Nyheter

Tilbaketrekking av sentral godkjenning som ansvarlig søker

Mer effektivt tilsyn og større krav til søknader fra kommunenes side vil sannsynligvis føre til flere tilbaketrekkinger av sentral godkjenning. Om dette skulle skje, må man ikke gå i skyttergrav.


Noter:
1. Den årlige brukerundersøkelsen som BE gjennomfører viser at 50 prosent av kommunene fører tilsyn i byggesaker – i all hovedsak på prosjekterende og utførende. Flere kommuner er i startfasen. Det er relativt få kommuner som gjennomfører tilsyn med ansvarlig søker, men etter hvert som ordningen med ansvarlig søker finner sin form, antas det at tallet vil stige. BE opplyser at Stavanger kommune fører svært effektive tilsyn med søkeren – de har funnet en form som fungerer meget godt.

2. Forskningsprosjekt «97-endringene i plan- og bygningsloven og ansvarsrollene» av Byggforsk ved Torer Berg, publiseres om kort tid.

3. «Revidert innspill til Bygningslovsutvalget», NALs PBL-utvalg, 10/2–05.
Den 25. januar hadde NAL et møte med Statens Bygningstekniske Etat (BE) angående tilbaketrekking av sentral godkjenning. NAL hadde skrevet til BE i anledning av et arkitektkontor som hadde mistet sin godkjenning som ansvarlig søker, og vi ønsket en avklaring fra BE om hva som ble sett på som alvorlige overtredelser av bestemmelser som kvalifiserte for tilbaketrekking.

Sentral godkjenning skal være lett å få og lett å miste. Det er nå over 12 000 foretak med sentral godkjenning, noe som tilsier at det er begrenset hvor omfattende kontroll BE kan gjennomføre før foretak tildeles sentral godkjenning. For å føre kontroll er BE i så måte avhengig av at kommunene, som sitter med lokalkunnskap om foretakene, melder tilbake om eventuelle uregelmessigheter. Hittil har kommunene i liten grad benyttet seg av dette, men etter hvert som ordningen med ansvarlig søker finner sin form, vil kommunene ha mindre tålmodighet med feil og mangler i søknaden. Tilsynsordningene har også fungert dårlig eller rett og slett vært fraværende1), men vi kan i fremtiden regne med hyppigere kontroller. Derfor vil vi høyst sannsynlig få flere innrapporteringer. Hensikten bak innføringen av ansvarlig søker var å effektivisere og forenkle søknadsbehandlingen for tiltakshaver og kommune. Det er derfor viktig at foretakene skjøtter denne rollen på en god måte.

Veiledning til Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), kap. 6, §27, forklarer når tilbaketrekking av sentral godkjenning skal skje. Det er her viktig å bemerke at departementet ønsket en innskjerping av praksisen, og ordlyden ble 1. juli 2003 endret fra «kan» til «skal trekkes dersom vilkårene foreligger». BE foretar først en vurdering av om vilkårene foreligger. Dersom BE finner overtredelsene alvorlige eller gjentatte, eller at foretaket ikke oppfyller kravene til pålitelighet og dugelighet, er utgangspunktet at tilbaketrekking skal skje. Det kan imidlertid tas hensyn til formildende omstendigheter som for eksempel svik av ansatte og hva foretaket har gjort for å rette opp i årsaken til avvikene.

BE råder over tre sanksjonsmuligheter: advarsel, hel eller delvis tilbaketrekking og tidsbegrenset tilbaketrekking. Det kan også nevnes at dersom et foretak har inngitt uriktige eller villedende opplysninger til BE, har BE nå hjemmel til å politianmelde dette etter pbl. § 110 nr. 7. Advarsler benyttes i utgangspunktet ved mindre alvorlige overtredelser. Gjentatte advarsler vil kunne føre til tilbaketrekking. Når det gjelder adgangen til tidsbegrenset tilbaketrekking, har BE opplyst at de er svært tilbakeholdne med å benytte denne, ettersom dette kan bære preg av straff. Det er derfor hel eller delvis tilbaketrekking som brukes i de fleste tilfeller. Godkjenningen gis da tilbake straks forholdene er brakt i orden.

Hvordan forholde seg om tilbaketrekkingen skjer
Vanlig fremgangsmåte når BE mottar en innrapportering fra kommunen, er først å sende brev til ansvarlig søker der de vedlegger rapporten og ber om ansvarlig søkers kommentarer til denne, samt ber om å få fremlagt utvalgte deler av foretakets styringssystem. Når saken er godt nok opplyst, vil de, dersom dette er aktuelt, sende et varsel om tilbaketrekking. Kort etter dette følger et eventuelt vedtak.

Det er her svært viktig at man ikke får panikk, går i skyttergrav og forsøker å forsvare alle sine handlinger.

• For det første er ikke en tilbaketrekking av sentral godkjenning et yrkesforbud. Statistisk sett får den svært lite å si for den lokale ansvarsretten. Ved en tilbaketrekking er det altså ingenting i veien for å søke om ansvarsrett i den enkelte kommune. (Det er her viktig å huske på søknader man har inne der det refereres til den sentrale godkjenningen. Man må straks varsle kommunene om at denne ikke lenger foreligger.)

