Arkitektnytt

Etter hvert som det nye Munch-museet i Bjørvika ferdigstilles, har kritikken mot Lambda-bygget, tegnet av spanske Estudio Herreros, tatt fyr i offentligheten. Diskusjonen har i stor grad handlet om byggets fasade, omfang og, på generelt grunnlag, arkitektenes godt sminkede renderinger. «Folket» føler seg lurt, men hva synes arkitektene om Lambda, slik det fremstår ett år før åpning?

«Hei, fikk bare lyst til å si at det nye Munch museet ser bra ut. Det ser ut som det alltid har gjort siden konkurransen, i en litt «røffere» kledning. Tror Munch ville likt dette godt,» skriver arkitekt Arne Henriksen i en e-post til redaksjonen i Arkitektnytt. Han legger til:

«Jeg synes det er ganske pinlig uttalelse fra juryformann som desavuerer hele juryavgjørelsen fordi ikke bygget har et like «glossy» uttrykk som på illustrasjonene. En jury vurdere en helhetsløsning der fasadeuttrykket og materialitet er noe som alltid blir bearbeidet i samråd med byggherre og myndighet. Men som sagt ser dette bra ut,» skriver Henriksen, og viser til den danske arkitekten og juryleder for arkitektkonkurransen, Helle Søholts uttalelser om at Lambda, slik det fremstår i dag, «ser helt skrekkelig ut».

Spol tilbake

Henriksen var én av femten arkitekter som i 2011, to år før bygget ble vedtatt, undertegnet et brev til bystyret i Oslo under tittelen «Begeistringen er stor hos arkitektene». Brevet var, i tillegg til Henriksen, signert Niels Marius Askim, Ole Gustavsen, Einar Hagem, Knut Hjeltnes, Carl-Viggo Hølmebakk, Jan Olav Jensen, Alessandra Kosberg, Lars Lanto, Svein Lund, Tarald Lundevall, Reiulf Ramstad, Børre Skodvin, Kjetil T. Thorsen og Håkon Vigsnæs. I brevet skrev arkitektene blant annet:

«Det blir stadig hevdet at det ikke er noen begeistring for Lambda blant arkitektene. Dette er feil. Da Lambda seiret i den prestisjefylte arkitektkonkurransen, var begeistringen og respekten der med det samme, men den har ikke kommet godt fram i den offentlige debatten. Slik er det dessverre ofte i vårt fagmiljø og det beklager vi. Men vi er mange som nå ønsker å uttrykke begeistringen.»

Også NAL støttet opp om appellen fra arkitektene i 2011, selv om resultatet av arkitektkonkurransen ble nedstemt av bystyret noen dager senere. Til Dagens Næringsliv sa arkitekt Juan Herreros at han likevel var «ganske trygg» på at Lambda ville bli bygget, og begrunnet optimismen delvis i den støtten prosjektet hadde fått fra «sentrale arkitekter, museums-ledere og støttespillere i Kultur-Norge». Året etter gikk mange norske arkitekter i fakkeltog for bygget.

Et symbol

Dagens NAL-president, Gisle Løkken, har gjentatt landsforbundets støtte til Lambda-prosjektet. Til Dagsavisen sier han at han er «nesten overraska over at folk er overraska over Munch-museet», mens han i Klassekampen uttaler følgende:

– Det er en illusjon å tro at glass ville sett veldig annerledes ut enn de perforerte aluminiumsplatene. Uansett materialvalg er det umulig å få et så stort bygg til å virke nærmest usynlig eller gjennomsiktig. Jeg tror det ligger mye psykologi i reaksjonene som kommer fram nå. Lambda er for mange blitt et symbol på en massiv fortetting i Bjørvika.

Det er norske LPO Arkitekter som har bistått Estudio Herreros som ansvarlig søker, det vil si som kontaktleddet mot Plan- og bygningsetaten i Oslo, og arkitekt Bente Kleven skriver i et innlegg i Dagbladet at «det visuelle inntrykket av fasadene på Munchmuseet, slik de nå blir utført, vil uansett komme til å variere fra morgen til kveld i forhold til solens gang gjennom døgnet, årstid, grad av dagslys og belysning innendørs.»

– En reflekterende overflate på den bølgeformede aluminiumsplatekledningen ville gitt større variasjoner under ulike vær og daglysforhold. Samtidig ville en glattere og enda lysere metalloverflate gitt uheldige og uønskede solreflekser, samt en mye større utfordring i forhold til årlig drift og vedlikehold. Museumsbygningen har blitt prosjektert og blir bygget for å kunne stå seg i flere generasjoner, skriver hun.

Splittet jury

Juryleder Helle Søholts uttalelser i 2019 har splittet juryen som kåret vinnerutkastet Lambda for ti år siden. Sivilarkitekt og jurymedlem Gudrun Molden er blant dem som er uenig med Søholt:

– Om prosjektet fremdeles vil beholde sin transparente karakter kan først vurderes når fasaden er helt ferdig og huset er i bruk, slik at lysvirkningen innenfra og utenfra spiller sammen, sier Molden til Aftenposten.

