Tilstedeværelse
I Arkitektnytt 14/05 skriver Mathias Harang en kommentar til mitt reisebrev fra UIAs verdenskongress i Istanbul. Jeg utbasunerte nokså bastant at den samlede delegasjonen fra Norge besto av NALs president, min kollega Birgit Rusten og meg selv.
Dette har heldigvis ikke fått stå uimotsagt. Mathias Harang, Britt Sørlie og Jelle de Haan deltok i et av de mindre foraene som jeg omtalte som av de mest interessante, fordi det var her de unge slapp til. Det forumet som vi deltok i, var også et av disse mindre «innimellom i de mindre rommene».
I en samling med 10 000 deltagere er det en umenneskelig oppgave å skaffe seg oversikt over alle deltagere. Jeg la derfor mye i egen munn da jeg påsto at den samlede deltagelsen fra Norge besto kun av tre representanter fra NAL. Mitt budskap var egentlig en etterlysning av høyere deltagelse fra norske arkitekter, ettersom jeg personlig fant det inspirerende å delta. At det var en håndfull deltagere til fra Norge er ytterst gledelig, men sett i perspektiv av hvor stor spredning det var på innholdet i debattene og foredragene, er det lite fra et land som Norge.
Hvis det virkelig er slik at «Nothingness will beat presence» burde mitt utsagn i artikkelen stått uimotsagt. Ettersom det er tilstedeværelse jeg etterlyser, er jeg glad jeg tok feil!