• For det andre er ikke BE i utgangspunktet interessert i å straffe kontoret. De ser helst at man går igjennom sine systemer og rutiner og forbedrer disse slik at feilen ikke oppstår igjen.

Man bør derfor om mulig gå inn i saken med en konstruktiv holdning og forsøke å finne en realistisk løsning på problemet. Det å bare kjøpe eller endre et kvalitetssikringssystem, vil ikke være tilstrekkelig, dersom hovedproblemet består i at dette ikke brukes. BE anbefaler ikke at man bruker advokat, og man bør tenke seg godt om før man går til dette skrittet. BE vil sjelden be om et møte, men det kan være tilrådelig selv å be om det om man føler at situasjonen er uklar.

Det er viktig huske på at rollen som ansvarlig søker dreier seg om koordinering, videreformidling av informasjon, fordeling av ansvar og å være kontaktperson overfor kommunen. Verken ansvarsretten eller oppgaven går på tradisjonell arkitektfaglig kompetanse. Ved å trekke godkjenningen som ansvarlig søker setter BE ikke spørsmålstegn ved den faglige kompetanse, men ved foretakets evne til å koordinere en byggesak.

Hva er alvorlige overtredelser?
Som ansvarlig søker er det viktig at man samvittighetsfullt følger et regelverk, da det er dette jobben består i. Man har påtatt seg en oppgave som papirskyver, og må da skyve de korrekt utfylte papirer til rette vedkommende til rett tid. Det er en byråkratisk rolle, der formålet er å forholde seg strengt til boken og ikke bli fristet til å gjøre ting annerledes, selv om man mener at avvik ikke vil få konsekvenser for byggesaken.

Noen uttømmende liste over overtredelser er det ikke mulig å gi, men BE rapporterer om noen gjengangere som det vil reageres på:

• Nabovarsel må utføres korrekt. Det kan få alvorlige følger for tiltaket og tiltakshaver om prosessen ikke følges forskriftsmessig. Alle naboer må varsles, frister må overholdes og tegninger som sendes til kommunen, må samsvare med de som sendes til naboer. (Ved nedfotograferte tegninger må ny målestokk påføres.)
• Ferdigattest skal avslutte alle byggesaker.
• Dispensasjoner nødvendige for tiltaket må gå klart frem i søknad og nabovarsel. Dette er særlig viktig i forhold til tilgjengelighet.

Litt om rollen som ansvarlig søker
I de første stadier av et prosjekt er arkitekten i en naturlig posisjon til å ha rollen som ansvarlig søker. Om tiltakshaver senere ansetter prosjektledere for å koordinere prosjektering, og byggeledere for å følge opp gjennomføringen, bør man vurdere om disse er i posisjoner bedre egnet til rollen. Det kan forekomme konflikter mellom ansvarlig søkers ansvar overfor bygningsmyndighetene og prosjekt- og byggelederes ansvar til byggherre.2)

Til slutt et par påminnelser i forhold til å påta seg rollen som ansvarlig søker:

• Omfanget av arbeidsoppgavene kan variere mye, og vi anbefaler derfor at arbeidet honoreres etter medgått tid.
• Ved kontraktsinngåelse er det viktig at man spesifiserer en eventuell begrensning av rollen. I gjennomføringsfasen vil det være avhengig av entrepriseform om arkitekten bør påta seg søkerrollen.
• Man bør forklare overfor byggherrer eller entreprenører at man som ansvarlig søker også har et ansvar overfor bygningsmyndighetene. Man kommer lett i pressede situasjoner i forhold til byggherrens fremdriftsplaner, for eksempel om prosjektering er sluttført før det søkes om igangsettingstillatelse.2)

Jeg vil anbefale å lese «Benytt», BEs eget blad. I siste nummer er det flere artikler om rollen som ansvarlig søker. Alle artikler ligger tilgjengelig på Statens Bygningstekniske Etats hjemmeside www.be.no, og man kan også be om gratis abonnement på bladet.

Utvikling av sentral godkjenning
Det ovenstående er tenkt som en liten advarsel eller påminnelse om ansvaret man påtar seg som ansvarlig søker etter dagens lovgivning og fortolkninger, og at det får konsekvenser om man ikke følger opp dette ansvaret. Når dette er sagt, vil jeg også påpeke at NAL ikke stiller seg bak den sentrale godkjenningen slik den forligger i dag.

For det første er det forvirrende at fagområdene bare er et register og ikke er tilknyttet godkjenningsklassene. NAL foreslår at fagområdene må inn igjen under godkjenningen og at dette hjemles i loven, om enn ikke med det vell av kategorier man hadde tidligere.

NAL ønsker også at godkjenningen gis større prestisje og blir obligatorisk, og at det stilles krav til registrering som gjør tilbaketrekninger sjeldnere og mer alvorlig. Dette forutsetter at det godkjennende organ tilføres tilstrekkelig faglig kompetanse. Slik vil en godkjenning bli et klarere kvalitetsstempel overfor byggherrer og samfunnet for øvrig.3)