Til samme avis sier Karl Otto Ellefsen, jurymedlem og professor ved AHO, at det er for tidlig å diskutere Munch-museets fasade før bygningen er helt ferdig, og at illustrasjonstegningene som Oslos innbyggere og politikere har forholdt seg til, ikke var avgjørende for juryens beslutning:

– Fagfolk forholder seg til tegninger på en helt annen måte. Det har alltid vært en sunn skepsis til slike store visualiseringer, de er nesten alltid laget for å presentere prosjektet i et gunstig lys, sier Ellefsen.

Kunstig lys?

Nettopp illustrasjonene av Lambda har vært et sentralt punkt i debatten, der flere nå tar til orde for mer realistiske og nedtonede renderinger av nye prosjekter. Arkitekt, forsker på AHO og rådgiver i NAL, Kai Reaver, er blant dem som mener vi har mye å lære til neste gang vi blir presentert for estetisk vakre illustrasjoner á la Lambda.

– Vi har fått en reaksjon på redigering av modellkropper på reklamebilder. På samme måte bør vi diskutere hvorvidt fotomanipulerte bilder av bygninger bør reguleres, sier han til Aftenposten.

Han forteller videre om at denne typen moderne illustrasjoner kan settes i sammenheng med det som kalles Bilbao-effekten, etter Frank Gehrys Guggenheim-museet fra 1999.

– Denne «effekten» ble en trend i mange byer, både for å tiltrekke oppmerksomhet og investeringer. Dette har vært vellykket til en viss grad, men det har vært avhengig av å skape en tiltrekningskraft. Dermed har behovet for spektakulære bilder vært stort, sier Reaver.

SoMe - SoLo

Lambda-debatten har på langt nær kun foregått i hovedstadsavisene. I sosiale medier har det kokt blant de byutviklings-interesserte. Blant norske arkitekter har det derimot vært stillere, selv om enkelte både har tatt til orde for og imot Lambda:

– Et nytt praktbygg reiser seg i Bjørvika! Sjelden har et bygg blitt dømt så nord og ned som dette. Etter alle skriveriene de siste ukene tok jeg med kameraet og tok en nærmere titt. Aftenposten skriver om illustrasjoner som lyver (og de har et poeng) - men så viser det seg at Aftenpostens egen fotograf er minst like god til å lyve. Uansett - her er min versjon av virkeligheten, og det ser da ganske flott ut? skriver arkitekt og partner i MAD Arkitekter, Kurt Singstad, på Facebook.

Samme sted skriver arkitekt og eier av Schjelderup Trondahl Arkitekter, Stian Schjelderup, i et tilsvar på en kommentar om den lange og skyggefulle prosessen bak Lambda:

– Hva så? Det har sikkert foregått mye rart, men huset er noen millioner kroner av 2.4 milliarder unna mål. Jeg gleder meg til åpningen, så får alle haterne stå utenfor og bli bitrere og bitrere. Hvis det har foregått noe ulovlig så må naturligvis noen stilles til ansvar, men seriøst! Rive!? DET skulle tatt seg ut.

Arkitekt og utviklingssjef i Selvaag Bolig, Harald Martin Gjøvaag, skjønner ikke at folk gidder å diskutere Lambda lenger:

– Om Lambda og fasaden har folk enten ekstrem amnesi eller rett og slett manglende kompetanse til å vurdere alt av offentlig tilgjengelig- og publiserte artikler og tiltak som er gjort underveis i plan- og byggesaken. Denne artikkelen fra 2015(!) viste allerede den gang (en fullstendig offentlig tilgjengelig) fasadeprøve som er helt i tråd med det som nå er bygget. Nå er bygget snart ferdig og debatten allerede uinteressant. Ergre seg den som gidder, men det er bortkastet tid, skriver han på Facebook og lenker til en eldre artikkel.

Forsikringshus?

Ikke alle er enige om Lambdas fortreffelighet. Arkitekt i Bærum kommune, Terttu Kalland svarer følgende på et mye kommentert FB-innlegg fra psykolog Sissel Gran:

– Som arkitekt har jeg vært negativ til bygget helt fra starten. Mastodont i sjøfronten som dekker utsynet til sjøen fra bakenforliggende bebyggelse og gatene samt utsynet mot Ekebergåsen. Verst er likevel at museet bygges i syv etasjer. Det er ekstremt ubehagelig å vandre i et museum på så mange plan. Og nå fasadematerialene! Jeg lurer på om Munch var synsk da han lot sin person skrike med daværende utsyn mot Bjørvika?

Også arkitekt og partner i Fragment, Arild Eriksen, skulle ønske at ting var annerledes:

– Jeg foreslår at Munchmuseet tilbakefører bygget på Tøyen til slik det så ut da det var ferdigstilt (nydelig) og leier ut bygget i Bjørvika til et forsikringsselskap, skriver han og legger ved et bilde av Munch-museet på Tøyen fra åpningen i 1963.