Tre kontoreiere om AFAG
Hvordan ser eierne av norske arkitektkontorer på den rolle AFAG og forbundets medlemmer spiller når det gjelder utviklingen av standens arbeidsplasser? I hvilken grad kan man snakke om en dialog, et interessefellesskap mellom eier og ansatt?
I Arkitektnytt 15/04 trakk Ketil Moe, partner i HRTB Arkitekter AS i Oslo, opp de historiske linjene fra AFAGs pionertid og bekreftet samtidig at fagforeningen nå er «et naturlig innslag i kontorlivet».
Det samme inkluderende synet gir Iver Kristiansen ved AS Kristiansen & Bernhardt Arkitekter MNAL NPA i Tønsberg uttrykk for. Og treffende nok hadde kontoret – som i dag har 22 ansatte – avholdt et seminar om temaet dagen før Arkitektnytt tok kontakt.
– Vi etablerte en gruppe for å utvikle seminarprogrammet sammen med en ekstern konsulent, der det også satt et AFAG-medlem, forteller Iver Kristiansen. Stikkordet var bedriftskultur, og hensikten var å diskutere måter å styrke samarbeidet mellom ledelse og ansatte på.
– Hva kom dere fram til?
– At det gjelder å gjøre alle synlige og aktivt deltakende. Dette anser vi som en viktig oppgave, for eksempel fant vi ut at kvinnelige arkitekter går noe stillere i dørene enn mannlige kolleger. Blant annet gjelder det å styrke prosjekteringen, å høyne det faglige nivået. Seminaret tok også opp behovet for å oppmuntre til fagdebatt, og dette vil vi følge opp med månedlige kveldsseminarer.
– Hva med lønn og arbeidsmiljø?
– Som kontoreiere har vi en positiv innstilling til AFAGs målsettinger, sier Kristiansen, og opplever ingen store konflikter. – Dette kan virke som idyllisering, men det er slik jeg tolker situasjonen. Vi følger reglene i lønnsforhandlingene og sørger for å drøfte arbeidsmengde og arbeidstid. Ti av de ansatte er aksjonærer, så antallet AFAG-medlemmer er redusert, men vi opererer ikke med frynsegoder for aksjonærene. Og vi er på vakt mot belastningsskader ved å gå til anskaffelse av nye senkebord, gode stoler og liknende.
Også Svein Bergersen ved Bergersen Gromholt og Ottar Arkitekter AS i Oslo opplyser at forholdet til AFAG er godt, med årlige lønnsforhandlinger og fungerende tillitsmannsordning.
– Avtaler inngås og de følges av begge parter, sier Svein Bergersen,
– det hele går ryddig og ordentlig for seg. Vi er 10 ansatte, men har kontorfellesskap med Medplan som teller 40 ansatte, og holder til i nyinnflyttede lokaler.
– Andre tiltak du syns er vesentlige?
– Tillitsmannsordningen er fruktbar, det avholdes allmannamøter, og tariffavtalen avgjør lønns- og personalpolitikken. Vi har ingen store problemer, slik jeg ser det.
– Hva med miljøet på arbeidsplassen?
– En bedriftslegeordning er innført, sier Bergersen, – med tilgjengelig fysioterapeut. I tillegg har vi velferdsordninger, arrangerer studieturer og oppmuntrer til andre former for etterutdanning. Og vi sørger for gode PC-maskiner, riktige stoler og er lydhøre for nye krav når det gjelder forholdene ved tegnebordene og ellers på arbeidsplassen.
Elin Grimstvedt ved Arkitektkontoret GASA AS i Oslo, som har seks eiere og fire ansatte, har ingen motforestillinger når det gjelder AFAGs handlemåte og påvirkningskraft.
– Tvert om, sier hun spontant,
– AFAG-medlemmenes holdninger og krav er til hjelp for oss som kontoreiere. De refererer til sin fagforening og henter informasjon derfra, og dette forholder vi oss til når det gjelder avtaleverk, lønnsforhandlinger og andre rettigheter.
– Hvordan går AFAG-medlemmene fram?
– De har sin valgte tillitsmann, og holder egne møter for deretter å legge fram tanker om forskjellige sider ved kontordriften.
– Ren harmoni på arbeidsplassen, med andre ord?
– Ikke bestandig, innrømmer Elin Grimstvedt, – det hender at vi av økonomiske grunner ikke makter å tilfredsstille ethvert ønske om videreutdanning og studieturer for eksempel. Og noen ganger syns de ansatte at prosjekteringen går for fort, med for korte tidsfrister, de ønsker å sette seg inn i helhetsbildet, og det har jeg stor forståelse for.
– Kan også arbeidsdelingen skape problemer?
– Ja, dette gjelder vel mange kontorer i dag, med det tempoet vi arkitekter utsettes for. Vi har blant annet opplevd å få kritikk fra de ansatte under arbeidet med arkitektkonkurranser, de føler at jobben kastes på dem ferdigtygd og ber om å få være med på hele prosessen. Et legitimt krav som vi forsøker å ta hensyn til, for når det kommer til stykket dreier det seg jo om å utvikle kontoret i fellesskap og tilrettelegge for et godt faglig og sosialt samarbeidsklima.