Arkitektnytt

Interiørarkitektene i Trondheim er kritiske til hvordan de offentlige oppdragsgiverne jobber med interiørprosjektering  i sine byggeprosjekter. NIL-medlemmer Arkitektnytt har snakket med, hevder at Trondheim kommune i for stor grad benytter møbelleverandørene og deres ansatte interiørkonsulenter til å løse kommunens interiørprosjekter i stedet for å la NIL-medlemmene konkurrere om oppdragene.

  

Interiørtjenester

I forbindelse med en nylig gjennomført konkurranse om møbelleveranser til Trondheim kommunes skolebygg, barnehager og kontorlokaler ble møbelleverandørene bedt om å løse fire møbleringsplaner for ulike typer lokaler. Løsningsforslagene utgjorde en betydelig del av vektingen i evalueringen, ifølge kommunens kravspesifikasjon og tildelingskriterier, og her legges det lite skjul på at man forventer løsninger som tilsvarer interiørarkitekttjenester: 

 

«Estetiske kvaliteter skal fremheve tanken bak møbleringsplanen. Leverandør skal levere en møbleringsplan som formidler sammenhengen mellom bygget og inventaret og som spiller på helheten gjennom utarbeidede og kunnskapsbaserte detaljer i form, farge og romlighet. Inventar og utstyr skal fremheve et helhetsinntrykk som skaper gode romstemninger og gode funksjoner.»

 

Interiørarkitekt MNIL Astrid Nordmark Dahl, medeier i Bergersen arkitekter AS, har vært leder i NILs Trøndelagsgruppe og tidligere president i NILs hovedstyre. Hun mener kommunen overlater for stor del av interiørprosjekteringen til møbelleverandørene gjennom rammeavtalene der også løsningsforslag for interiører inngår som en del av leveransen.
 

 – Møbelleverandørene blir bedt om å tilby interiørtjenester som strekker seg langt inn i interiørarkitektenes kompetansefelt, sier hun. Hun mener Trondheim kommune ville være bedre tjent med å benytte seg av interiørarkitekter i forbindelse med inventaranskaffelser. 

– En interiørarkitekt MNIL er en nøytral aktør uten bindinger til leverandører eller produsenter.

 

Lavere realkompetanse

En sjekk på hjemmesidene til Trondheims møbelleverandører viser at alle har interiørdesignere eller konsulenter som kan utføre tegnearbeid. Kun ett firma har en interiørarkitekt MNIL. Nordmark Dahl synes det er problematisk at interiørtjenestene tilbys utført av interiørdesignere eller konsulenter med betydelig lavere realkompetanse enn MNIL-erne. 
 

– Leverandørene legger kostnaden for interiørtjenesten inn i prisene på møblene. Dermed «forsvinner» utgiften til interiørarkitekt, sier hun.
 

– Det skaper utfordringer for vår faggruppes anseelse.

Bekymringen deles av interiørarkitekt MNIL Asle Heggset, som driver Cox strategisk design AS.

– Kommunens måte å gjøre dette på skaper liten forståelse for interiørarkitektfaget, sier han.

– Konsekvensen av en slik praksis er at faget ikke utvikles, og ikke blir ansett som seriøst. Heggset stiller også spørsmål ved kvaliteten.

– Prosjektene blir mest sannsynlig dårligere, og taperen er sluttkunden, sier han.

  

Bistand

Brage Risstad, rådgiver i rådmannens fagstab, avdeling oppvekst og utdanning, jobber med nye skolebygg i kommunen og synes ikke det er problematisk at møbelleverandørene bidrar til utformingen av interiørløsningene i kommunens prosjekter. 
 

– Trondheim Kommune benytter rammeavtalene til å skaffe til veie møbler og inventar, sier han.

Kommunen engasjerer ikke interiørarkitekt for å utforme kravspesifikasjoner for møbler 
og inventar. Det organiserer kommunen med egne ressurser. Risstad forteller imidlertid at interiørarkitekter i flere prosjekter bistår møbelleverandørene og har ansvar for material- og fargevalg for produktene leverandørene foreslår.
 

Interiørarkitekt MNIL Kristin Sæterhaug er medeier i Eggen arkitekter AS og har jobbet med flere skoleprosjekter for Trondheim kommune. Hun forteller at de samarbeider tett med skolenes brukergrupper i det grunnleggende arbeidet med brukerprosessen og uttegning av møbleringsplaner. De har ved noen anledninger også fått muligheten til å bistå møbelleverandørene og brukerne i forbindelse med valg av inventar.
 

– Vi ser at både den funksjonelle og estetiske helheten blir godt ivaretatt når vi jobber på denne måten, sier hun.Nordmark Dahl og Heggset er enig med Sæterhaug.
 

– I byggeprosjekter er løst inventar en del av helheten på linje med planløsning og bygningsmessige materialer og farger, sier de.

 

Økonomiske årsaker

Risstad legger ikke skjul på at det er økonomiske årsaker til at møbelleverandørene får innpass 
i prosjektene.

 

– Vi kommer rimeligere fra det, forteller han. Kommunens ansatte føler også et press fra politisk hold i forhold til å unngå for sterkt designpreg.

 

– Politikerne er svært opptatt av å holde kostnadsnivået nede, og at det legges vekt på solide, men rimelige løsninger.
 

Risstad hevder imidlertid at kommunen er opptatt av god kvalitet i prosjektene. 

– Kvalitet og pris henger veldig sammen, sier han. – Det er lønnsomt for Trondheim kommune med god kvalitet på lang sikt.

 

Vanskelig for de selvstendige

Trondheim kommune anskaffer ikke interiørarkitekter på separate kontrakter. Interiørarkitektene som jobber med deres prosjekter er alltid ansatt ved arkitektkontorer.
 

– Oppdragene våre krever stor grad av samhandling mellom arkitektfagene, og det er en stor fordel for oss at de ulike aktørene er fra samme kontor, sier Risstad.
 

– Jeg har inntrykk av at stadig flere arkitektkontorer har egne interiørarkitekter ansatt som en del av sitt team.

Asle Heggset er imidlertid kritisk til at det i konkurranseutlysninger sjelden blir etterspurt interiørarkitekt i prosjekteringsgruppen.

– Dermed skapes det heller ingen underskog av fagutøvere og firmaer, sier han.

Risstad innrømmer også at kommunens fremgangsmåte gjør det vanskelig for mindre kontorer.

 

– Jeg ser at det er vanskelig for de selvstendige interiørarkitektkontorene. De har liten mulighet til å få selvstendige oppdrag uten gjennom samarbeid med arkitektkontorer.