Arkitektnytt

Jeg ber derfor om snarlig tilbakemelding på dette, og hvilken frist som blir gitt for å komme med alternative forslag.

I tillegg ønsker jeg å tilkjennegi situasjonen i NAL slik jeg oppfatter den for øyeblikket og mine betraktninger rundt denne.
Selv om jeg ikke har vært aktiv i NAL på mange år, har jeg registrert at det synes å være full mistillit mellom landsstyre og administrasjon. I løpet av det siste året har jeg registrert at en direktør og tre mellomledere har sluttet. Samtidig har fagsekretæren sagt opp. Fagkompetansen i huset bygges ned, landsstyret synes i liten grad å rådføre seg med de ansatte. Fagfolkene i huset vet ikke hva landsstyret vil og gjør og får ikke lenger delta i landsstyremøter. Dette medfører at landsstyret, ved å kjøre en tøff konfrontasjonslinje, har organisert bort muligheten til å arbeide med fagsaker som er prioritert av landsstyret. Fremst av disse er arkitekturpolitikk.

Etter 2 1/2 år har det, så langt jeg har kunnet bringe på det rene, ikke kommet et eneste dokument ut av det, og det har knapt vært kontakter med myndighetene.

Det er ansatt direktør, jurist, organisasjonsmann ¬– sikkert flink, men helt uten erfaring fra byggebransjen. Han begynner mot slutten av året. Så er det, mot de ansattes (?), ledergruppens og tillitsvalgtes sterke protester, lyst ut stilling som "kommunikasjonssjef" uten krav til arkitektfaglig kompetanse.

I en slik situasjon, med administrasjonen kjørt helt på felgen og med ny ikke-faglig ledelse i huset, forstår jeg at valgkomiteen ønsker seg en president bosatt utenfor  hovedstadsområdet (tilsynelatende også president uten særlig organisasjons-, medie- eller myndighetserfaring).  Jeg ville tro at vi nå – mer enn noensinne i organisasjonens historie – trenger en president som er tilgjengelig daglig, i huset, i møter, i departementene, i riksmediene, og som er i stand til å prioritere arbeidet. Jeg tenker bl.a. på den den vanskelige finanssituasjonen som sikkert vil føre til stor arbeidsledighet blant arkitekter. Frem mot NALs viktige 100 års jubileum blir dette også spesielt viktig.

Så vidt jeg vet har det aldri tidligere i NALs historie vært en president bosatt utenfor Oslo. Nå er det viktigere enn noen gang at presidenten kan være ”utrykningsklar” på kort varsel.
Som du forstår er jeg opptatt av at det nye landsstyret  må kunne håndtere de viktigste utfordringene på den raskeste og smidigste måte.

Kort oppsummert vil jeg anføre følgende:
Arkitekturpolitikk er NALs høyest prioriterte saksområde og forutsetter en president i konstant kontakt med sentrale myndigheter og medier. Jeg kan vanskelig se at dette vil kunne ivaretas med en president som ikke er bosatt i hovedstadsområdet. NAL er 100 år om tre år. Det er en anledning som bør benyttes til å fokusere på høyprofilerte tiltak. Byggebransjen og finansnæringen er under press. Det forutsetter nær kontakt med andre organisasjoner, f.eks. Arkitektbedriftene, RIF og EBA.
NAL får ny direktør uten byggerfaring, og man søker kommunikasjonssjef uten arkitekturkompetanse.

Det er en situasjon som krever et aktivt landsstyre!