Arkitektnytt

Samarbeidsproblemet, som har gjort det vanskelig eller umulig å få en ny organisasjonsmodell på plass, var ikke forberedt som egen sak, men NAL-president Jannike Hovland kunne knapt unngå å berøre problemet i sin innledende statusrapport. Det fantes ulike oppfatninger av hvilken organisasjonsmodell som burde velges, forklarte hun, og landsstyrets vedtak ble ikke fulgt opp. Hun viste til en feil som ble funnet i referatet fra styremøtet 31. januar, som innebar at administrasjonen hadde endret et styrevedtak. Dette hadde provosert styremedlemmene så voldsomt at de hadde vurdert å nedlegge sine verv og melde seg kollektivt ut av NAL.

Kritikk av landsstyret
Peter Butenschøn, som er leder av OAF og har kontor i Arkitektenes Hus, noe som gir ham bedre muligheter til å orientere seg i situasjonen på huset enn de fleste andre delegater, konstaterte at NAL befinner seg i full krise.

– Landsstyret sier at administrasjonen ikke produserer etter forventning, men vi har ikke fått administrasjonens syn på saken, sa han og opplyste at staben hadde kommet med meget sterk kritikk av landsstyret på et allmøte noen dager før.

– De ansatte krever at landsstyret begrunner sine vedtak, sa Butenschøn og diagnostiserte en tillitssvikt som virker handlingslammende.

Landsstyret var kommet usedvanlig kort i sitt arbeid med arkitekturpolitikk i løpet av de to og et halvt år, mente han.

Likevel hadde han ikke inntrykk av at det var noen konflikt om målene for NAL, bare om hvordan man kommer dit. Butenschøn trakk fram workshop’en mellom landsstyret og lokalforeningenes representanter som ble avholdt kvelden før, altså 25. april,  hvor visepresident Børre Skodvin hadde skissert en – ifølge Butenschøn – gammeldags styringsmodell med vekt på kommandolinjer og formalia.

– Og de ansatte vet ikke hva landsstyret egentlig vil. Bare direktøren er representert på landsstyrets møter, fortsatte han og uttrykte at et slikt skille mellom ledelse og ansatte kan fungere bra for produksjonsbedrifter, men ikke for kunnskapsorganisasjoner, hvor de ansattes kompetanse og positive engasjement er avgjørende for hva man kan få til.

– Man må arbeide med de ansatte, og ikke mot dem, sa han. – I dag er NALs 35 ansatte samlet i frustrasjon og sinne mot landsstyret.

Så vendte han tilbake til Skodvin (som for øvrig ikke var til stede på representantskapsmøtet), som kvelden før hadde fortalt om landsstyrets raseri da noe som skulle være hemmelig, var lekket ut fra styrerommet gjennom den halvåpne dør. Hvorfor slikt hemmelighetskremmeri, lurte Butenschøn.

– Man kan lukke rommet, slik landsstyret gjør, eller åpne døra – hvorfor gjør man ikke heller det? Det er veien i en kunnskapsbedrift. Landsstyret hindrer oppnåelsen av representantskapets mål, konkluderte OAF-lederen.

Landsstyret svarer for seg
Jannike Hovland kalte Butenschøns beskrivelse en grov fortegning. Hun fastslo at NAL består av 14 lokalforeninger med sekretariat i Oslo, og at landsstyret hadde arbeidet med arkitekturpolitikk i bare halvannet år – ikke to og et halvt.

Kritikken av hva styret hadde oppnådd, kalte hun bullshit, og ramset opp alt som styret hadde engasjert seg i, og hadde lyktes med.

Kritikken for distansering avviste hun ved å peke på at de ansatte var blitt involvert i omleggingsarbeidet. De hadde også brukt ekstern konsulent. Imidlertid er det slik at representantskapet velger landsstyret, og styrets verktøy er direktøren, fortklarte hun og sa seg åpen for at de ansatte kan få en representant i styret.

Hun pekte videre på at NAL er vokst fram over lang tid, som en sammensatt organisasjon, hvor det trengs tydelige roller, og hvor noe må utgå – det kan være upopulært når styret tar beslutninger om det.

– Styret er opptatt av at NAL skal være et smidig apparat, avsluttet hun.
Landsstyremedlem Marianne Skjulberg nedla protest mot Butenschøns bruk av ordet ”hemmelighetskremmeri”.

– Det handler ikke om det. Det handler om forskjellen på det prinsipielle og det personlige og mellom detaljer og overordnet nivå, sa hun og forklarte at landsstyret skal fatte prinsipielle, overordnede beslutninger, mens direktøren styrer organisasjonen på det detaljerte, personlige plan. NAL har sjenerøse budsjetter, mente hun og spurte om det for eksempel var nødvendig å ha en stilling for husmor i Arkitektenes Hus? Endringer fører til kræsj, og å diskutere slike ting er smertefullt.

