Nyheter
Tvunget til å bygge saltak
Arkitekt Henriette Salvesens hytte i Hemsedal har nå fått saltak. - Det er ikke saltaket i seg selv som er poenget, men den mangelen på terrengtilpasning man får når folk kjøper hyttetyper som i utgangspunktet ikke er tenkt for tomten, sier Salvesen til Arkitektnytt.
7. juni 2007
- Hyttene er ofte på én etasje og ligger på skrå tomter, noe som resulterer i store terrenginngrep hvor all vegetasjon fjernes og det oppstår store sår i landskapet. Da hjelper det ikke om man har saltak, utdyper hun.
Etter en langvarig og byråkratisk kamp mot Hemsedal kommune i forbindelse med egen hytte på Skarpsnuten, tegnet sammen med ektemannen Christopher Adams, og deretter motbør hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen, måtte hun resignere: Flatt tak strider mot reguleringsplanen for området, var myndighetenes beslutning. Man tillater kun bebyggelse med saltak.
- Vi mener fremdeles det beste for hytta hadde vært et flatt tak med gress. Nå blir det i stedet saltak med papp og trespiler. Det blir litt som å gå med bunadsskjorte til et haute couture-antrekk fra Armani, uttaler Salvesen til Dagens Næringsliv 5. juni.
Debatten om hytta har pågått i et par år, og Henriette Salvesen har bl.a. skrevet en kronikk hvor hun påpekte at arkitektur er kultur og må speile samtiden - ikke fortiden. Hun er også irritert over at mens hun selv har vært opptatt av å tilpasse hytta til terrenget, har flere av naboene gjort det motsatte.
- I hele prosessen rundt søknaden om dispensasjon var det ikke én arkitekt som vurderte søknaden eller ankene, men først politikerne, for det meste bønder og håndverkere, så jurister hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. Det ville blitt ramaskrik hvis andre enn kirurger opererte, skrev Salvesen.
Dagens Næringsliv informerte også leserne om NALs seminarrekke om norsk hyttepolitikk, arrangert i samarbeid med Miljøverndepartementet og NLA.
- Salvesens sak er et godt utgangspunkt for å se på hva som skjer i fjellheimen i forhold til utbygging, uttalte studieleder Karin Magnussen i NAL Akademiet.
Etter en langvarig og byråkratisk kamp mot Hemsedal kommune i forbindelse med egen hytte på Skarpsnuten, tegnet sammen med ektemannen Christopher Adams, og deretter motbør hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen, måtte hun resignere: Flatt tak strider mot reguleringsplanen for området, var myndighetenes beslutning. Man tillater kun bebyggelse med saltak.
- Vi mener fremdeles det beste for hytta hadde vært et flatt tak med gress. Nå blir det i stedet saltak med papp og trespiler. Det blir litt som å gå med bunadsskjorte til et haute couture-antrekk fra Armani, uttaler Salvesen til Dagens Næringsliv 5. juni.
Debatten om hytta har pågått i et par år, og Henriette Salvesen har bl.a. skrevet en kronikk hvor hun påpekte at arkitektur er kultur og må speile samtiden - ikke fortiden. Hun er også irritert over at mens hun selv har vært opptatt av å tilpasse hytta til terrenget, har flere av naboene gjort det motsatte.
- I hele prosessen rundt søknaden om dispensasjon var det ikke én arkitekt som vurderte søknaden eller ankene, men først politikerne, for det meste bønder og håndverkere, så jurister hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. Det ville blitt ramaskrik hvis andre enn kirurger opererte, skrev Salvesen.
Dagens Næringsliv informerte også leserne om NALs seminarrekke om norsk hyttepolitikk, arrangert i samarbeid med Miljøverndepartementet og NLA.
- Salvesens sak er et godt utgangspunkt for å se på hva som skjer i fjellheimen i forhold til utbygging, uttalte studieleder Karin Magnussen i NAL Akademiet.
Taket blir lite synlig når man kommer gående mot hytta i terrenghøyde. Foto: Henriette Salvesen.