Nyheter
Nye NABU:
Tverrfaglig og helhetlig
Da Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling (NABU) ble stiftet for ti år siden, som en nytenkende miniaksjonist i den monolittiske byggebransjens fagideologiske utkant, var det få av oss som trodde at NABU-pionerene hadde framtiden i sine hender. Der tok vi feil.
2. februar 2005
Arkitektnytt har møtt tre nabuister som bekrefter – slik også NALs landsstyre og representantskap gjør – at den økologiske tenkningen er i ferd med å bli en sentral faktor i samtidsarkitekturen.
Man husker de typisk nedlatende reaksjonene i NABUs «grønne» barndom. Stigmatiseringen handlet om gresskledde skråtak, bonderomantiske bygningsdetaljer og tilsvarende utopiske tanker om den Den Gode Arkitekturens miljødrømmende formspråk og gammeldagse bygningsteknologi. Vi befant oss i det tidlige 1990-tallet, totalentreprisenes og nyfunkisens markedsliberalistiske æra, da kun de årvåkne hadde oppfattet de omveltende signalene fra FN-konferansen i Rio i 1992 og UIA-kongressen i Chicago i 1993.
Men NABU resonnerte helhetlig; byggekunst dreide seg om form og funksjon satt inn i en bærekraftig sammenheng, og den halsstarrige vesle gruppen påviste – med stadig større gjennomslagskraft – at vår profesjon må integreres i en tverrfaglig miljøvennlig byggeprosess.
0g så skjedde det noe. NABUs gruppe drev sin helhetstenkning – den totalistiske analysen – videre, mot alle odds, og vant fram med sine standhaftige visjoner om den holistiske symbiosen mellom naturens meningsfulle logikk og de menneskebygde scenene som vi – dessverre ofte uten tilstrekkelig bærekraftbevissthet – konstruerer etter beste evne på tegnebordet.
Det skulle vise seg at de fikk rett. NABU hadde fulgt med i timen og tvang oss til å gjøre leksene våre, blant annet takket være den første lederen og banebryteren Chris Butters’ mangeårige utrettelige innsats. Og nå vil NABU-representantene skifte navn, kalle «NABU» noe annet og mer dekkende, for å stake ut veien framover. De oppfattes ikke lenger som livsfjerne outsidere, de er aktivt og profesjonelt habile med på et NAL-alliert prosjekt som – når de finner sitt nye navn – betegner hva de står for i 2000-tallets startfase.
En inspirerende katalysator
– Barnet er ti år gammelt, hva skal det hete?
– Vi vil lage en idédugnad og utlyse en navnekonkurranse i Arkitektnytt, sier NABUs leder Birgit Rusten og prosjektlederne Stein Stoknes og Margrethe Maisey. Vi har som arbeidstittel «Senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling», som favner tverrfaglig og knytter oss nærmere til byggenæringen, myndigheter og ulike institusjoner. I tillegg bygger vi opp et nettverk nasjonalt og internasjonalt.
– Nevn noen konkrete initiativer som peker framover.
– Vi er fortsatt opptatt av eksemplets makt, men ser også at det er behov for konkrete verktøy for miljøriktig planlegging og prosjektering.
– Hva slags verktøy er det snakk om?
Trioen Rusten, Stoknes og Maisey utfyller hverandre unisont. De forteller om en innholdsrik «startpakke» under utvikling for arkitektkontorer og prosjekteringsteam, med Enova som partner, og en nettbasert informasjon om verktøy og metoder for å gripe an plan- og prosjekteringsprosessen. Stikkord for de strategiske arbeidsområdene i NABU er formidling, nettverksarbeid og arenabygging, utviklingsarbeid, informasjon og internasjonal virksomhet.
I dokumentet «Strategi for NABU 2005–2011», vedtatt av NALs landsstyre 15. november i fjor, under punktet om strategiske arbeidsområder, blir formidlingsaspektet definert slik: «Etablere et årlig arrangement på nordisk basis, for at de nordiske landene kan hente inspirasjon og lære av hverandre i arbeidet med bærekraftig arkitektur. Dette kan med fordel også knyttes opp til for eksempel arkitektkonkurranser. Spre kunnskap, verktøy og gode eksempler gjennom studieturer, seminarer og konferanser.»
