Arkitektnytt

Finstad og Moneta er henholdsvis kommunikasjonssjef og fagsjef i NAL, og relativt nyansatte. De kom inn i en organisasjon som er på trappene til en ny strategiprosess, initiert av NALs styre. De er nye tilskudd i en ledergruppe som har hatt store utskiftninger i 2016. Først med avgangen til tidligere fagsjef  Tor Inge Hjemdal, deretter kommunikasjonssjef Karenina Kriszat. Og sist med avgangen til administrerende direktør Pål Stephensen 1. oktober, etter at han og styret konstaterte at de hadde ulikt syn på veien videre.
 

Vi satte oss ned med Finstad og Moneta og fant fort ut at de var rimelig enige om hvordan NAL best kommuniserer faget ut, til bransjen, til offentligheten og til politikerne på en gang.
 

Relevans i offentligheten

Vibeke Wessel Finstad: – Det er viktig å samle budskapet, helt uavhengig av hva man skal kommunisere, om det er forskning, fag, ulike profesjoner eller holdningsskapende budskap. Den arkitektkompetansen og erfaringen Moneta har, og den erfaringen jeg har med kommunikasjon, pr, markedsføring og
myndighetskontakt, er en god kombinasjon.
 

Camilla Moneta: – Vi bør nok i enda større grad løfte faget ut av våre faglige sirkler og gjøre oss mer relevante i offentligheten. Det blir for mye intern diskusjon for arkitektens skyld, og vi blir nok ikke oppfattet som så hekta på resten av samfunnet. Det skulle jeg ønske vi var i større grad.
 

Arkitektnytt: – Ser dere for dere noen saker som kan tenkes å bli viktige det neste året?

Moneta: – Regjeringskvartalet blir det nok en del blest om. Generelt virker det som om kvalitetsbegrepet er noe mange ønsker å snakke om. Vi er nok litt famlende foreløpig, ikke bare vi i NAL, men dette kommer til å bli en viktig diskusjon. Ikke minst knyttet opp mot de mange store boligprosjektene som kommer.
 

Finstad: – Det er alltid vanskelig å forutsi hva som dukker opp av mediesaker, men NAL og arkitektene kan bli litt bedre på å være tydelige og tilgjengelige i kommunikasjonen sin. Gjennom det arbeidet vi legger ned nå framover, skal vi komme ut i den andre enden og være tydeligere overfor medlemmer, og tydeligere overfor medier og myndigheter.
 

– Har du noen kommunikasjonsfaglige triks på veien, Finstad?

– Det er noe med å holde det enkelt. Det finnes veldig mange synonymer, man kan sette i gang ganske lange og store utlegninger, men det handler om å gjøre det tydelig, det vi driver med.
 

– Er du innstilt på å få til det, Moneta?

– Ja, jeg er enig i at vi må holde det enkelt, samtidig som jeg vet at arkitektene er en gjeng som er ganske intellektuelt basert og som ønsker å gå i dybden, få bredde og ha mange ulike synspunkter. Det er en balansegang mellom å være bred nok og å være interessant nok.
 

Arkitektur appellerer

Finstad: – Vi må ikke glemme at arkitekturen har en vanvittig stor appell. Ikke bare visuelt, men som en pådriver for endring. Det handler om å visualisere hvordan framtiden ser ut, hvordan vi skal leve. Samtidig som det er viktig å opprettholde den faglige diskusjonen, gå i dybden og ha tid til å utrede, handler det om å ha tydelige budskap overfor tydelige målgrupper.
 

–Hvilken erfaring har dere med politikere som blir stilt overfor tunge, faglige diskusjoner?

Finstad: – Når vi skal kommunisere overfor politikere, må vi følge rutiner for hvordan man gjør henvendelser, hva man skal levere, og når, høringsfrister og så videre. Man må jobbe
med de faglige vinklingene og de politiske, lange prosessene. Men igjen, man må også klare å trekke ut essensen for å forsterke budskapet. Det handler faktisk om dramaturgi, også i politikken.
 

– Som Snøhettas prosjektleder for Powerhouse Kjørbo, må du sies å ha lyktes med å formidle et teknisk og komplisert budskap, Moneta. Hva var hemmeligheten?
 

Moneta: – Det var et veldig teknisk anlegg, og jeg forklarte det utfra hvordan jeg forstår det selv. Det vil si en ganske begrenset teknisk innsikt. Jeg tenker at når man snakker om ting som er komplekse, må man gå ut fra at tilhøreren kanskje ikke er så inni det. Det å være fagperson og vite når man skal bruke fagord, og når man ikke skal gjøre det, er ikke så lett alltid. Men vi arkitekter har en fordel som ikke ingeniører har – sanselighet og formgivning er lettere å snakke om enn tekniske detaljer.

 

Forpliktet til tydelighet

– Når man har vært lenge i et fagmiljø, blir man mindre og mindre bevisst på hvor mye fagterminologi man bruker. Men du Finstad, er jo ny og kan ennå klare deg. Tar du notater?
 

– Ja, jeg noterer hele tiden. NAL er forpliktet til  å være tydelig når det gjelder terminologi og begrepsbruk, og kanskje bør vi ha en tydeligere formening om hvordan vi bruker de ulike kanalene for kommunikasjon i ulike situasjoner.
  

