Tidenes vekst for trebyggeri
Onsdag ettermiddag deles prisen for årets trebyggeri ut under Bygg-gallaen på Oslo Plaza. De tre nominerte utmerker seg på hver sin måte, fra skolebygg i Molde via lagerbygg i Fredrikstad til boligprosjekt på Furuset i Oslo. Men nominasjonslisten over gode trebygg reist i Norge det siste året, kunne vært mye lengre. Vi bygger nemlig i tre som aldri før.
Fra RKV til Kiwi
Og det er ikke lenger bare prestisjebygg og nøkkelprosjekter som reiser seg. Daglig fylles Arkitektnytts innboks opp av meldinger om prosjekter i tre. Fra opposisjonspartienes enstemmige forslag om et regjeringskvartal i tre, til ny Kiwi-butikk på Kongsberg. Nylig fikk Oslo sitt høyeste boligbygg i massivtre da FutureBuilt-prosjektet sto ferdig på Kringsjå Studentby, og forskningsinitiativet Open Source Wood knyttet nylig til seg renommerte Zaha Hadid Architects i London. For å nevne noen eksempler.
Dobling på fem år
Daglig leder i Trefokus, Aasmund Bunkholt, sier det har vært et tydelig oppsving i treindustrien, hvor det nå investeres i både eksisterende og ny industri, og mener at industrien er inne i en periode hvor det vil øke ytterligere.
– Det finnes ikke all verden av statistikk fra SSB, men ser man på indikatortall for forbruk av tre per capita per år, har det vært en økning fra 0,5 til litt i underkant av 1.0 kbm/capita/år de siste femten årene, forklarer Bunkholt.
– I hvilken grad ser dere at bygging i tre også sprer seg i mer «kommersiell» bygging? Kiwi bygger sin første butikk i hel-tre mens vi snakker ...
– Ja, hehe. Vi har jo utfordret Norges-gruppen litt, og var i dialog med deres eiendomsavdeling sammen med våre kolleger på Treteknisk allerede for tre-fire år siden. Det er flott at de nå jobber med å synliggjøre miljøvennlig bygging. Et annet eksempel er Veidekke, som har en strategisk policy på å være leverandør opp mot Paris-avtalen, det vil si å slippe ut mindre CO2 ved å jobbe med tre i sine konstruksjoner, og å minske bruken av betong og stål. Vi ser en veldig positiv utvikling her.
Tre og by
Bygging i tre har de siste årene vært gjennom en tung satsning fra både det private og offentlige. Fra 2013 jobbet mobiliseringsprosjektet Tre og by med sterke forbildeprosjekter bygget i tre. Tre og by ble avsluttet i 2016, og var et samarbeid mellom NAL, Treteknisk og Innovasjon Norge.
Bunkholt trekker fram prosjektet Norwegian Wood i Stavanger, eksperimentboligene på Svartlamoen, by-kvartalet i Midtbyen i Trondheim og høyhuset «Treet» i Bergen som vellykkete eksempler. Fordommer om dårlig brannsikkerhet, akustikk og tekniske begrensninger er for alvor i ferd med å forsvinne. Tre fremstår som moderne og miljøvennlig.
Potensiale på kompetanse
Det finnes imidlertid fremdeles utfordringer:
– Kompetanse er helt klart den største utfordringen. Mye sitter oppi hodet på folk. Man kan bygge alt i tre, men det må være en kompetanse i systemet hele veien, hvis ikke kan prosjektert bli dyrt og dårlig. Mange av dagens utbyggere, ingeniører og arkitekter lærte stål og betong på skolen for tretti år siden, og vi er nok dessverre fremdeles en betongnasjon, sukker Bunkholt.
– Hvordan har arkitektstanden fungert i denne utviklingen?
– Norske arkitekter har alltid vært positive og flinke til å bruke tre, det har de vist hele tiden. Samtidig har det, med all respekt, noe med faglig ydmykhet å gjøre. Noen arkitekter tror kanskje at de kan mer enn de kan, noe som er med på å gjøre enkelte prosjekter mindre konkurransedyktige. Men for all del: Vi opplever arkitektene som positive medspillere i utviklingen mot mer trebyggeri.
Regjeringsmateriale
– Hva vil det bety for treindustrien om Regjeringskvartalet blir bygget i tre?
– Det vil være et kraftig signal. Utstrakt bruk av tre i RKV vil være enda et gjennombrudd. Nå er ikke jeg uten videre tilhenger av at politikken skal definere byggematerialene, men opplever samtidig at det har vært et balansert utspill fra Sp, Ap, SV og KrF så langt. Vi var med på å arrangere seminar på Stortinget i forrige uke, og det er klart at det skal brukes mye tre, men vi vet enda ikke hvor mye.
Brannproblemet
Norge har lange tradisjoner for bygging i tre, men materialet fikk et omdømmeproblem etter forbudet mot å bygge i tre i byer som følge av bybranner under andre verdenskrig. Mye kompetanse forsvant i løpet av disse årene, men ser ut til å vekkes til live i blant annet limtre- og massivtreteknologien. Samtidig peker Bunkholt på at dagens trebygging er en veldig moderne vitenskap, i stadig utvikling.
– Hvor i utviklingen befinner Norge seg internasjonalt?
– Norge er absolutt blant verdens ledende på området, det vil si at vi bygger de høyeste og største prosjektene i hele Europa, for ikke å si i verden. De norske tre-arkitektene er også helt ledende i verden, og der Østerrike og Sveits lå foran for noen år tilbake, er Norge nå helt på høyde med dem, forteller han.
Høy kvalitet
Før onsdagens gallatilstelning er spenningen stor med tanke på hvilken av de nominerte som vil stikke av med prisen. Aasmund Bunkholt sitter på svaret, men vil ikke røpe noe før prisutdelingen:
– De tre nominerte er generelt sett prosjekter av høy kvalitet, også som byggeprosjekter utenom materialvalg. De viser bredden i morderne trebyggeri, og synliggjør både arkitektur, ingeniørkunst og byggenæring. Kort og godt tre gode prosjekter som er realisert kostnadseffektivt, avslutter han.