Nyheter
Tips i forhandlingene
I mediene omtales ofte lønnsforhandlingene på sentralt nivå som «Vårens vakreste eventyr». Hvor vakkert det er, kan nok diskuteres. Men mye taktikkeri og spill for åpen scene er det.
24. mai 2005
For AFAGs medlemmer avtales nå lønn sentralt bare for statlig ansatte. Alle andre må forhandle sin lønn lokalt. Dessverre har ikke alle den samme rett til forhandlinger lokalt. Hvis du er offentlig ansatt eller ansatt i en bedrift der det er inngått en tariffavtale, er det klare spilleregler for når man setter seg ved forhandlingsbordet. I AFAGs tariffavtale med NPA er det satt en dato for når de lokale forhandlingen skal være sluttført. På offentlig område blir det også avtalt en dato.
Er du ansatt på et privat kontor med tariffavtale, har du i utgangspunktet sikret deg gode sosiale betingelser gjennom tariffavtalen. Lønna til den enkelte er det opp til de ansatte og ledelsen å fremforhandle.
Hvis du ikke er omfattet av en tariffavtale, for eksempel ikke medlem av AFAG og kontoret ikke er medlem av NPA, er det opp til ledelsen å avgjøre om de ansatte kan få forhandlinger eller når disse eventuelt skal holdes. De sosiale godene som utvidet svangeskapspermisjon og etterutdanning er det helt opp til ledelsen å avgjøre om du skal ha.
Hvis du må forhandle for deg selv, kan du finne mye lesestoff om forhandlinger. Nedenfor gjengis noen av de generelle tipsene som det er verdt å ta med seg.
Forberedelsen
Ønsker du å ta initiativ til en lønnsforhandling, bør du i god tid forberede ledelsen på at du ønsker et møte. En dårlig forberedt ledelse kan føre til resultatløse forhandlinger.
Det er først og fremst viktig å være godt forberedt. Du må sørge for at du har et konkret mål for hva du vil oppnå. Du må også bestemme deg for hva som skal være utgangspunktet for forhandlingene, med andre ord må du ha avklart dine egne interesser.
Lønn er selvsagt viktig i en forhandling. Men du må også ha tenkt gjennom om det er andre forhold ved dine arbeidsbetingelser som er viktige for deg å få endret. Dette kan være pensjonsordning, etterutdanning, nye arbeidsoppgaver, eller å bli kvitt noen arbeidsoppgaver, muligheten for å benytte seg av flexiordninger eller andre goder som ikke kan relateres direkte til lønnen. Er du medlem av AFAG, kan det være lurt å ha studert tariffavtalen mellom AFAG og NPA. Som medlem kan det også være fordelaktig å ta en prat med AFAGs sekretariat. De vil kunne gi deg mange gode argumenter og tips.
Klargjør grensene dine
Du må bestemme deg for hvor din grense går for hva du vil akseptere. Dette er det viktigste elementet i den andre fasen. Et viktig poeng i denne forbindelsen er å vurdere din egen markedsverdi. Dine grenser for lønns- og arbeidsbetingelser for øvrig bør du sjekke ut med hva som er vanlig på andre kontorer i ditt distrikt. Her bør du ikke bare tenke arkitektkontorer, men også ingeniørkontorer som har ansatt arkitekter. Dette kan gi deg en god pekepinn på hvor mye du kan kreve i lønnsforhøyelse.
Det er like viktig å ha et klart bilde av øvre grense som av nedre grense. Den øvre grensen er det du føler at du maksimalt er verdt. En for høy grense vil virke urealistisk og useriøst. Den nedre grensen er det minimum du kan akseptere. Får du et siste tilbud under dette bør du ha klart for deg hvilke konsekvenser dette vil ha. Husk: Det kan være mange måter å fortelle at du vil se deg om etter en annen arbeidsgiver på...
De gode argumentene
I forhandlinger er det viktig at du har så mange og så gode argumenter som mulig. Du bør bruke argumenter som er objektive, det vil si kriterier som er håndfaste og som er av betydning for kontoret og ledelsen. Subjektive og mer følelsesmessige argumenter og holdninger bør du la ligge til en annen anledning. Og en antydning vil alltid være det bedre enn en trussel.
Argumenter som ofte brukes er:
• Ekstra oppgaver som du har blitt pålagt.
• Ytterligere ansvar som du har fått i stillingen din.
• Prestasjoner du har gjort som går ut over de vanlige kravene.
• Spesiell kompetanse som bare du har og som er verdifulle for arbeidsplassen.
• Din evne til å få inn oppdrag.
• Eventuelle lønnsforskjeller mellom deg og dine kolleger i sammenlignbare stillinger.
• Lønnsstatistikk fra bransjen. Som AFAG-medlem finner du denne på AFAGs hjemmeside, lukket område.
• Positiv utvikling generelt, for eksempel ditt legitime krav i at kontoret har levert et godt årsresultat.
Forhandlingsprosessen
Under selve forhandlingene er det viktig å opptre rasjonelt, argumentere på en rolig og saklig måte og ikke dramatisere forholdene. Samtidig har du ingen grunn til å være redd og beskjeden. I forhandlingssituasjonen kan det være nyttig å ha et litt overdrevet selvbilde, det nytter på ingen måte å undervurdere seg selv. Men trusler skal du være forsiktig med.