– Ligger det noe i å prøve å forklare folk hva arkitektur egentlig er, en helt enkel og nedstrippet kommunikasjon på det?

Moneta: – Av og til havner vi i stygt-og- pent-diskusjoner hvor fagmennesker og allmenhet ikke alltid møtes på så gode måter. Vi har jo en bakgrunn for å forstå og analysere ting som faktisk er komplekse. Så vi må lære oss å kommunisere hvorfor vi setter noen kvaliteter høyere enn andre, og hvorfor noen ting blir styrende.
 

Finstad: – Man kan angripe faget fra ulike vinkler og få fram noen gode bevis på hva arkitekten er, for andre enn arkitektene selv. Det har vi snakket en del om. Hva slags merverdi bringer arkitektene til folket? Hvilke leveranser kan jeg som beboer eller som forretningseier eller gjennomreisende oppleve? Det er viktige spørsmål å stille for NAL. Vi må kunne ha en debatt og en dialog på mange ulike nivåer.

Moneta: – Arkitektrollen er allsidig, og det bidrar også til at vi ikke alltid står så tydelig fram som faggruppe. Noen arkitekter er ekstremt sosialt engasjerte, mens noen er veldig introverte og blir veldig «arkitekt-arkitekter». Andre igjen er mye ute og snakker om store boligprosjekter.
 

Finstad: – Men kan man si at en faggruppe er på én måte? Kan arkitektur virkelig kun defineres på én måte?
 

Moneta: – Nei, og da må vi ha klart for oss hva som er riktig essens å kommunisere i den enkelte situasjonen. Vi har en lang utdannelse, og det er ikke alt vi kan overføre direkte til allmenheten, akkurat som en lege ikke kan fortelle en pasient om hele sin bakgrunnskunnskap. Men vi kan sette en diagnose og forklare den godt. Det handler om å jobbe med respekten for faget i offentligheten, men ikke alltid forvente at publikum skal være enig eller forstå alle aspektene hele tiden.
 

– Så hva blir planen når dere møter politikere som tror at det eneste arkitekter gjør, er å tegne signalbygg?

Finstad: – Det handler om å drive den tydelige myndighetskontakten. Da må NAL velge seg noen få saker, og i det ligger det at man også må velge noe bort. For politiske prosesser tar tid, og det er veldig viktig at NAL jobber for de politiske rammevilkårene og sørger for at faget får de beste forutsetningene.

 

Kjennskap er vennskap

– Hvordan skal dere jobbe med grunnstrukturen i organisasjonen, lokalforeningene? De har jo ofte lokal myndighetskontakt og er tettere på politikerne og beslutningstakerne enn dere kan være i storting og departement?

 

Moneta: – Jeg har begynt å ta kontakt og skal besøke både Tromsø og Bergen. Vi har jo et ønske om å være tettere på lokalforeningene, at vi kan møte dem og snakke lett sammen. 
Å reise rundt til alle er det første steget for å forstå hva de er opptatt av. Deretter må vi lage et fellesskap hvor vi kan bruke hverandre på en naturlig måte.
 

– Finstad: Vi trenger å kartlegge forventninger fra lokalforeninger og medlemmer og få et omforent bilde av hva vi forventer av hverandre i de ulike delene av NAL. Først når vi har en forståelse for hverandre, kan vi dra nytte av det engasjementet og det arbeidet som har blitt gjort i lokalforeningene over svært lang tid.

 

I praksis

– Finstad: Jeg har et stort behov for å forstå arkitekter og har fått lov til å hospitere to dager som arkitekt i Snøhetta og hos Morfeus. Og jeg lærte like mye rundt kaffemaskinen som i møtene. Jeg opplever at arkitektene har en bred vinkling på tilnærmingen til arkitektur, både på det visuelle og på den samfunnsutviklende siden av faget. Veldig mange har et stort engasjement. Dét er fascinerende. Mange av de arkitektene jeg møter, har tiltro til at de selv kan påvirke og tiltro til at deres perspektiv er viktig for å dra samfunnet videre.
 

– Moneta, du har jobbet i Snøhetta, og der har det vel ikke manglet på skolering innenfor konseptualisering og visjoner, akkurat? Hva tar du med deg til NAL?
 

Moneta: –  Jeg kan absolutt bruke mye av det her. Det å være tydeligere på hva man vil, betyr også å ha en type visjonær holdning. 

Jeg synes godt vi kan jobbe litt med visjonen i NAL, den er ikke veldig tydelig. Jeg er opptatt av at man har en inspirasjon som drar en fremover, og at vi tenker lange linjer.
 

Finstad: – Fordelen ved å være nye, er at vi kan stille de dumme spørsmålene, og det er ingen som tenker at vi er mindre intelligente av den grunn. Det tror jeg vi skal fortsette å tørre. For i de spørsmålene ligger det en tydeliggjøring og noen valg som må tas.

 

Tydelig president

– NALs styre består av en gjeng dedikerte fagpersoner, hvordan ønsker dere å samarbeide med dem?

 

Moneta: – Det blir vår forankring, og så har vi en veldig utadvendt styreleder, Alexandria Algard, som også er bra for oss i forhold til synlighet, tydelighet og appell.
 

Finstad: – Ja, presidenten er en god talsperson for NAL, og jeg opplever at dialogen med styret er ganske tett allerede. Det er et godt tegn.