Interesserte bør også studere Akademiets kursplan for våren der miljøkursserien «5x5» lanseres, og den har som fagpedagogisk målsetting «at alle landets arkitekter utvikler og forbedrer en bærekraftig praksis», hvor en rekke prosjekter vil bli gjennomgått og analysert «slik at kunnskapen som formidles gir direkte anvendbar kompetanse».
– I samarbeid med BNL, RIF og NPA har vi søkt Kommunal- og regionaldepartementet om økonomiske midler til å drive et miljøsekretariat, det dreier seg om et 5-årig program, og søknaden er innvilget. Vi ser for oss en inspirerende katalysator mellom ulike aktører som presenterer de gode eksemplene og utvikler nyttige redskaper for en bærekraftig praksis.
Styrke konkurranseinstitusjonen
– NAL og NABU utlyser en konkurranse nå i 2005 om Norges mest energieffektive forretningsbygg, får Arkitektnytt vite, med Bjørvika i Oslo som åsted og premeieutdeling på Arkitekturdagen. En studietur og et konkurranseseminar vil bli avholdt i den forbindelse. I tillegg til Bjørvika-konkurransen, hvor tverrfaglig integrert design blir et hovedanliggende, skal tevlingen om bærekraftige ungdomsboliger i Øvre Eiker avgjøres i mars–april, og deltakerne der representerer et bredt spekter av prekvalifiserte etablerte og nye kontorer. Vi ønsker også å oppmuntre til flere slike konkurranser sammen med Husbanken, for å styrke konkurranseinstitusjonen blant annet for å få bærekrafttenkningen inn allerede i programmeringsfasen og som et av premissene i juryeringen. La oss tilføye at NAL – med president Gudmund Stokke i spissen – denne gang gjør bærekraft til et hovedtema på Arkitekturdagen i høst, der programmet skal utvikles i nært samarbeid med Akademiet og NABU.
– Og hva går dette nettverksarbeidet ut på?
– Som sagt å knytte et tettere samarbeid med BA-næringen, styrke fokuset på by- og stedsutvikling i allianse med myndighetene – blant annet Miljøverndepartementet og Husbanken – og oppnå nærmere kontakt med forskningen.
– Man kan miste pusten av mindre.
De tre NABU-representantene har mer på hjertet og kan fortelle: – NABU-rådet, som består av 32 kompetente personer fra ulike sektorer innenfor de felt vi vil involvere i bærekraftarbeidet, venter vi oss mye av. Arkitekt Anne Sæterdal er rådets leder, hun var som kjent tidligere departementsråd i Miljøverndepartementet, og nå arbeider hun i Norsk institutt for kulturminneforskning. Rådet skal ikke være styrende, men ha en rådgivende funksjon. Av andre tiltak akter vi å arrangere åpne månedlige frokostmøter i Arkitektenes Hus, for å utfordre arkitektkontorer og utbyggere, som en arena for nettverksbygging og prosjektutvikling.
Database som utstillingsvindu
– Så har vi utviklingsarbeidet.
– Som sagt er utvikling av startpakken vesentlig, slik at hele kontoret og ikke bare «spydspissene» deltar, ytterligere orientering om verktøyene – for eksempel materialvalgets betydning – og tilbud om forskjellige verksteder er også av stor betydning.
De tre NABU-ansatte kan dessuten opplyse at de allerede har et spennende prosjekt på trappene i forbindelse med Stavangers rolle som europeisk kulturhovedstad i 2008, «Open Port», og NABUs innslag kalles «Norwegian Wood». Her er Stein Stoknes leder for forprosjektet, «Norwegian Wood», som handler om utvikling og fornyelse av trebyens kvaliteter.
– Informasjonsarbeidet er nest siste post på denne imponerende agenda. Hvilke er de viktigste tiltakene her?
– NAL og NABUs flaggskip er databasen www.ECOark.no, med gode prosjekteksempler på bærekraftig arkitektur og stedsutvikling. Vi tror som sagt på «eksemplets makt», ved å tilby et utstillingsvindu i form av bilder og tekst samt nøkkelopplysninger. ECOark, som fortløpende vil bli supplert, har også en omfattende litteraturbase, og basen får en engelsk versjon som vil inneholde også nordiske eksempler, blant annet med sikte på UIA-kongresssen i Istanbul senere i år. Vi har en visjon om å videreutvikle en felles internasjonal database for miljøvennlig arkitektur og byutvikling.
