Arkitektnytt

− Du skal ikke ligge her.

Henrik Romsaas plukker opp en planke som ligger over turveien, og legger den inntil et naust ved siden av. Han har tatt oss med rundt Tromsøyas sydspiss, hvor en turvei ble fullført høsten 2014. Vi stopper ved et utsiktspunkt med en liten benk og en stor utsikt. Her var det planer om et byggverk for å skape ly, men naboene ønsket et mer direkte møte med havet. Romsaas er svært fornøyd med løsningen. Som leder for Tromsømarka-prosjektet har han satt det å møte mennesker i høysetet, og anslår at god kommunikasjoner er årsaken til 2/3 av det han har oppnådd.

Båten blir til mens du ror ...

 … er et prinsipp Romsaas er glad i, og som passet ypperlig for arbeidet med Tromsømarka:

− Vi visste noe om hvor vi ville, men ikke hvordan vi skulle komme oss dit. Så vi startet med å gjøre en del ting, og korrigerte kursen etter hvert som vi fikk innspill og erfaringer.  Skulle vi ha satt oss ned og brukt lang tid på en masterplan for grøntområdene, for så å sette den ut i live, så ville vi aldri kommet dit vi er i dag, forteller han.
 

Å ta innspill fra befolkningen på alvor er en sentral del av arbeidsformen. Romsaas vil ikke ha noen venteliste. De små tiltakene gjøres kontinuerlig, parallellt med de store.

Små synlige suksesser 

Romsaas forteller om de fire S-ene han lærte om i et seminar med Husbanken: «Små Synlige Suksesser Snart». I år har aksjonen #drittfritt vært en sånn liten suksess. Mye hundeskit forsøplet turveiene.  Løsningen lå i en aksjon på sosiale medier om å plukke opp all dritten innen 17. mai. Et samarbeid med veterinærsenteret og noen enkle effekter som flaxlodd og tilgjengelige hundeposer, gjorde susen.

Et annet prinsipp Romsaas jobber etter er «positiv tilrettelegging», å gjøre det enkelt for folk å gjøre som de skal, at regler blir overflødige. I Tromsømarka har samspillet mellom skigåere, skiløpere og fotgjengere i løypenettet vært en utfordring. Regelverk om hvem som kan gå hvor, har vært etterlyst. I stedet har traseen blitt utvidet med et eget gangfelt ved siden av skiløypa, som prepareres slik at det er lett å komme fram med vinterstøvler.

Vi bare gjør det 

Flere vi har pratet med, omtaler Tromsø som en kommune hvor det er rom for å gjøre ting på egne måter. Færre fastsatte strukturer, på godt og vondt. Langsiktige planer og helhetsgrep savnes, og anskaffelsesprosesser glir ikke alltid knirkefritt. Men initiativ og ildsjeler får plass.

– Her er det korte beslutningssløyfer. 

Ofte bare gjør vi ting, sier Romsaas.
 

I den sammenheng trekker han fram mobilen og viser oss bilder av en gjeng som flytter parkbenker. Det er Facebook-siden til «Arbeidsprosjekt Slottet», et tilbud fra omsorgstjenesten hvor tjenestemottakere utfører alt fra snekkeroppdrag til skogsarbeid. Vernepleiere med håndverkerkompetanse leder arbeidet. Arbeidsgruppen gjør det mulig å gjennomføre oppgaver til en lav kostnad, uten langdryge beslutningsprosesser.
 

− Alle kommuner burde ha en slik arbeidsgruppe, mener Romsaas.

Markavern 

Det går slag i slag med gode ideer og spenstige framgangsmåter mens vi prater. Det på tide å spørre om det også trengs tøffe tak. Romsaas kommer meg i forkjøpet:

Da to viktige områder innenfor markagrensa ble avsatt til boliger på forslag til kommuneplan i vår, tok han ordet på et folkemøte. Det ble slått opp i media, og resulterte i mye engasjement mot planene hos lokalbefolkning, bydelsråd og velforeninger, og enormt mange høringssvar. Blant annet sendte en barneskole inn tegninger av eventyrskogen de ville miste.
 

Om engasjementet vil stoppe arealendringen når den kommer til behandling i kommune-
styret, er ennå uvisst, men debatten om et fastere vern av marka er satt på dagsorden. Og Romsaas har foreslått sikring av arealene innenfor markagrensa i offentlig eie som valgkampsak.

Grønn Tromsøværing 

Romsaas ble kåret til årets Tromsøværing 2014. Han var nominert for å ha gjort Tromsømarka mer tilgjengelig og attraktiv for byens befolkning. Innbyggerne stemte altså fram en grøntforvalter for arbeidet han har gjort i sin kommunale stilling. Kanskje gjør Romsaas noe annet enn å oppfylle  typiske fordommer om tungrodd og upersonlig kommunebyråkrati? Romsaas mener andre kommunale planleggere kan lære av metodene hans. Særlig det å snakke med folk og ikke låse seg til bestemte løsninger.

Fra skepsis til stolthet 

Han ser en utbredt skepsis til å vise ansiktet sitt i media, og tror den kan knyttes til en frykt for å bli nedrent av henvendelser. Men henvendelser, media, og ikke minst sosiale medier, har vært avgjørende for å skape det positive ryktet som Tromsømarka nyter godt av.
 

− Når folk kommer og sier «Du og du, så fint det er blitt», oppfordrer jeg dem til å ta det til politikerne i stedet. «Gi dem rosen. Skriv det på deres Facebook-vegg.»