Arkitektnytt

Denne gang gikk den høythengende hederen til en arkitekt som ifølge juryen «konsekvent har utforsket nytt faglig territorium, og som gradvis har etablert et personlig arkitektonisk vokabular». Sivilarkitekt MNAL Knut Hjeltnes var ydmyk og lavmælt i takketalen, slik også hans bygninger framstår i landskapet, stedstilpassede i sin modernistiske minimalisme, ofte oppnådd «med nøkterne budsjetter, noe som utvilsomt må kunne sies å være et adelsmerke for en arkitekt».
Statuttene slår fast at Treprisen skal tildeles arkitekter som viser «særlig kunstneriske kvalifikasjoner og teknisk dyktighet ved riktig bruk og behandling av norsk tre som byggemateriale» og som står for «innovasjon og dristighet», gjerne i kombinasjon med andre materialer.

I juryens begrunnelse heter det: «Vår profesjon har alltid vært preget av spenningsforholdet mellom det ideelle og det mulige.» Det eksperimenterende og søkende i faget er spesielt sårbart, kun de færreste prosjekter rommer en så sterk idéverden at de tåler møtet med den brutale virkeligheten. Knut Hjeltnes’ «oppfinnsomme bruk av en rekke forskjellige treslag med ulike konstruktive metoder bærer preg av den samme grundige arkitektoniske søken, fra detaljer til et overordnet nivå». Hans byggverk – for det meste eneboliger – utstråler en enkelhet som «nesten kan kalles Haugiansk til tross for et vell av faglig oppfinnsomhet», påpeker juryen. I de fleste har tre vært et hovedmateriale. Juryen trekker fram tre av hans eneboliger i denne sammenheng.

Enebolig Dysthe/Lyngstad i Bærum er fra 2004 og har «et snitt som gir effektive og skjermede uterom til begge etasjer fra samtlige rom», samtidig som posisjonen i landskapet byr beboerne på en spektakulær utsikt. Ett av rommene er på 70 kvm. I soveromsetasjen finner man «en høyst interessant planløsning der fire soverom, alle med utgang til hagen, til en bakgang, og til hverandre, i en håndvending kan omgjøres til et sammenhengende oppholdsareal». «Villaen er tilført så rike og komplekse kvaliteter og bruksmuligheter at det er overraskende at den kun er på 175 kvm, og at kvadratmeterprisen er lavere enn det aller meste av boligbyggeriet i dag.» Et instrumentalt materiale i bygget er massivtre, som er benyttet i dekker og tak.

I enebolig Faugli/Meyer i Asker fra 2001 har «valg og bruk av høyst konkrete trematerialer en overraskende abstraherende virkning». Huset framstår som et innholdsrikt geometrisk og arkitektonisk manifest, konstaterer juryen, der bruken av tre klargjør de romlige sammenhengene. Dette er en forløper til Dysthe/Lyngstad-boligen. «Beboerne finner alltid flere veier ut fra sitt rom, enten gjennom naborommet, eller opp en trapp.»

Annekset for Dobloug/Rode på Nesøya fra 2003 demonstrerer «et eksempel på full integrasjon av hovedkonstruksjon og møbel». Byggets limtrekonstruksjon er også vegger av bokhyller i tre. Huset er både kontor, bibliotek, overnattingsrom, feststue og verksted. «Slik er det på en meget effektiv måte tilført en ny type rom som muliggjør en bruk som ikke naturlig kan innpasses i hovedhuset.»

I juryen satt bl.a. sivilarkitektene MNAL Jan Olav Jensen (leder), Hilde Bøkestad og Vidar H. Bakke.