Arkitektnytt

Vanligvis blir slum blitt sett på som et av de viktigste uttrykk for fattigdom i verden. Mens 30 millioner mennesker levde under slike forhold i 1950, sier prognosene at tallet for 2050 vil være hele tre milliarder. Ut fra at den samlede befolkningen på jorda på dette tidspunktet er beregnet til ni milliarder, vil det si hvert tredje menneske.

 

FN har tatt mål av seg til å halvere verdens fattigdom alt ved utgangen av 2015. Et delmål er at antallet slumbeboere skal reduseres med 100 millioner i løpet av perioden: – Men dette bør minst fordobles, sier Lars Reuterswärd, direktør i Habitat, FNs bosettingsprogram. Habitat er også det organet innen verdensorganisasjonen som er ansvarlig for slum- og storbyspørsmål.

Mark Hildebrand leder den Washington-baserte organisasjon Cities Alliance Secretariat. Han er en av verdens fremste spesialister på storbyvekst: – Problemet er at utviklingen går så fort, og at FN alltid kommer i bakleksa, sier han og peker på at alt i 2020 vil verden ha 1,8 milliarder slumbeboere, det dobbelte av i dag: – Slik sett kan vi si at utfordringen er 900 millioner og ikke 200, om vi skal holde stand på dagens nivå, forklarer han.

 

Mark Hildebrand er særlig opptatt av kriminaliteten knyttet til moderne storbyutvikling. Nairobi i Kenya kjenner han ekstra godt: – Jeg har bodd i den byen i tjue år, og like lenge har jeg prøvd å finne ut hvem som eier hva av grunn i den byen. Men det viser seg helt umulig. Papirer finnes ikke og all kjøp og salg av tomter og eiendom skjer i det skjulte. Alt er korrupt!

 

Storbyspesialisten forteller videre at i Brasil viser en studie foretatt av landets egne entreprenører at hele åtti prosent av all boligbygging er illegal. Mye av dette er blokker i opptil 8-10 etasjer: – Vi kan vel ikke en gang forestille oss hva dette betyr for juksebyggeri og fare for sammenrasninger, tilføyer han.

 

Men hva med forbedringer? Her er Mark Hildebrand av den oppfatning at innføring av eiendomsrett er viktig: – Dessuten koster dette i prinsippet ikke penger. Ellers er det klart at god planlegging er en nøkkel, og her viser Kina vei. Ingen steder i verden vokser byene raskere enn her, men de klarer å bygge uten slum, sier han. 

  

At innføring av eiendomsrett er den rette veien å gå for å skape utvikling og forbedringer i fattige land, er det mange som har argumentert for i seinere år, blant annet den peruanske økonomen Hernando de Soto. Tanken er at et skjøte på eiendom gir trygghet mot overgrep og at det skapes et nytt formalisert marked der det skal være mulig å ta pant i eiendom for lån til bolig- og næringsformål. Dette vil igjen kunne bidra til økt økonomisk aktivitet og gevinster for aktørene. 

 

Alain Durand-Lasserve fra Frankrikes nasjonale forskningssenter er av dem som har arbeidet mye med spørsmålet om eiendomsrett i verdens voksende storbyer. Han er særlig opptatt av at det vil være upraktisk, for ikke å si urealistisk, å innføre vanlig eiendomsrett i slumbebyggelse: – For eksempel viser våre beregninger at det vil ta hele ti år om man skulle utstede skjøter for innbyggerne i et slumområde med en million innbyggere, sier han. Han tilføyer at de har regnet med en klargjøring av 350 skjøter per dag.

– Våre studier viser også at for beboerne i slummen er usikkerthet i forhold til å bli satt på gata av myndigheter og/eller spekulanter det største problemet. Derfor er det de trenger mest en sikkerhet, en politisk garanti, for at dette ikke skal skje, understreker Durand-Lasserve.

Sør Afrika bygger for de fattige
Siden apartheid- regimet falt har sju millioner fattige mennesker fått nytt boliger. Det er bygd 1,5 millioner nye hus. Pluss at i løpet av disse ti årene har også ni millioner fått tilgang til rent vann og avløp. Det er Sør-Afrikas boligminister Birgitte Mabandla som sier dette. Sør-Afrika har i dag 44 millioner innbyggere.

Den nye boligbyggingen i Sør-Afrika er basert på en direkte støtte på inntil 23 000 rand (en rand tilsvarer ca en krone) per husstand.  For å kunne kvalifisere seg må husstanden ha samlet inntekt per måned på mindre enn 3500 rand. Subsidiene dekker vanligvis en fjerdepart av byggekostnadene. Utgangspunktet er et enkelt hus i en etasje på 50 m2.

 

Det meste av denne nye boligbyggingen i Sør-Afrika finner sted i de indre deler av storbyene. – Det er viktig å kunne bo nær arbeidsplassene, påpeker boligministeren. Hun sier at tomtene tildeles av det offentlige, men de eies av kooperasjoner eller non-profit selskaper.

 

I Kina bygges det i dag nesten 1,5 milliarder m2 nye boliger per år. I forhold til folketallet utgjør dette godt over en kvadratmeter per innbygger. Sør-Afrika er et annet land som har satset mye på boligbygging. 1,5 millioner nye boliger har blitt bygd her de siste ti år.

Omregnet som på samme måte som for Kina, svarer dette til i underkant av en kvart kvadratmeter per innbygger per år.

 

For sammenlikningens skyld kan nevnes at det i Sverige ble bygd en million nye leiligheter under storsatsingen 1964-75 (Miljonprogrammet). Målt i kvadratmeter per innbygger per år er det på linje med dagens Kina. For Norges del er tilsvarende tall oppnådd i to korte perioder. Den ene var tidlig på 1950-tallet. Den andre på begynnelsen av 1970-tallet. Begge ganger var det topper på over 40 000 nye boliger per år. (Kilde: FN Habitat.)

 

Et Bergen per dag
Verdens bybefolkning øker nå med 37 millioner i året. Det svarer til 100 000 innbyggere, eller som en by på Bergens størrelse, hver dag. Framover vil denne veksten bli enda større. Megapolene så vel som vel som de mellomstore byer vil vokse. Mens det i verden nå finnes ca hundre byer med mer enn en million innbyggere, vil det om tjue år være hele fire hundre byer som har vokst over denne grensen.

Vanligvis er det slik at vekst i storbyer betyr en allmenn økonomisk vekst. Mark Hildebrand mener også at dette er tilfellet for Afrika, selv om offisielle tall viser det motsatte. – Problemet er at økonomene ikke vet nok om hva som skjer i den uformelle sektoren, sier han.
I storbyene i de rike land utgjør ofte andelen slumbeboere ca. 10 prosent. I Afrika sør for Sahara, er det snakk om 70 prosent. Også i storbyene i store deler av Asia og Latin-Amerika er slum mer typisk enn det motsatte.