Nyheter
Trehodet troll eller samstemt trio?
Den organisatoriske splittelsen i arkitektstanden vil åpenbart vedvare i uoverskuelig framtid. Tiden synes å være inne for opprettelsen av et konstruktivt samarbeidsråd.
10. januar 2006
På visse områder foregår det allerede et slikt samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund, Arkitektbedriftene i Norge (tidligere NPA) og Arkitektenes Fagforbund. Men altfor ofte finner en rivalisering sted; organisasjonene konkurrerer om oppgaver og medlemsrekruttering til skade – i noen tilfeller – for faget, yrkesgruppene og våre oppdragsgivere.
Jeg var Arkitektnytts utsendte på AFAGs landsmøte i Trondheim i november, en positiv og perspektivrik samling, men én frustrasjon var påtakelig: Noen AFAG-delegater mente at den uklare rollefordelingen mellom de tre organisasjonene skapte unødvendige konflikter og ga opphav til lammende lojalitetsforvirring. Var for eksempel AFAG i ferd med å bli et Lille-NAL?
Liknende usikkerhet angående intervenerende virksomhet kan spores i forholdet mellom NAL og Arkitektbedriftene i Norge.
NALs avtroppende president Gudmund Stokke omtalte prosjektet «NAL 2011» i sin siste spalte i Arkitektnytt (20/05), der han opplyste at prosjektet vil bli sluttført i løpet av 2006, og han trakk følgende konklusjon: «Jeg mener at NAL bør satse på å dekke alle sektorer av arkitektens virke slik at det kun er behov for én arkitektorganisasjon.» NAL-satsningen må i Stokkes øyne omfatte 1) medlemmene, 2) arkitektbedriftene og 3) samfunnet. Og han la ubekymret til: «Tariffspørsmål kan håndteres i andre fora.»
En koordinerende fellesarena
Man kan spørre om samme logikk gjelder arkitektkontorenes drift og økonomi, og om moderorganisasjonen NAL ganske enkelt forventer at de to rebelske avhopperne skal vende tilbake til redet i all fordragelighet?
Uansett hva utfallet blir, må vi foreta oss noe her og nå. Mitt forslag er at det opprettes en koordinerende og idéskapende fellesarena, som kunne få navnet SANA (det står for Samarbeidsrådet for AFAG, NAL og Arkitektbedriftene i Norge), med det formål å forene krefter i markedsliberalismens og globaliseringens vanskelige tid.
Selv om et liknende tiltak ble iverksatt på 1990-tallet uten særlig hell, kalt SO (felles Samarbeidsorgan vedtatt opprettet i NALs representantskap i desember 1993 og senere vedtatt av landsstyret), betyr ikke det at ideen er passé nå i 2006. Arkitektprofesjonen befinner seg i en situasjon med økende ytre trusler og krav; at vi – i tillegg til å tevle med hverandre i utallige krevende arkitektkonkurranser – skal kjempe innbyrdes på organisasjonsnivå, blir ekstra belastende.
Ideelt sett burde alle arkitekter høre til i NAL, alle ansatte burde melde seg inn i AFAG og enhver kontoreier burde bli medlem av Arkitektbedriftene i Norge – inntil en eventuell gjenforening er et faktum. Men virkeligheten viser en annen tilstand. «Lauget» sprakk, slik arkitektene i sin tid brøt ut av NIAF (Norske Ingeniørers og Arkitekters Forening), og nå har vi å gjøre med et trehodet troll som snakker med like mange tunger.
Seminar og debatt
Men troll kan temmes, heter det. Og her tror jeg SANA – navnet alluderer til det latinske ordet for å sanere eller å gjøre sunn – kan fungere som et nyttig redskap i den ømtålige forsoningsprosessen. For å teste konseptet kunne man arrangere et tverrorganisatorisk og tverrfaglig seminar på vårparten, en fordomsfri tenketank, som drøfter vesentlige problemstillinger og åpner for kreative idéinnspill. Jeg håper også på en meningsutveksling i Arkitektnytts spalter, både i papirversjonen og etter hvert på nettet. At AFAG har egen side i NAL-bladet, i likhet med NLA og NIL, og at Arkitektbedriftene i Norge opptrer i spaltene med jevne mellomrom, er jo et godt utgangspunkt.
Hvis AFAG er arkitektenes «LO», og Arkitektbedriftene i Norge er vårt «NHO», hva slags karakteristikk kan vi da gi NAL? Formålet om å «virke for byggekunstens utvikling, fremme god arkitektur og vareta standens interesser» – særlig siste ledd – fremmes jo også av de to søsterorganisasjonene.