– Ingen ting er hemmelig, men man må skille mellom nivåer, konkluderte hun.
– NALs husmor har den mest fleksible stillingen i huset. Hun fyller også helt andre funksjoner. Her trengs det presisjonsnivå, repliserte fagsekretær Anne Mette Raaholt.

Diskusjon
Både ord, tonefall og geberder ga bidrag til å belyse konflikten som her formidles av en journalist som prøver å holde seg til Redaktørplakatens anbefaling om å fremme ”en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling”.

Ordfører Tone Refsahl, VAF, mente at det var noe representantskapet ikke hadde fått greie på, fra administrasjonens side, og ytret ønske om en rapport fra de ansatte til neste representantskapsmøte.

Trude Often Sveen, TAF, syntes det var vanskelig å forstå grunnlaget for tillitsbruddet, hvis styre og organisasjon var enige om målet.

President Hovland sa at styret savnet en aktivitetsregistrering. Hva gjør en husmor i NAL, som ikke er bare husmor?
Ingerid Helsing Almaas, redaktør for Arkitektur N, sa at styrets opprinnelige forslag til en tredelt organisasjonsstruktur var forkastet og skulle diskuteres videre, men at et nytt forslag ikke svarte til forventningene, og at staben nå måtte gjette seg til hva landsstyret vil. Hadde representantskapet kjennskap til hvordan den avgåtte direktør Liv Kari Skudal Hansteen hadde reagert på møtene med den politiske ledelse? Kommunikasjon skjedde gjennom uklare vedtak, noe som stod under enhver kritikk – det var paradoksalt nok ingen uenighet om målene.
Helsing Almaas kunne ellers, trolig på vegne av de fleste, mente hun, kjenne seg igjen i Butenschøns beskrivelse.

Hovland ga uttykk for at den tidligere direktørs følelsesmessige reaksjoner ikke var noe styret kunne ta hensyn til.

Kjersti Nerseth, BAF, fastslo at hun ikke hadde nok kunnskap til å ta stilling, men observerte en sterk, følelsesladet konflikt, som de var nødt til å ta tak i. Når et landsstyre ikke klarer å gjøre jobben, har NAL et problem som representantskapet må finne ut av, mente hun. De trengte da å forholde seg til mer informasjon.

Rolf Hagen, TeAF, uttrykte at det neppe hadde noen hensikt å forsøke å løse problemet der og da, men på den annen side burde det heller ikke ligge i seks måneder, til neste representantskapsmøte.

Ordfører Refsahl spurte om det var behov for et ekstraordinært representantskapsmøte.
Martin Ebert, ØAF, reagerte på måten konflikten kom opp, med fokus på følelsesmessige reaksjoner og med et styre som vurderer kollektiv utmelding på grunn av en misforståelse. Det gjorde det vanskelig å ta stilling. Han appellerte til de involverte om å tenke resultatorientert, og ikke krisemaksimere. Eller var landsstyre og organisasjon ikke arbeidsdyktige sammen?

Trude Often Sveen støttet Ebert og foreslo å opprette en egen arena hvor partene kan nærme seg hverandre i denne spesielle situasjon, med en omlegging som er vanskelig og smertefull.
Butenschøn fastslo at jo flere endringer, jo viktigere er det å ha åpen dør. Man må snakke sammen, sa han viste til egne erfaringer fra Kunsthøgskolen. Og landsstyret burde ha gitt en skriftlig orientering om direktørens avgang.

Ideen om en egen arena for samtaler mellom partene vant tilslutning, og etter debatt, pause og ny debatt – etter at timeplanen for lengst var sprengt – fikk landsstyret i oppdrag fra representantskapet å finne løsninger på konflikten i samarbeid med administrasjonen på en arena utenom de ordinære landsstyremøter, og å legge fram en orientering for representantskapet så snart som mulig.

Ny formålsparagraf
Endring av NALs formål stod også på dagsordenen. NAL-president Hovland orienterte om det forberedende arbeid. Fokuset på rammebetingelser var blitt supplert med annet, som bærekraft, som også måtte med.

Per Kristian Lindal, HAF, foreslo på vegne av sin forening å endre rekkefølgen på momentene slik at rammebetingelsene kom som tredje ledd, da dette virket mer logisk, og fikk tilslutning slik at følgende ble vedtatt:

Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlemsorganisasjon som har til formål å tydeliggjøre arkitektfagets samfunnsmessige betydning, bidra til et bærekraftig samfunn, bedre rammebetingelsene for arkitektur i Norge, og fremme høy kvalitet i utøvelsen av faget.

Redaktørplakaten – en hindring?
Da Hovland gjennomgikk årsmeldingen for 2007 og var kommet til strategiarbeidet, stilte Butenschøn spørsmål om hvorfor Sven Erik Svendsen ikke hadde fått svar på sitt innlegg i Arkitektnytt 1/08, om planene for å opprette en info-avdeling.

