helse, miljø og sikkerhet som ikke følges opp, eller har juridisk betydning?
Rettssaken startet opp 4. januar 2005 i Oslo tingrett, og rettsforhandlingene pågikk over femten rettsdager. En sivilarkitekt MNAL og en tømrermester/takstmann var meddommere. 16 vitner forklarte seg i tillegg til de tiltalte og foretakenes representanter. Fristen for å anke dommene er 25. mars.
Etter straffeloven § 239
Formannen for rivearbeiderne i det innleide rivningsfirmaet, engasjert av generalentreprenøren, ble tiltalt etter straffeloven § 239 – 2. straffealternativ – «for, under særdeles skjerpende omstendigheter, ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død», samt arbeidsmiljøloven § 86, 1. ledd, som gjelder ivaretakelse av sikkerhet og helse under planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver.
Vedkommende ble av retten holdt ansvarlig for å ha unnlatt å stanse rivingen av en vegg som han selv hadde markert med blått for riving, inntil nødvendige tiltak var iverksatt for å hindre sammenrasing av taket.
Retten fant at særdeles skjerpende omstendigheter ikke forelå, men kjente den tiltalte skyldig etter paragrafens 1. straffealternativ, «for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død», og for brudd på arbeidsmiljøloven.
Straffepåstanden var et halvt års fengsel, men retten mente det var passende med betinget fengsel i 120 dager og med ei prøvetid på to år.
Ytterligere fem personer, herunder også arkitekten, var tiltalt etter straffeloven § 239, 1. straffealternativ. Bare én av disse ble kjent skyldig. Det var byggelederen for generalentreprenøren, med ansvar for alle som arbeidet på byggeplassen og deres trygghet. Han visste at en farlig situasjon i tilknytning til rivningsarbeidet var blitt avdekket, og at flere var i arbeid både over og under etasjeskillet. Alle alarmklokker skulle ha gått, mente retten, som kjente byggelederen skyldig i uaktsomt drap.
Straffepåstanden var fengsel i 120 dager, men retten landet på at betinget fengsel i 90 dager var passelig, med ei prøvetid på to år. Ingen av de to dømte er tidligere straffet.
Arkitekten, byggherrekoordinatoren og det rådgivende ingeniørfirmas representant ble frikjent. De visste ikke nok om situasjonen til at man kunne forvente at de grep inn, mente retten. En formann i generalentreprenørfirmaet ble også frikjent, da han var underordnet byggelederen og ikke kunne lastes som denne.
Etter arbeidsmiljøloven § 85
Fire foretak var tiltalt etter arbeidsmiljøloven § 85, 1. ledd, «for forsettlig eller uaktsomt å ha overtrådt bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av arbeidsmiljøloven under skjerpende omstendigheter, idet det særlig legges vekt på at overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv og hele».
Tiltalen var utferdiget i åtte punkter med diverse henvisninger. Ett av punktene ble trukket av aktor under rettsforhandlingene.
De tiltalte var byggherren, nærmere bestemt Oslo kommune, byggherrens prosjektlederfirma, generalentreprenøren og generalentreprenørens rivningsfirma.
Oslo kommune ble frifunnet på fire av seks tiltalepunkter. Retten mente at kommunen hadde gjort et grundig forberedelsesarbeid, og vært nøye med organiseringen av prosjektet, og vanskelig kunne kritiseres for gjennomføringen. Kommunen ble likevel gjort ansvarlig for byggherrekoordinatorens manglende oppfølging. Straffepåstanden var ei bot på to millioner kroner, men retten kom til at et mindre beløp, kr. 100 000, var passende.
Byggherrens prosjektlederfirma ble frikjent.
Generalentreprenøren ble frifunnet på ett punkt, men retten fant likefullt at firmaet «må ta hovudansvaret for ulykka, også det strafferettslege». (Byggelederen til generalentreprenøren ble, som referert, dømt skyldig i uaktsomt drap.)
Straffepåstanden for firmaet var ei bot på kr. 200 000. Retten hevet beløpet til kr. 500 000. I tillegg ble firmaet idømt saksomkostninger på kr. 300 000.
Generalentreprenørens rivingsfirma hadde ikke selv godkjenning i noen riveklasse, og generalentreprenøren beholdt dermed det formelle ansvaret og det vesentlige reelle ansvaret for rivingsprosessen, ifølge retten. Likevel hadde rivningsfirmaet et ansvar som arbeidsgiver for egne ansatte. Retten kritiserer firmaet for manglende organisering og planlegging av rivningsprosessen. (Rivningsfirmaets arbeidsformann ble, som referert, kjent skyldig i uaktsomt drap.)
Straffepåstanden for rivningsfirmaet var ei bot på kr. 100 000. Retten fant at kr. 150 000 var passende. I tillegg kom saksomkostninger på kr. 50 000. Til sammen ble altså generalentreprenøren og dets rivningsfirma ilagt bøter og saksomkostninger til én million kroner.
Helse, miljø og sikkerhet
Et sentralt punkt under rettsforhandlingene var hva som skal inngå i en HMS-plan etter byggherreforskriften – hvor HMS står for helse, miljø og sikkerhet.
Ifølge Direktoratet for arbeidstilsynet tilfredsstilte ikke HMS-planen for Kampen skole forskriftens krav. Den hadde ingen tiltak eller punkter som var spesifikke for akkurat denne skolen. Den syntes utformet for ombygging av skoler i sin alminnelighet. Planen var ikke etter loven, men samtidig var det ingen som kunne legge fram noen annen HMS-plan fra samme tid med større detaljeringsgrad, som oppfylte arbeidstilsynets krav til en lovlig plan.
Retten fant derfor at HMS-planen for Kampen skole «var i samsvar med det som var vanleg praksis i bransjen elles», og uttrykker forståelse for at en HMS-plan ikke kan være for vidtfavnende, og at ingen kan forutse alle mulige problemer på forhånd. «Dersom styresmaktene meiner ein skal stille andre krav til slike planer enn det som har vore praktisert, bør dette gjerast på annan måte enn gjennom ein straffedom. Domstolane bør vise atterhald med å regulere dette i domspremissar, og serleg knytt til ei sak med eit slik tragisk utfall som denne,» heter det.
Dette synes da å være en sak å gå videre med for myndigheter og BA-bransje. Hva skal samfunnet med en byggherreforskrift for helse, miljø og sikkerhet som ikke følges opp, eller har juridisk betydning?
Rettssaken startet opp 4. januar 2005 i Oslo tingrett, og rettsforhandlingene pågikk over femten rettsdager. En sivilarkitekt MNAL og en tømrermester/takstmann var meddommere. 16 vitner forklarte seg i tillegg til de tiltalte og foretakenes representanter. Fristen for å anke dommene er 25. mars.