To stemmer avgjør Lambdas skjebne
Tre representanter som stemte imot eget parti gjorde at det ble flertall for ambassade i Husebyskogen. Kan det samme skje med Lambda?
Byutviklingskomiteen i Oslo kommune har gitt følgende innstilling til bystyret når det gjelder byrådets reguleringsplan for Bjørvika:
- ta ut Lambda (7 mot 6 stemmer)
- gå videre med bygging av Deichmann og studentboliger (enstemmig)
- sende resten av byrådets plan tilbake til byrådet for ny behandling, med utgangspunkt i de to punktene ovenfor (9 mot 4 stemmer)
Kristelig Folkeparti og Rødt er ikke representert i byutviklingskomiteen.
Bystyret i Oslo kommune, som avgjør saken, har 59 medlemmer. Hvis alle følger sine partier, blir det 28 mot 31 stemmer imot Munch-museum i Bjørvika.
Byutviklingskomiteen i Oslo kommune bekreftet i forrige uke sin plan om å ta Lambda, det nye Munchmuseet, ut av byrådets innstilling om utvikling av Bjørvika. Dette ble avgjort knappest mulig flertall: 7 mot 6 stemmer.
Både SV og Fremskrittspartiet har snudd siden bystyrevedtaket i 2008, om å legge et nytt Munchmuseum i Bjørvika. Samtidig er det ikke noe flertall for lokalisering verken i det gamle Nasjonalgalleriet eller på Tøyen.
– Det eneste som er vedtatt så langt, er stillstand, mener Ola Elvestuen fra Venstre, som er tidligere leder av byutviklingskomiteen og nå byråd for miljø og samferdsel.
Endelig avgjørelse 14. desember
Den endelige avgjørelsen om Lambdas fremtid er imidlertid ennå ikke tatt. Vedtaket skal gjøres i bystyret, den 14. desember. Så langt er Høyre, Venstre og KrF for Munch-museum i Bjørvika, mens flertallet bestående av Arbeiderpartidet, SV, FrP, Rødt og Miljøpartiet de Grønne ser ut til å ville stemme mot. Dette er imidlertid et flertall på bare to stemmer: Høyre, Venstre og KrF har til sammen 28 av 59 stemmer i bystyret. Med to stemmer til ville det være flertall for Lambda.
Vanligvis stemmer partiene i tråd med innstilling fra komiteene, men hvis noen ber om skriftlig votering, står de enkelte bystyremedlemmene fritt til å stemme uavhengig av holdningen i eget parti. Dersom enkeltrepresentanter stemmer for Lambda i strid med eget parti, kan prosjektet altså likevel bli vedtatt.
Overraskende vedtak om amerikansk ambassade
Det har skjedd før at et prosjekt har blitt vedtatt på den måten, mot alle odds: Med 30 mot 29 stemmer vedtok Oslo bystyre i oktober at USA skulle få tillatelse til å bygge ny ambassade i Husebyskogen, til tross for at det i forkant var flertall imot.
Den gangen var det Ane Willumsen fra Venstre, Kari Pahle fra SV og Tom Pape fra Arbeiderpartiet som stemte imot sine respektive partier. At Kari Palle var tilhenger av prosjektet, var godt kjent på forhånd. At Willumsen og Pape skulle komme til å stemme imot sine egne partier, kom derimot som en stor overraskelse den gangen, og ble altså utslagsgivende for vedtaket.
– Jeg er for Lambda, men må bøye meg
Spenningen er særlig knyttet til om noen fra SV eller MdG vil snu. Det er kjent at flere i SV er positive til Lambda selv om landsmøtet har sagt nei. Andreas Behring har behandlet Lambda-saken for SV. Han har tidligere uttalt at alle som jobber med Lambda blir tilhengere av det. Partiet hans er altså ikke enige. Behring er varamedlem i bystyret.
– Sånn er partidemokratiet, sier Behring til Arkitektnytt. – Flere av partiene har hatt Munchmuseet som del av sitt valgprogram. Man stiller til valg som enkeltperson, men må også forholde seg til partiets program.
– SVs representant Kari Pahle stemte likevel imot eget parti i Huseby-saken?
– Ja, men vedtaket skal stå seg også i senere faser av prosjektet. Det er mange vedtak som skal gjøres etter reguleringsvedtaket, og vi har ennå ingen ambassade i Husebyskogen, påpeker Behring.
– Hårreisende
President i Norske arkitekters landsforbund, Kjersti Nerseth, understreker at det i Bjørvika-saken allerede forelå et vedtak. Hun karakteriserer det som hårreisende om partier skal ta stilling til vedtatte enkeltbygg i valgprogrammer:
– Byggingen av nytt Munchmuseum i Bjørvika var fundert gjennom bystyrevedtak i 2008. Når man kommer så langt som til å holde en arkitektkonkurranse, er omtrent tre fjerdedeler av prosessen tilbakelagt. Dersom partiene skal rykke tilbake til start når de finner det opportunt, får vi anarki, og det er ikke til det beste for byen, mener Nerseth.
Ingen lobbyvirksomhet fra NAL
På spørsmål om NAL driver lobbyvirksomhet i slike sammenhenger, svarer Kjersti Nerseth:
– Ikke direkte. Men vi har jobbet hardt for å fremme vårt syn, som ikke handler om standpunkt til et enkelt bygg, men om at god byutvikling må ha forutsigbare prosesser. Her er Drammen et eksempel på en by hvor man ikke har latt det gå prestisje i slike avgjørelser, verken for enkeltrepresentanter eller partier. Dermed har man fått handlekraft og stø kurs til å utvikle byen over tid.
– Hvorfor driver dere ikke lobbyvirksomhet i en situasjon som ligger på vippen på denne måten?
– Vi har ikke noen politikk for å drive lobbyvirksomhet på et systematisert nivå. Vi jobber vel mer for å bevege opinionen, gjennom formelle og uformelle fora.
Nerseth mener sammenlikningen med Huseby-saken er interessant og håper de enkelte politikerne vil tenke seg godt om før votering i bystyret 14. desember.
Hun får støtte av Venstres Ola Elvestuen:
– Dette prosjektet har alt: det er bærekraftig, det er et godt museumsbygg, det er resultat av en godt fundert internasjonal arkitektkonkurranse, og fremfor alt var det altså forankret politisk gjennom bystyrevedtak.