– Man kan trygt si at NABU har utvidet sine teoretiske perspektiver, vokst organisatorisk og blitt dyktigere praktikere siden den spede opptakten for ti år siden.
Birgit Rusten, Stein Stoknes og Margrethe Maisey tar en kort tenkepause. Det er åpenbart at de er ydmyke overfor den omfattende og kompliserte bærekraftproblematikken i nasjonalt og globalt omfang, og med tanke på at Norge fortsatt ligger etter mange andre land på dette viktige område. Men likevel er de optimister og utstråler en sterk vilje som gir håp om fortsatt framgang i årene som kommer.
– Studieturene i Europa inngår i det internasjonale arbeidet, erklærer de tre. – Kontakten med UIA og de departementer som har internasjonalt engasjement, likeså, i det hele tatt er det et vesentlig poeng for NABU å utveksle bærekrafterfaringer over landegrensene nå i globaliseringens tid.
– Og NABU skal altså etableres som en selvfinansiert virksomhet, det er vel også en faglig nyvinning?
– Ja, vi oppfatter dette som en forsterkning av vårt mandat og vår legitimitet. Virksomheten skal fortsatt være tilknyttet Norske Arkitekters Landsforbund, og vi skal rapportere direkte til NALs landsstyre. En evaluering vil finne sted senest i 2010, som grunnlag for en fornyet strategi for perioden 2011–2016. Vi kaller oss et kompetansesenter og er allerede hundre prosent selvfinansiert. I 2004 hadde vi 45 prosjekter med en omsetning på om lag 6,5 millioner kroner. I dag er vi tre faste medarbeidere pluss 1–2 prosjektengasjementer, til sammen utgjør dette 4–5 årsverk. Vi vil gjerne gi de unge sjansen til å skolere seg i bærekraftideologi og økologisk praksis. Nå har vi for eksempel søkt etter en nyutdannet arkitekt for et engasjement.
– Men det nye navnet må vi altså vente på?
Birgit Rusten, Stein Stoknes og Margrethe Maisey tilstår at de har noen ideer, men henviser til navnekonkurransen. Derimot kan de love at NABU vil arrangere en jubilerende 10-årsfest i løpet av våren. Undertegnede er overbevist om at den feiringen ikke blir en selvfornøyd mimrestund, men en entusiastisk og kreativ markering av at den tilbakelagte veistrekningen kun er begynnelsen på en løfterik vandring videre i den bærekraftige husbyggingens, stedsutviklingens og byøkologiens tjeneste.
Man husker de typisk nedlatende reaksjonene i NABUs «grønne» barndom. Stigmatiseringen handlet om gresskledde skråtak, bonderomantiske bygningsdetaljer og tilsvarende utopiske tanker om den Den Gode Arkitekturens miljødrømmende formspråk og gammeldagse bygningsteknologi. Vi befant oss i det tidlige 1990-tallet, totalentreprisenes og nyfunkisens markedsliberalistiske æra, da kun de årvåkne hadde oppfattet de omveltende signalene fra FN-konferansen i Rio i 1992 og UIA-kongressen i Chicago i 1993.
Men NABU resonnerte helhetlig; byggekunst dreide seg om form og funksjon satt inn i en bærekraftig sammenheng, og den halsstarrige vesle gruppen påviste – med stadig større gjennomslagskraft – at vår profesjon må integreres i en tverrfaglig miljøvennlig byggeprosess.
0g så skjedde det noe. NABUs gruppe drev sin helhetstenkning – den totalistiske analysen – videre, mot alle odds, og vant fram med sine standhaftige visjoner om den holistiske symbiosen mellom naturens meningsfulle logikk og de menneskebygde scenene som vi – dessverre ofte uten tilstrekkelig bærekraftbevissthet – konstruerer etter beste evne på tegnebordet.
Det skulle vise seg at de fikk rett. NABU hadde fulgt med i timen og tvang oss til å gjøre leksene våre, blant annet takket være den første lederen og banebryteren Chris Butters’ mangeårige utrettelige innsats. Og nå vil NABU-representantene skifte navn, kalle «NABU» noe annet og mer dekkende, for å stake ut veien framover. De oppfattes ikke lenger som livsfjerne outsidere, de er aktivt og profesjonelt habile med på et NAL-alliert prosjekt som – når de finner sitt nye navn – betegner hva de står for i 2000-tallets startfase.
