Arkitektnytt

Som den første direktør i Norges Praktiserende Arkitekter – NPA, i perioden 1980–1987, fikk han ansvaret for oppbygging av den nye organisasjonen som avløste faggruppen PAG i NAL. Han hadde gode forutsetninger for å forstå problemstillingene og utfordringene de privatpraktiserende arkitektene sto overfor ved inngangen til 1980-årene, med lang praksis fra ulike arkitektroller og erfaring fra tillitsverv i NAL, blant annet som formann i Normkomiteen. Han kjente kravene til bedriftsledelse også fra byggherresiden og fra prosjekterings- og prosjektledelse.

Etter utdannelse fra NTH i 1953, begynte han som arkitekt hos Sofus Hougen, som i likhet med Odd Borgrud Pedersen og Erling Viksjø hadde vært assistenter hos Ove Bang da denne døde i 1942. På begynnelsen av 60-tallet ble Thor Gunnar Solheim tatt opp som kompanjong hos Hougen, og firmaet ble hetende Hougen og Solheim. På 70-tallet ble han hentet inn av SBED (nå Statsbygg), til den krevende oppgaven som prosjekteringsleder for Postgirobygget/Oslo Postterminal (arkitekter Borgrud Pedersen og Krognes 1975). Deretter fulgte andre oppgaver for SBED, før han begynte i NPA.

Det var ingen enkel sak å skulle administrere den nye foreningen; motsetningene fra 70-tallet mellom arbeidstagere og arbeidsgivere fortsatte i den nye organisasjonsstrukturen, med AFAG og NPA. Men Thor Gunnar Solheim var en usedvanlig skikkelig person, også i konflikter. Han ønsket å se fremover og la vekt på kontorenes arbeidsgiveransvar for sine ansatte, pensjonsrettigheter og medarbeiderskap sto sentralt. Gode bedriftsstrukturer og administrative systemer mente han kunne frigjøre tid til kreative oppgaver og økt kvalitet i arkitektarbeidet.

Det hadde bygget seg opp store forventninger til hva en selvstendig forening kunne oppnå, og den dynamiske formannen, Einar Vaardal-Lunde, hadde klare meninger om oppgavene. Fagets betingelser var et viktig interesseområde for NPA, og Thor Gunnar Solheim markerte arkitektbedriftenes interesser både på nordisk plan og i fora der rammebetingelser for yrkesutøvelsen ble påvirket, gjennom lovendringer og konkurransevilkår. Fordi han som person var åpen og fremtidsrettet, ble han sterkt engasjert i at bedriftene tok i bruk ny teknologi for å bedre konkurranseevnen, i en tid der arkitektfaget møtte utfordringer fra andre yrkesgrupper og nye typer oppdragsgivere. Da NPA-data ble stiftet tidlig på 80-tallet, med pakketilbud av hard- og software og utvikling av databaserte administrasjons- og beskrivelsessystemer for arkitekter, gjorde denne djerve satsingen at IT tidlig ble en selvfølge i mange arkitektbedrifter. Datavirksomheten ble besluttet nedlagt 1989, den hadde vært mer idealistisk enn kommersielt begrunnet, men fortsatt eksisterer programdelen som ble ført videre gjennom andre firma.

Som formann i NPA-service hadde jeg i flere år anledning til å følge Thor Gunnar Solheims innsats for NPA. Han var tillitsfull, vennlig og imøtekommende. Daglige forpliktelser og personlig engasjement, i tillegg til en vilje til å oppfylle forventningene fra organisasjonens medlemmer og tillitsmenn, gjorde arbeidsbyrden større enn godt var. Thor Gunnar Solheim hadde med sitt klare intellekt vanskelig for å forstå mange arkitekters uklare holdning til roller og oppgaver. I hele sin periode hadde han en målsetting om å bidra til profesjonalisering og bedre betingelsene for arkitektbedriftene og derved muligheten for å skape god arkitektur.

Vi har mye å takke Thor Gunnar Solheim for i hans innsats for NPA, og lyser fred over hans minne.