Arkitektnytt

Statens Byggeskikkpris går til byggverk og bygde omgivelser som «gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk”. Videre heter det i statuttene at «ressurs- og miljøvennlige byggverk av høy kvalitet knyttet til folks nærmiljø og dagligliv skal vektlegges».

85 forslag kom inn, og juryen fant ut at i år befant de beste kandidatbyggene seg i Sør-Norge. Flere boligtyper ble studert på stedet, og ni prosjekter gikk videre til endelig bedømmelse etter at juryen hadde valgt byboligen som tema. Juryen la spesiell vekt på «byggverk som har aktuelle overføringsverdier til andre bolig- og byutviklingsprosjekter i Norge». Et lite og et stort boligprosjekt i urbane omgivelser delte hedersprisen med 150 000 kroner hver i premie. Begge bidrar til «å myke opp stivnede, funksjonsdelte byområder og som ved varierte boligtyper og andre bokvaliteter tilbyr både praktiske og attraktive bomiljøer», i tillegg til at de har «egenart og høy arkitektonisk kvalitet».

Et urbant ikon
Innfill-prosjektet Skippergata 12 i Oslo sto ferdig i 2002 med 34 hybelleiligheter på totalt 1 950 m2 brutto, det første boligprosjektet i Kvadraturen i Oslo på over hundre år, ifølge juryen allerede «et ikon blant arkitekter og planleggere, som et konsentrert eksempel på moderne byutvikling og byboliggrammatikk fra gate til tak – og med enkel og varig eleganse i material- og fargebruk».

Den 8-etasjer høye bygningen, med næring i første etasje, har hybelleiligheter på 30 kvadratmeter og felles takterrasse. Bygget framstår «med en utsøkt klassisk europeisk oppbygging og tilpassing til nabobyggene». Fasadenes oppbygging i sjikt og rytmer, med kontrasterende farger og nyanser, «representerer et meget godt arkitektarbeide».

Leilighetene er plassert med felles sluse til to og to leiligheter, slik at det gis mulighet for kombinasjon av enhetene. Leiligheter med hems i taketasjen har total romhøyde på 3,5 m og vakkert lysinnfall gjennom høyreiste vindusdører. Fellesrommene – blant annet det fint utformede inngangspartiet – viser et gjennomtenkt og egenartet boligkompleks midt i den tunge kontorbyen. Å legge næring i kjeller- og første etasje er en god urban tradisjon, understreker juryen. Virksomheten kan knyttes til boligdelen, som service, eller tilpasses øvrige tilbud i området.

«Dette utfyllingsprosjektet viser at god tilpassing til eksisterende bebyggelse i en eldre kvartal- og gatestruktur», heter det videre, «verken behøver å bryte med arkitekturen i de gamle husfasadene eller gå på bekostning av moderne krav om lys og luft og uterom med en viss størrelse.» Det aktuelle sentrumsområdet, som har flere spennende kulturtilbud , gode uterom og nærhet til offentlig kommunikasjon og arbeidsplasser, «bør få tilskudd av flere boligbygg av samme type som Skippergata 12». Det samme gjelder tilsvarende områder i andre sentrale bydeler i Norge.
For Arkitektkontoret MAD i Oslo tegnet sivilarkitektene MNAL Trond Elverum, Nicolai Riise og Kurt Singstad.

Å bo og ferdes ved fjorden
Lysaker Brygge i Bærum, 1. byggetrinn, ble innflyttet i løpet av våren i år. De neste to byggetrinnene vil stå ferdige i september 2005. Totalt får prosjektet et areal på 65 000 m2 brutto, hvorav 37 000 m2 brutto er boliger og service-næring utgjør 6 500 m2. Til sammen skal det bygges 354 boliger, i første byggetrinn er det reist 81 boliger og 1 800 m2 service- og næringsareal, med ny brygge og offentlig gangareal langs fjorden.

I året som kommer kan den videre utbyggingen på dette tidligere området for Finas oljetanker «fungere som en læreprosess for alle som er opptatt av sammenhenger mellom bolig- og byutvikling», sier juryen. «Den fem til seks etasjer høye boligbebyggelsen bryter med den ensidige kontorutnyttelsen langs Lysakerelvas munning og sjøsiden ved Oslo-fjorden og tilbyr, i tillegg til boliger, nye attraktive fellesarealer for hele området.» Prosjektet åpner for en sammenhengende gang- og sykkelvei langs hele fjorden, helt inn til Oslo sentrum.

Juryen påpeker videre at Lysaker Brygge er et prosjekt hvor «håndverksglede og stolthet hos bygningsarbeiderne er merkbart til stede». Byggeriet er gjennomført med en sjelden grad av materialitet og en poetisk følsomhet for variasjoner og kvaliteter i det ytre miljø.
Av overføringsverdier til andre urbane boligprosjekter nevnes det store og varierte tilbudet i leilighetsstørrelser og «den høye kvaliteten i utforming av atkomster, fellesrom og fasader». Alt dette til byggepriser som kan konkurrere med andre byboligprosjekter i Norge, noe juryen vil rose arkitekten for.

Juryen trekker også fram arrondering av boliger i et tilnærmet kammønster, rundt et fellesskap i form av hageanlegg med lekeplass og luftig fjordterrasse, med gløtt til – og innsyn fra – omkringliggende terreng, gater og bebyggelse, som illustrerer at det lar seg gjøre å skape kontakt til vann-elver-sjølinjer og parker-torg, noe som «krever en godt gjennomtenkt arrondering for å gi alle beboere del i tilliggende herligheter».

Til slutt nevner juryen arkitektens beslektede prosjekt Strandpromenaden i Kristiansand, og hevder at dette – sammen med Lysaker Brygge – «har byggehøyder og en tetthet som etter juryens vurdering bør være en maksimal utnyttelse for byboligkomplekser i Norge – med tanke på lys, luft og utsikt-innsyn». Strandpromenaden er tegnet for å passe i våre mindre og mellomstore byer, mens Lysaker Brygge viser «hvordan man i våre større byer kan oppføre et stort boligprosjekt uten at dette kommer i konflikt med den allmenne tilgjengelighet til et vakkert sjøområde».

For Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb i Bærum tegnet sivilarkitekt MNAL Kari Nissen Brodtkorb og sivilarkitektene Kristin Aasbø, Jeanette Wickstrøm og Louise Shlunck.

I juryen satt Turid Haaland (leder), Ola Bettum, Anna Rognerud Dragset, Andreas Hompland og Anne-Marit Vagstein.