En inspirerende katalysator
– Barnet er ti år gammelt, hva skal det hete?
– Vi vil lage en idédugnad og utlyse en navnekonkurranse i Arkitektnytt, sier NABUs leder Birgit Rusten og prosjektlederne Stein Stoknes og Margrethe Maisey. Vi har som arbeidstittel «Senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling», som favner tverrfaglig og knytter oss nærmere til byggenæringen, myndigheter og ulike institusjoner. I tillegg bygger vi opp et nettverk nasjonalt og internasjonalt.
– Nevn noen konkrete initiativer som peker framover.
– Vi er fortsatt opptatt av eksemplets makt, men ser også at det er behov for konkrete verktøy for miljøriktig planlegging og prosjektering.
– Hva slags verktøy er det snakk om?
Trioen Rusten, Stoknes og Maisey utfyller hverandre unisont. De forteller om en innholdsrik «startpakke» under utvikling for arkitektkontorer og prosjekteringsteam, med Enova som partner, og en nettbasert informasjon om verktøy og metoder for å gripe an plan- og prosjekteringsprosessen. Stikkord for de strategiske arbeidsområdene i NABU er formidling, nettverksarbeid og arenabygging, utviklingsarbeid, informasjon og internasjonal virksomhet.
I dokumentet «Strategi for NABU 2005–2011», vedtatt av NALs landsstyre 15. november i fjor, under punktet om strategiske arbeidsområder, blir formidlingsaspektet definert slik: «Etablere et årlig arrangement på nordisk basis, for at de nordiske landene kan hente inspirasjon og lære av hverandre i arbeidet med bærekraftig arkitektur. Dette kan med fordel også knyttes opp til for eksempel arkitektkonkurranser. Spre kunnskap, verktøy og gode eksempler gjennom studieturer, seminarer og konferanser.»
Interesserte bør også studere Akademiets kursplan for våren der miljøkursserien «5x5» lanseres, og den har som fagpedagogisk målsetting «at alle landets arkitekter utvikler og forbedrer en bærekraftig praksis», hvor en rekke prosjekter vil bli gjennomgått og analysert «slik at kunnskapen som formidles gir direkte anvendbar kompetanse».
– I samarbeid med BNL, RIF og NPA har vi søkt Kommunal- og regionaldepartementet om økonomiske midler til å drive et miljøsekretariat, det dreier seg om et 5-årig program, og søknaden er innvilget. Vi ser for oss en inspirerende katalysator mellom ulike aktører som presenterer de gode eksemplene og utvikler nyttige redskaper for en bærekraftig praksis.
Styrke konkurranseinstitusjonen
– NAL og NABU utlyser en konkurranse nå i 2005 om Norges mest energieffektive forretningsbygg, får Arkitektnytt vite, med Bjørvika i Oslo som åsted og premeieutdeling på Arkitekturdagen. En studietur og et konkurranseseminar vil bli avholdt i den forbindelse. I tillegg til Bjørvika-konkurransen, hvor tverrfaglig integrert design blir et hovedanliggende, skal tevlingen om bærekraftige ungdomsboliger i Øvre Eiker avgjøres i mars–april, og deltakerne der representerer et bredt spekter av prekvalifiserte etablerte og nye kontorer. Vi ønsker også å oppmuntre til flere slike konkurranser sammen med Husbanken, for å styrke konkurranseinstitusjonen blant annet for å få bærekrafttenkningen inn allerede i programmeringsfasen og som et av premissene i juryeringen. La oss tilføye at NAL – med president Gudmund Stokke i spissen – denne gang gjør bærekraft til et hovedtema på Arkitekturdagen i høst, der programmet skal utvikles i nært samarbeid med Akademiet og NABU.
– Og hva går dette nettverksarbeidet ut på?
– Som sagt å knytte et tettere samarbeid med BA-næringen, styrke fokuset på by- og stedsutvikling i allianse med myndighetene – blant annet Miljøverndepartementet og Husbanken – og oppnå nærmere kontakt med forskningen.
– Man kan miste pusten av mindre.