Under forhandlingen må du notere ned forløpet og hva dere har blitt enige om. Sørg også for at det blir skrevet et referat, på bakgrunn av også dine notater, med en gang etter at forhandlingene er over. Det er fort gjort å glemme et viktig poeng. I ettertid har en situasjon også lett for å bli tolket forskjellig. Et underskrevet referat kan eliminere alle misforståelser. Og garantere deg det dere har blitt enige om.
Er du ansatt på et privat kontor med tariffavtale, har du i utgangspunktet sikret deg gode sosiale betingelser gjennom tariffavtalen. Lønna til den enkelte er det opp til de ansatte og ledelsen å fremforhandle.
Hvis du ikke er omfattet av en tariffavtale, for eksempel ikke medlem av AFAG og kontoret ikke er medlem av NPA, er det opp til ledelsen å avgjøre om de ansatte kan få forhandlinger eller når disse eventuelt skal holdes. De sosiale godene som utvidet svangeskapspermisjon og etterutdanning er det helt opp til ledelsen å avgjøre om du skal ha.
Hvis du må forhandle for deg selv, kan du finne mye lesestoff om forhandlinger. Nedenfor gjengis noen av de generelle tipsene som det er verdt å ta med seg.
Forberedelsen
Ønsker du å ta initiativ til en lønnsforhandling, bør du i god tid forberede ledelsen på at du ønsker et møte. En dårlig forberedt ledelse kan føre til resultatløse forhandlinger.
Det er først og fremst viktig å være godt forberedt. Du må sørge for at du har et konkret mål for hva du vil oppnå. Du må også bestemme deg for hva som skal være utgangspunktet for forhandlingene, med andre ord må du ha avklart dine egne interesser.
Lønn er selvsagt viktig i en forhandling. Men du må også ha tenkt gjennom om det er andre forhold ved dine arbeidsbetingelser som er viktige for deg å få endret. Dette kan være pensjonsordning, etterutdanning, nye arbeidsoppgaver, eller å bli kvitt noen arbeidsoppgaver, muligheten for å benytte seg av flexiordninger eller andre goder som ikke kan relateres direkte til lønnen. Er du medlem av AFAG, kan det være lurt å ha studert tariffavtalen mellom AFAG og NPA. Som medlem kan det også være fordelaktig å ta en prat med AFAGs sekretariat. De vil kunne gi deg mange gode argumenter og tips.
Klargjør grensene dine
Du må bestemme deg for hvor din grense går for hva du vil akseptere. Dette er det viktigste elementet i den andre fasen. Et viktig poeng i denne forbindelsen er å vurdere din egen markedsverdi. Dine grenser for lønns- og arbeidsbetingelser for øvrig bør du sjekke ut med hva som er vanlig på andre kontorer i ditt distrikt. Her bør du ikke bare tenke arkitektkontorer, men også ingeniørkontorer som har ansatt arkitekter. Dette kan gi deg en god pekepinn på hvor mye du kan kreve i lønnsforhøyelse.
Det er like viktig å ha et klart bilde av øvre grense som av nedre grense. Den øvre grensen er det du føler at du maksimalt er verdt. En for høy grense vil virke urealistisk og useriøst. Den nedre grensen er det minimum du kan akseptere. Får du et siste tilbud under dette bør du ha klart for deg hvilke konsekvenser dette vil ha. Husk: Det kan være mange måter å fortelle at du vil se deg om etter en annen arbeidsgiver på...
De gode argumentene
I forhandlinger er det viktig at du har så mange og så gode argumenter som mulig. Du bør bruke argumenter som er objektive, det vil si kriterier som er håndfaste og som er av betydning for kontoret og ledelsen. Subjektive og mer følelsesmessige argumenter og holdninger bør du la ligge til en annen anledning. Og en antydning vil alltid være det bedre enn en trussel.
Argumenter som ofte brukes er:
• Ekstra oppgaver som du har blitt pålagt.
• Ytterligere ansvar som du har fått i stillingen din.
• Prestasjoner du har gjort som går ut over de vanlige kravene.
• Spesiell kompetanse som bare du har og som er verdifulle for arbeidsplassen.
• Din evne til å få inn oppdrag.
• Eventuelle lønnsforskjeller mellom deg og dine kolleger i sammenlignbare stillinger.
• Lønnsstatistikk fra bransjen. Som AFAG-medlem finner du denne på AFAGs hjemmeside, lukket område.
• Positiv utvikling generelt, for eksempel ditt legitime krav i at kontoret har levert et godt årsresultat.
Forhandlingsprosessen
Under selve forhandlingene er det viktig å opptre rasjonelt, argumentere på en rolig og saklig måte og ikke dramatisere forholdene. Samtidig har du ingen grunn til å være redd og beskjeden. I forhandlingssituasjonen kan det være nyttig å ha et litt overdrevet selvbilde, det nytter på ingen måte å undervurdere seg selv. Men trusler skal du være forsiktig med.
Under forhandlingen må du notere ned forløpet og hva dere har blitt enige om. Sørg også for at det blir skrevet et referat, på bakgrunn av også dine notater, med en gang etter at forhandlingene er over. Det er fort gjort å glemme et viktig poeng. I ettertid har en situasjon også lett for å bli tolket forskjellig. Et underskrevet referat kan eliminere alle misforståelser. Og garantere deg det dere har blitt enige om.