I oktober fyller OAF hundre år som landets nest eldste lokalforening, TAF hadde som kjent sitt jubileum i 2002. Hvor 100-åringen NAL vil befinne seg i 2011, gjenstår å se, slik heller ingen med sikkerhet kan vite hva som innen den tid vil skje med AFAG og Arkitektbedriftene i Norge.
Men i mellomtiden må vi gjøre noe med den besværlige tredelingen.
Jeg var Arkitektnytts utsendte på AFAGs landsmøte i Trondheim i november, en positiv og perspektivrik samling, men én frustrasjon var påtakelig: Noen AFAG-delegater mente at den uklare rollefordelingen mellom de tre organisasjonene skapte unødvendige konflikter og ga opphav til lammende lojalitetsforvirring. Var for eksempel AFAG i ferd med å bli et Lille-NAL?
Liknende usikkerhet angående intervenerende virksomhet kan spores i forholdet mellom NAL og Arkitektbedriftene i Norge.
NALs avtroppende president Gudmund Stokke omtalte prosjektet «NAL 2011» i sin siste spalte i Arkitektnytt (20/05), der han opplyste at prosjektet vil bli sluttført i løpet av 2006, og han trakk følgende konklusjon: «Jeg mener at NAL bør satse på å dekke alle sektorer av arkitektens virke slik at det kun er behov for én arkitektorganisasjon.» NAL-satsningen må i Stokkes øyne omfatte 1) medlemmene, 2) arkitektbedriftene og 3) samfunnet. Og han la ubekymret til: «Tariffspørsmål kan håndteres i andre fora.»
En koordinerende fellesarena
Man kan spørre om samme logikk gjelder arkitektkontorenes drift og økonomi, og om moderorganisasjonen NAL ganske enkelt forventer at de to rebelske avhopperne skal vende tilbake til redet i all fordragelighet?
Uansett hva utfallet blir, må vi foreta oss noe her og nå. Mitt forslag er at det opprettes en koordinerende og idéskapende fellesarena, som kunne få navnet SANA (det står for Samarbeidsrådet for AFAG, NAL og Arkitektbedriftene i Norge), med det formål å forene krefter i markedsliberalismens og globaliseringens vanskelige tid.
Selv om et liknende tiltak ble iverksatt på 1990-tallet uten særlig hell, kalt SO (felles Samarbeidsorgan vedtatt opprettet i NALs representantskap i desember 1993 og senere vedtatt av landsstyret), betyr ikke det at ideen er passé nå i 2006. Arkitektprofesjonen befinner seg i en situasjon med økende ytre trusler og krav; at vi – i tillegg til å tevle med hverandre i utallige krevende arkitektkonkurranser – skal kjempe innbyrdes på organisasjonsnivå, blir ekstra belastende.
Ideelt sett burde alle arkitekter høre til i NAL, alle ansatte burde melde seg inn i AFAG og enhver kontoreier burde bli medlem av Arkitektbedriftene i Norge – inntil en eventuell gjenforening er et faktum. Men virkeligheten viser en annen tilstand. «Lauget» sprakk, slik arkitektene i sin tid brøt ut av NIAF (Norske Ingeniørers og Arkitekters Forening), og nå har vi å gjøre med et trehodet troll som snakker med like mange tunger.
Seminar og debatt
Men troll kan temmes, heter det. Og her tror jeg SANA – navnet alluderer til det latinske ordet for å sanere eller å gjøre sunn – kan fungere som et nyttig redskap i den ømtålige forsoningsprosessen. For å teste konseptet kunne man arrangere et tverrorganisatorisk og tverrfaglig seminar på vårparten, en fordomsfri tenketank, som drøfter vesentlige problemstillinger og åpner for kreative idéinnspill. Jeg håper også på en meningsutveksling i Arkitektnytts spalter, både i papirversjonen og etter hvert på nettet. At AFAG har egen side i NAL-bladet, i likhet med NLA og NIL, og at Arkitektbedriftene i Norge opptrer i spaltene med jevne mellomrom, er jo et godt utgangspunkt.
Hvis AFAG er arkitektenes «LO», og Arkitektbedriftene i Norge er vårt «NHO», hva slags karakteristikk kan vi da gi NAL? Formålet om å «virke for byggekunstens utvikling, fremme god arkitektur og vareta standens interesser» – særlig siste ledd – fremmes jo også av de to søsterorganisasjonene.
I oktober fyller OAF hundre år som landets nest eldste lokalforening, TAF hadde som kjent sitt jubileum i 2002. Hvor 100-åringen NAL vil befinne seg i 2011, gjenstår å se, slik heller ingen med sikkerhet kan vite hva som innen den tid vil skje med AFAG og Arkitektbedriftene i Norge.
Men i mellomtiden må vi gjøre noe med den besværlige tredelingen.