Arkitektnytt

Sitatet over er hentet fra lederen i siste utgave, og sier litt om engasjementet som ligger bak Pollen.

Med denne arkitekturfanzinen lanserte arkitektkontoret Eriksen Skajaa en svunnen sjanger i norsk arkitekturpublisering. Den første Pollen-utgaven kom i 2011, andre utgave fulgte i 2012 og nå var det på høy tid med en tredje.

 

Pollen har først og fremst vært et alternativt boligpolitisk bidrag til fagdebatten. Prosjektet kan leses som et forsøk på å få norske arkitekter til å tenke utenfor boligboksen. Så også med den nyeste utgaven. Pollen nummer tre handler om selvbygging og beboerinitiativer, og som i forrige utgave har utgiverne reist Norge og Europa rundt etter gode eksempler og interessante intervjuobjekter:

 

Selegrend og Nøysom

Pollen har vært  i Trondheim og snakket med arkitektene i Nøysom arkitekter om deres selvbyggerprosjekt på Svartlamoen i Trondheim. Der har framtidige leietakere gått sammen om å bygge fem boliger og et felleshus på en eksperimenttomt. Prosjektet kan også følges nærmest live på Facebook.

Pollen har også møtt ildsjelene bak Selegrendbevegelsen i Bergen, en av de få norske beboerdrevne selvbyggingsprosjektene.

 

To Hamburg-prosjekter gås nærmere etter i sømmene: Byggegruppe-prosjektet Neue Hamburger Terrasse, representert ved arkitekt og prosjektleder Umberto Napolitaner i arkitektkontoret LAN samt intervju med arkitekter og beboere i byggegruppene «Gure Etxea».

London – Berlin - Stavanger

 Jon Broome og arkitekt Walter Segals selvbyggerprosjekt i London på 1970- og 80-tallet, er også med. De er aktuelle med en videreutviklingen av konseptet i samarbeid med Rural Urban Syntetis Society.

Fra Berlin er det reportasjer fra to av byens mange byggegrupper, infillprosjektet Esmarchstrasse 3 ved arkitekt Kaden + Lager og beboer Ulrike Draesner samt intervjuer med arkitekter og beboere i byggegruppen R50 i bydelen Kreutzberg.

 

Et annet norsk prosjekt Pollen har trukket fram, er det delvis kollektive boligprosjektet Vindmøllebakken i Stavanger. Reinhard Kropf i Helen & Hard forteller om utfordringer og nytenkning i arbeidet med et prosjekt utviklet i tett samarbeid med framtidige beboere. 

 

Lederen og en avsluttende kommentar gir dessuten en arkitekturpolitisk, boligpolitisk og faglig ramme rundt innholdet.

 

Svenskene får det til

Lanseringen av fanzinen i Oslo denne helgen, startet med tre foredrag som alle hadde selvbyggertematikk. Nils Phillips hadde kommet til Oslo fra byen Röstånga og bolig- og eiendomsutviklerselskapet Röstånga Tilsammans. Selskapet har 400 deleiere og siden 2009 har de kjøpt og transformert private boliger og kommersielle virksomheter.

 

Det hele startet da Nils Phillips flyttet til byen og så at skolen var nedleggingstruet på grunn av fraflytning. Han og en gruppe foreldre startet en stiftelse og kjøpte en buss til skolen. Det ble skoleturer, utflukter og bedre kvaliteten på undervisningen. Deretter fikk de penger til å lage en sykkelsti fra sentrum av Röstånga til turområder i nærheten.

 

Da prosjektene var ferdige og pengene hadde tatt slutt, gikk frivillige sammen om å starte en ideell forening og et aksjeselskap. Den første investeringen var et gammelt fryselager midt i byen, som de kjøpte billig av kommunen og pusset opp på dugnad. Neste prosjekt var en nedlagt restaurant i en gammel stasjonsbygning, og så ballet det på seg. Nå eier selskapet syv eiendommer og seks leiligheter.

Harde og myke verdier

Byggegruppene har blant annet vært supplert med håndverkere fra asylsøkerne som bor i flyktningmottakene i kommunen. En av de syriske håndverkerne, som fikk oppholdstillatelse, er nå andelshaver i selskapet og leier en av de leilighetene han selv har vært med på å renovere.

 

– For oss handler ikke dette om å gjøre lønnsomme investeringer, men om å skape prosjekter som innbyggerne kan jobbe sammen om. Ikke noe av dette hadde blitt bygget av private investorer eller kommunen, og selv om dette ikke har vært sett som lønnsomme investeringer, har vi dratt inn en million i egenkapital som vi har reinvestert i eiendommene. Målt i livskvaliteten for oss som bor i Röstånga, har dette med andre ord vært veldig gode investeringer. Det har gjort oss stolte av å hjembyen vår. Man snakker mye om fellesskap om dagen, og det kan være vanskelig å skape, men vi har funnet noen måter å jobbe på som har skapt både myke verdier og harde verdier i form av økonomisk bærekraft. Det er viktig når man skal do it yourself, sa Phillips.