Presidenten mente at spørsmålet ikke angikk ikke årsmeldingen, og unnlot derfor å svare.
Da kursaktiviteten ble gjennomgått, pekte konstituert Akademi-leder Trond Kanstad på at Akademiet kan utvikles i to retninger, enten knyttes til NAL eller frisettes – i tråd med Arkitektbedriftenes ønsker.

Da gjennomgangen var framme ved tidsskriftene, grep Butenschøn ordet på nytt, da han ikke så noe annet sted å ta opp saken, som han sa. Det gjaldt vedtaket i landsstyremøtet 31. januar 2008: ”Styret mener det ikke er nødvendig at Arkitektnytts virksomhet i fremtiden omfattes av Redaktørplakaten, og ber om at dette endres.” Butenschøn viste også til et styremøte i mars, hvor det ble fattet vedtak på at ”styret vurderer formålet for Arkitektnytt”. En fjerning av Redaktørplakaten ville få meget alvorlige konsekvenser for bladet, påpekte Butenschøn og spurte hva som lå bak disse vedtak.

Hovland unnskyldte landsstyrets vedtak med at de ikke hadde visst at Redaktørplakaten var nødvendig for medlemskapet i Fagpressen, som ga bladet den opplagskontroll enkelte annonsører la så stor vekt på.

Butenschøn spurte om det var alt styret hadde å si.
Hovland ga en utdypning. Styret hadde vært opptatt av hvordan bladet kunne styrkes og utvikles, forklarte hun. Men da de tok opp dette, ble de møtt med Redaktørplakaten – og ikke annet. Styret ønsket at Arkitektnytt skulle være et oppslutnings- og informasjonsblad til glede for abonnentene, men hadde møtt Redaktørplakaten som et hinder for å drøfte bladets innhold og utvikling.

Astri Thån, visepresident i NAL ved siden av Børre Skodvin, framholdt at landsstyret ønsker et mer aktivt og offensivt blad, som kan tjene NAL og NALs nye hovedfokus, og gå i bresjen for dette, ikke være bare et internt blad, men fronte NALs mål for den fagpolitiske utvikling utad.

Landsstyret ville gjøre Arkitektnytt bedre og mer slagkraftig, og hadde lett etter styringsverktøy. Kanskje kunne det virke paradoksalt å fjerne Redaktørplakaten, men det hadde sin historikk: Styret hadde diskutert ambisjonen for bladet i organisasjonen, men opplevd det vanskelig å nå igjennom – uten å møte Redaktørplakaten som en barriere for sine ønsker. Nå hadde styret revurdert sin oppfatning. De ønsket ikke å rive grunnlaget vekk under bladet.

– Å fjerne Redaktørplakaten er det siste dere må gjøre, hvis dere ønsker å friske opp et tidsskrift! Det er selvmotsigende! Dere må ikke fatte et slikt vedtak uten å vite hva dere gjør, uten å ta det opp på representantskapsmøtet, sa Butenschøn.

Triennalen i underskudd
Konstituert direktør Thorstein Dramdal la fram fjorårets regnskap, med kr. 629 000 i minus, noe som i vesentlig grad skyldes et inntektstap på Triennalen.

Butenschøn påpekte at tallene for Triennalen som Dramdal la fram, var andre enn de som ble lagt fram på evalueringsmøtet etter arrangementet.

Dramdal opplyste da at regnskapet han nå la fram, bare gjaldt 2007. NAL hadde også hatt utgifter til Triennalen i 2005 og 2006.

Hovland opplyste at det var svært vanskelig å få fram alle tall for det store arrangement med så mange aktører, men de arbeidet med saken og ville legge fram de fullstendige tall.
Da regnskap og budsjett skulle godkjennes, foreslo Butenschøn at det skulle stå i vedtaket at et fullstendig Triennale-regnskap skal legges fram på neste representantskapsmøte. Hovland mente at dette var en selvfølge, men Butenschøn repliserte at det ikke var en selvfølge når regnskapet allerede var godkjent, og fikk støtte til forslaget – med 17 av 32 stemmer etter vekting.

NTNUs studentrepresentant Solvår Nyhavn fikk tilsagn om konstruktiv bistand til Arkitekthjelpen som et prøveprosjekt, tross fellesbrevet fra Arkitektbedriftene og NAL av 26. mars 2008, hvor prosjektet frarådes. (For en presentasjon av Arkitekthjelpen se Arkitektnytt 02/08 side 12.)
Representantskapet valgte også en valgkomité som skal finne kandidater til det nye landsstyre, som skal velges av representantskapet høsten 2008, og vedtok et opplegg for å etablere en komité med representanter fra alle lokalforeningene som skal trekke opp rammene for NALs 100-årsjubileum i 2011.

Ledelsesbordet med ordfører Tone Refsahl til venstre, president Jannike Hovland og konstituert direktør Thorstein Dramdal.