Arkitektnytt

Sommeren startet med avisoppslagene «Nybygg tar ikke hensyn til barn» og «Løper fra ansvaret for barna». «Hvis det står mellom parkeringsplass og lekeplass, skal lekeplass vinne,» sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Aftenposten 12. juni.

Undersøkelse av 27 boligprosjekter
Eksempelsamlingen «Fortett med vett» er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning, ved Jon Guttu og Lene Schmidt, på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Land-skapsarkitekt og professor ved Universitetet for miljø og biovitenskap, Kine Halvorsen Thorén, har vært med som konsulent og bistått med utvalget og vurderingen av prosjektene. Formålet med samlingen var å presentere gode eksempler, og å sette fokus på de utfordringene en står overfor ved boligutvikling i tett by.

Til sammen 27 boligprosjekter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand er blitt undersøkt ut fra kvaliteter som er basert på bestemte kriterier. Sjekklisten som ble benyttet ved befaringene, tar blant annet for seg hvor enkelt det er å orientere seg i boligområdene. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede er målt ved om det er trinnfri atkomst til uterommene. Kvalitet i private og felles utearealer er undersøkt med henblikk på størrelse, uforming, sol og le, i tillegg til skjerming for innsyn, støy og forurensning.

Manglende tilknytning, arealknapphet og dårlig utforming
Resultatet av undersøkelsen er alt annet enn oppløftende. Blant de 27 fant forskerne bare tre prosjekter som de mener kan kalles forbilledlige. Tre hovedforhold trekkes fram som årsaker til at uterommene i dagens boligprosjekter i de store byene ofte blir så dårlige. For det første er tilknytning til byen sjelden ivaretatt med tilrettelegging for service- og kulturtilbud på gateplan. Dermed gir prosjektene få kvaliteter tilbake til byen, og boligstrøkene blir til sovebyer.
Det største problemet er imidlertid arealknappheten, konkluderes det. Utomhusanlegg må etableres på parkeringskjellere, noe som gjør det vanskelig å få til skikkelig vegetasjon. Den høye tettheten gir ofte trange og skyggefulle uterom uten plass til nødvendige funksjoner. Selve utformingen av prosjektene bærer dessuten preg av varierende intensjoner og kompetanse hos utbyggere og prosjekterende. NIBR oppfatter at ren estetikk mange steder er prioritert fremfor bruksfunksjoner.

De tre prosjektene som er utpekt som gode, Bassengtomta i Trondheim, Georgernes verft i Bergen og Spikerfabrikken i Stavanger, kjennetegnes ifølge «Fortett med vett» ved at dyktige og ambisiøse arkitekter og land-skapsarkitekter har bidratt. Juridiske virkemidler kan være nyttige verktøy, men er ikke noen garanti for å sikre kvaliteter i uterommene, ser det ut til. Forskerne har studert sakspapirer og intervjuet byggesaksbehandlerne som var involvert i planleggingsprosessen med de tre gode prosjektene.

Fordeling av ansvar
Rapporten setter fokus på at både offentlige og private aktører må ta på seg ansvaret for at det frembringes gode uterom ved bygging av nye boliger i tett by. De fire bykommunene som var involvert i undersøkelsen, har sine egne vedtekter og normer, men makter likevel ikke å sikre gode ute-arealer. Det er et tankekors, mener forskerne. Miljødepartementet har som en del av «Nettverk for byomforming» etablert en arbeidsgruppe «Kvalitet i utearealer». Arbeidsgruppen består av representanter for Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Form, Universitetet for miljø og biovitenskap og NIBR, i tillegg til folk fra de fire største bykommunene. NIBR har på bakgrunn av ulike studier og erfaringer fra dette arbeidet utarbeidet notatet «Virkemidler for bedre uterom i byboligprosjekter», som presenterer innspill til nye kvalitetskrav i lovverket, med utgangspunkt i dagens plan- og bygningslov.

«I økonomiske oppgangstider gjelder utbyggers økonomiske uttelling. Det gir økt tetthet og boområder med trange og dårlige uterom. Det rammer først og fremst barna,» stod det å lese i en pressemelding fra Miljøverndepartementet 12. juni. Dette er en realitet som prosjekterende landskapsarkitekter har hatt som en del av hverdagen en stund. Det er frustrerende å komme sent inn i prosjekter hvor bygningene allerede er plassert, ofte uten særlig mye tanke for hvilket potensial som skapes for uterommene. Til slutt blir utomhus dessverre også stadig en salderingspost fordi utbyggers (og kanskje også bygningsarkitektens) vilje til å skape gode fellesarealer svinner hen etter hvert som de samlede kostnadene i prosjektet øker på.

Kunnskapsløse politikere og ansvarsløse planmyndigheter
«Politikerne som sitter med den egentlige makten, er kunnskapsløse. De har for liten greie på konsekvensen av det de selv vedtar i byutviklingsspørsmål,» sa sivilarkitekt i Norsk Form, Bård Isdahl, til Aftenposten 13. juni. «Samtidig løper de kommunale myndighetene fra ansvaret de har etter lovverket. De gir altfor mange dispensasjoner, som for eksempel til krav om sollys.» NIBR-notatet tar blant annet for seg årsakene til at det gis så mange dispensasjoner fra kommunenes normer og krav. Mulige forklaringer er at det er noe feil med normene, eller at de ikke praktiseres, eller mangel på ressurser og kompetanse i kommunene. I notatet presenteres et forslag til forhold som det kan knyttes krav til. Her nevnes tilknytning til den overordnede grønnstrukturen, minimum arealstørrelser på uterommene, funksjonalitet og brukbarhet i tilknytning til større barns behov, sol og dagslys, vegetasjon, tilgjengelighet og universell utforming.

Nye normer for felles utearealer i Oslo
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har allerede tatt forsommerens aviskritikk til etterretning. Nå foreslås nye og skjerpede normer for felles utearealer. Disse angir standard for arealstørrelse, rommelighet, utformingsnorm og dokumentasjons- og prosesskrav. Forslaget deler indre by inn i tre områdesoner ut fra deres forskjellige forutsetninger for utvikling av utearealer. Sone 1 har for eksempel «komplekse og tette bystrukturer hvor det ikke er mulig å oppnå samlet uteareal og sol på bakkenivå. Derfor må man sikre trafikksikker atkomst til grønne områder og parker», skriver etatsdirektør Ellen de Vibe på internettsidene, og varsler samtidig at fremtidens boligbygging vil føre med seg utstrakt etablering av utearealer på lokk og tak, for å tilfredsstille kravene.

Bra bevisstgjøring
Om skjerpede normer gir bedre uterom i byene, vil fremtiden vise, men uansett hvor flinke planmyndighetene blir til å håndheve disse, vil resultatene bero på dyktighet hos planleggerne og på vilje hos utbyggerne. Det er et paradoks at uterom, som relativt sett innebærer små kostnader i byggeprosjekter, veldig ofte er det første som prioriteres ned når det skal spares. At landskapsarkitektene ofte kommer sent inn i prosjektene er uheldig, fordi viktige premisser for uterommene allerede er lagt. Særlig gjelder dette størrelsen på utearealene. På tak og dekker er man for eksempel avhengig av en viss høyde og vektbelastning for å etablere grøntanlegg som er brukbare og tiltalende. Et sterkere fokus på utearealer hos myndighetene og i den offentlige debatten er positivt kanskje mest av alt fordi det kan bevisstgjøre boligkjøperne. Markedsmakten er tross alt sterkere enn myndighetsmakten når det gjelder å påvirke utbyggerne til å prioritere annerledes. Først da kan lekeplass virkelig vinne.