Arkitektnytt

Etter arkitektutdannelse ved NTH i Trondheim 1954-59 valgte han å utdanne seg videre gjennom å arbeide i utlandet, bl.a. hos arkitekt Henning Larsen og arkitektene Gunnløgsson og Nielsen I København. I Danmark traff han Birgit Cold, nyutdannet arkitekt fra Kunstakademiet, som ble hans livsledsager og samarbeidspartner. Så ble det lengere arbeidsopphold i Frankrike, og i Italia hos Angelo Mangiarotti i Milano. Senere fulgte engasjement som lærer ved arkitektavdelingen på NTH i Trondheim, og premier i arkitektkonkurranser. Det førte til at Tore, Birgit og jeg etterhvert opprettet felles arkitektkontor i Trondheim fra midten av 60-årene og ut i 70-årene. Senere fulgte fulltids lærervirksomhet ved Arkitektavdelingen på NTH, senere NTNU. Tore var også i noen år knyttet til full undervisningsstilling ved Arkitekthøyskolen i Oslo, men vendte tilbake til NTNU som professor i boligplanlegging. Han var i en periode redaktør i tidsskriftet Byggekunst.

Arkitektkontoret arbeidet med større boligprosjekter etter premier i konkurranser, bl.a. området Risvollan-Blakli i Trondheim. Tore var en sterk pådriver for bedring av kvalitetene i boligbyggingen i 60-70-årene. Det kunne gjelde beboernes muligheter til å bruke boligen på flere måter eller endre den fysisk, service i boligområdet, eller trygge boligveier. Hans evne til overbevisende argumentasjon, ofte overfor snevre byråkratiske eller teknokratiske instanser, drev igjennom kvaliteter som dengang var nye. Det er tragisk at disse kvalitetene ofte synes å være glemt i dagens kommersielle boligproduksjon, men det er en annen sak. Søken etter nye og bedre løsninger gjalt ikke bare kontorets egne prosjekter. Tore var sentral i et uformellt samarbeide mellom flere arkitektkontorer om de samme spørsmålene. Hans engasjement for brukernes innflytelse og valgmuligheter var utrettelig. Det gjalt også Trondheim by, gjennom aksjoner som Bymiljø 70 og aksjonen for bevaring av Bakklandet.

Dette engasjementet og disse idealene preget også hans boligundervisning. Han var reiseleder ved de årlige studentekskursjonene til Italia. Med sine kunnskaper og sin entusiasme inspirerte han mange kull av arkitektstudenter. Et annet interessefelt som ble verdifullt i boligundervisningen gjalt den historiske utviklingen av sosial boligbygging i Norge og Europa. Han skrev flere bøker om arbeiderboliger og byboliger, og en forbilledlig bok om hagebyen. Han skrev kronikker og engasjerte
innlegg om aktuelle emner i dagspressen, og ved sin død hadde han planer klare for flere nye bøker, den første om etruskerne.

I tillegg til studentekskursjonene gikk de fleste av hans egne studiereiser og ferier også til Italias byer og livet som utfolder seg her. Det ble et livslangt engasjement. Om dette rakk han siste høst å fullføre boken «Italias urbane fenomen» med undertittelen «Byrom og mennesker». Den fortjener å bli tilgjengelig også på andre språk. Etter studentekskursjonene begynte han å arrangere egne gruppereiser til Italia under navnet Architore for folk som var interessert i arkitektur, musikk og gastronomi. Noen av deltakerne hadde vært med han som studenter flere tiår tidligere. Han var aktiv til det siste med flere foredrag og utstilling om Italia.

Tore hadde uvanlig mange talenter og kunnskaper og kunne bruke dem, ofte i kombinasjon: som arkitekt, underviser, skribent, fotograf, foredragsholder, reiseleder. Han spilte klaver, og var i studietiden skuespiller under Studenteruka. Musikkinteressen hadde han hjemmefra. I de senere årene nedla han et stort arbeid i Lytterforeningen for klassisk musikk. Interessen for italiensk arkitektur og italiensk musikk, spesielt barokkmusikken, harmonerte godt. De som har overvært hans presentasjon av bilder fra italienske byer til musikk av Vivaldi vil huske det.

Han ga svært mye, som varm og lojal venn, kollega, inspirator, lærer, samarbeidspartner, og skapte glede og begeistring med sin forløsende humor og mange kostelige påfunn.

I takknemlighet,