De tre NABU-representantene har mer på hjertet og kan fortelle: – NABU-rådet, som består av 32 kompetente personer fra ulike sektorer innenfor de felt vi vil involvere i bærekraftarbeidet, venter vi oss mye av. Arkitekt Anne Sæterdal er rådets leder, hun var som kjent tidligere departementsråd i Miljøverndepartementet, og nå arbeider hun i Norsk institutt for kulturminneforskning. Rådet skal ikke være styrende, men ha en rådgivende funksjon. Av andre tiltak akter vi å arrangere åpne månedlige frokostmøter i Arkitektenes Hus, for å utfordre arkitektkontorer og utbyggere, som en arena for nettverksbygging og prosjektutvikling.
Database som utstillingsvindu
– Så har vi utviklingsarbeidet.
– Som sagt er utvikling av startpakken vesentlig, slik at hele kontoret og ikke bare «spydspissene» deltar, ytterligere orientering om verktøyene – for eksempel materialvalgets betydning – og tilbud om forskjellige verksteder er også av stor betydning.
De tre NABU-ansatte kan dessuten opplyse at de allerede har et spennende prosjekt på trappene i forbindelse med Stavangers rolle som europeisk kulturhovedstad i 2008, «Open Port», og NABUs innslag kalles «Norwegian Wood». Her er Stein Stoknes leder for forprosjektet, «Norwegian Wood», som handler om utvikling og fornyelse av trebyens kvaliteter.
– Informasjonsarbeidet er nest siste post på denne imponerende agenda. Hvilke er de viktigste tiltakene her?
– NAL og NABUs flaggskip er databasen www.ECOark.no, med gode prosjekteksempler på bærekraftig arkitektur og stedsutvikling. Vi tror som sagt på «eksemplets makt», ved å tilby et utstillingsvindu i form av bilder og tekst samt nøkkelopplysninger. ECOark, som fortløpende vil bli supplert, har også en omfattende litteraturbase, og basen får en engelsk versjon som vil inneholde også nordiske eksempler, blant annet med sikte på UIA-kongresssen i Istanbul senere i år. Vi har en visjon om å videreutvikle en felles internasjonal database for miljøvennlig arkitektur og byutvikling.
– Man kan trygt si at NABU har utvidet sine teoretiske perspektiver, vokst organisatorisk og blitt dyktigere praktikere siden den spede opptakten for ti år siden.
Birgit Rusten, Stein Stoknes og Margrethe Maisey tar en kort tenkepause. Det er åpenbart at de er ydmyke overfor den omfattende og kompliserte bærekraftproblematikken i nasjonalt og globalt omfang, og med tanke på at Norge fortsatt ligger etter mange andre land på dette viktige område. Men likevel er de optimister og utstråler en sterk vilje som gir håp om fortsatt framgang i årene som kommer.
– Studieturene i Europa inngår i det internasjonale arbeidet, erklærer de tre. – Kontakten med UIA og de departementer som har internasjonalt engasjement, likeså, i det hele tatt er det et vesentlig poeng for NABU å utveksle bærekrafterfaringer over landegrensene nå i globaliseringens tid.
– Og NABU skal altså etableres som en selvfinansiert virksomhet, det er vel også en faglig nyvinning?
– Ja, vi oppfatter dette som en forsterkning av vårt mandat og vår legitimitet. Virksomheten skal fortsatt være tilknyttet Norske Arkitekters Landsforbund, og vi skal rapportere direkte til NALs landsstyre. En evaluering vil finne sted senest i 2010, som grunnlag for en fornyet strategi for perioden 2011–2016. Vi kaller oss et kompetansesenter og er allerede hundre prosent selvfinansiert. I 2004 hadde vi 45 prosjekter med en omsetning på om lag 6,5 millioner kroner. I dag er vi tre faste medarbeidere pluss 1–2 prosjektengasjementer, til sammen utgjør dette 4–5 årsverk. Vi vil gjerne gi de unge sjansen til å skolere seg i bærekraftideologi og økologisk praksis. Nå har vi for eksempel søkt etter en nyutdannet arkitekt for et engasjement.
– Men det nye navnet må vi altså vente på?
Birgit Rusten, Stein Stoknes og Margrethe Maisey tilstår at de har noen ideer, men henviser til navnekonkurransen. Derimot kan de love at NABU vil arrangere en jubilerende 10-årsfest i løpet av våren. Undertegnede er overbevist om at den feiringen ikke blir en selvfornøyd mimrestund, men en entusiastisk og kreativ markering av at den tilbakelagte veistrekningen kun er begynnelsen på en løfterik vandring videre i den bærekraftige husbyggingens, stedsutviklingens og byøkologiens tjeneste.