Nyheter
Tør vi tro på Tullinløkka denne gang?
Nyskapningen Nasjonalmuseet for kunst har sitt første halvår bak seg, og direktør Sune Nordgren er i gang med den omfattende oppgaven det er å få fire selvstendige – og stolte – institusjoner til å smelte sammen til en velfungerende enhet der det fortsatt er rom for mangfold og særtrekk. Nordgren utdyper dette i intervju på side 4–5.
3. mars 2004
Et viktig element i denne foreningen er lokaliseringen av museets hovedvirksomhet til Tullinløkka, med tilhørende arkitektkonkurranse og utbygging. Få, om noen, norske utbyggingsprosjekter bærer på en mer opprivende historie enn nettopp Tullinløkka, ihvertfall sett med arkitekters øyne. To ganger har det blitt avholdt profilerte og prestisjefylte arkitektkonkurranser, begge avgjort med anerkjente arkitektfirma som vinnere (Lund & Slaatto i 1973, Telje-Torp–Aasen i 1996) – og begge ganger har prosjektene lidt en tildels høylytt død, med krangel og kiv i fagmiljøet, hos oppdragsgiverne og i opinionen.
Kan da norske arkitekter overtales til enda en omgang med Tullinløkka? Det tror jeg nok. Et oppdrag som omfatter en av nasjonens viktigste kulturinstitusjoner plassert i ett av hovedstadens viktigste byrom er det vanskelig å si nei til, selv om erfaringene fra tidligere runder er bitre.
Og muligens har disse erfaringene ført til at forutsetningene denne gang er noe annerledes. Gjennom oppkjøp gjort i tilstøtende kvartal åpnes det for en konkurransetomt som omfatter mer enn selve plassrommet Tullinløkka. Oppdragsgiver signaliserer også en annen tilnærming til oppgaven: «Vi ønsker å bryte traumaet som ble skapt da alt skulle inn på Tullinløkka,» sier Nordgren og ser for seg «et innovativt kulturkvartal med prestisjefull arkitektur og gode byrom mellom de ulike bygningene».