Arkitektnytt

 Det var store spørsmål som ble tatt opp på denne konferansen, og den ble springende uten særlig oppsummering. Kanskje det er et typisk bilde på situasjonen – kompleksitet og samordning er en utfordring. Må vi tvinges til endring?

Tema for konferansen var hva endringer i klimaet betyr for fremtidens byutvikling. I dag gir forurensning og fortetting andre miljø- og helseutfordringer enn tidligere. Hvordan vil de siste års menneskeskapte og irreversible klimaendringer påvirke byutviklingen?

Fra programmet heter det: Innlederne vil snakke både fra et overordnet globalt perspektiv, om generelle problemstillinger og om Oslo spesielt. Møteledere var Øystein Grønning (Migrant) og Guro Voss Gabrielsen (AHO).

Forholdet mellom klima og by
Øystein Dahle, rådgiver for Cicero senter for klimaforskning.

World Watch Institute mener byutvikling globalt sett er inne i et symbolsk viktig år 2007 fordi over halvparten av den globale befolkning bor i byer. De problemstillingene vi står overfor er vesentlig viktigere å løse i byene enn utenfor. Kunnskapsformidling går lettere i byene, men er ikke lett der heller.

Klimaproblemet er ikke det største problemet – det er heller en konsekvens av noe:
Kjøpekraft – vi har for mye kjøpe­kraft, noe som gir for eksempel for mange flyturer. 60 prosent av verdens befolkning har ikke mer enn fem prosent av kjøpekraften. De rikeste 25 prosent av befolkningen har 90 prosent av kjøpekraften. Hvis vi reduserer kjøpekraften, må vi erstatte den med noe folk heller vil ha – mer tid?

– Kan sysselsettingen opprettholdes ved å jobbe 1–2 dager lønnet i uka? spør Dahle.
Eksponensiell vekst har vi når en størrelse øker med en fast prosent over like store tidsrom (no.Wikipedia.org). Vi er nå i en eksplosiv vekst, og det begynner å bli urovekkende. 1,7 milliarder mennesker flyr hvert år. Hvis syv prosent årlig vekst fortsetter, vil dette gi 3,4 milliarder flypassasjerer pr. år i løpet av en 10-årsperiode.

På 50 år har verdens befolkning økt med 2,7 milliarder. Antall biler har økt med 500 millioner. Kina og India har 40 prosent av verdens befolkning. De bruker vår verden som en slags modell for hvordan utvikle seg videre. Økologien er overbelastet og vi må ned til en tiendedel – veldig raskt!

50 år etter Einsteins død driver avanserte vitenskapsmenn fremdeles og jobber med hans teorier, kanskje fordi han flyttet problemene inn i hjernen, dit de hører hjemme. Det fundamentalt viktige nå er å forstå dette og å legge «cowboy-økonomien» bak oss og nærme oss en «space ship economy». Vi må forstå at vi bor på et romskip, og at totalen er ganske begrenset.

Proporsjonalt er ikke atmosfæren særlig tykkere enn lakk-laget på en globus!
Vi må ha en mental forståelse for hvor liten vår planet er, og hvilke begrensinger den har. Det har vært mange store sjokk for menneskeheten gjennom historien, som at jorda ikke er flat, at den ikke er i sentrum av universet – men er en planet som svever rundt sola, og endelig at jorda ikke er stor – den er liten. Vi må forholde oss til dette!
http://www.worldwatch.org/
http://www.cicero.uio.no/


Richard Hattan, URBAN SPLASH. Privat eiendomsutvikler – sosial boligbygging. Økologisk ansvarlig i New Islington, England.

– Å utvikle Islington har vært et pågående prosjekt de siste 10 årene. Vi konverterte f.eks. en gammel mølle til boliger. Da prosjektet ble lagt ut for salg, var det kvartalslange køer, fortalte Hattan.

– Hele området kunne fungere bedre enn det gjorde; lokaltransporttilbudet, helsetjenestene m.m. var i dårlig forfatning. Urban Splash startet et samarbeid med kommunen. Vårt renommé utgjør etter hvert å utvikle områder med brukermedvirkning i sosial boligbyggingprosjekter, å jobbe med eksisterende bygningsmasse i stedet for å rive, å bygge i vanskelige områder, samt å forsøke å få beboerne til å jobbe der de bor.

New Islington, Manchester, er 150 dekar stort, med 102 bebodde tomter i prosjektet, beliggende 10 minutter utenfor bykjernen.

– Vi begynte med helt blanke ark. Før fornyelsesprosjektet definerte vi hvordan vi skulle løse boligprogrammet i samarbeid med eksisterende beboere. Vi brukte seks måneder på intervjuer og møter, som ble til lokalsamfunnets identitet. Alle som bodde i området ble gitt en juridisk mulighet til å komme tilbake etter at det ble utviklet. Dette gjorde kommunikasjonen med lokalbefolkingen mye lettere. Beboerne valgte selv blant seks arkitektkontorer i konkurranse hvem de ville samarbeide videre med, fortalte Hattan.

Sosial boligbygging som prosess: hvordan lokalsamfunnet endret seg fra frykt for forandring til å støtte alternative løsninger for oppvarmingssystemer osv. Det avgjørende er følelse av eierskap. En av de andre gruppene valgte andre arkitekter og ville andre ting – som grønne tak på boliger og det å feire seg selv og få andre til å føle seg verdifulle. Nå er det blitt en festival med fokus på nettopp å regenerere lokalsamfunnets selvfølelse.

– Vi laget et planforslag i samarbeid med Will Alsop. Vi ville skape en overdådig flott park som ville bli hele lokalsamfunnet til gavn. Alle boliger fikk et eller annet glimt av parken, og den kan brukes av alle.

– New Islington betyr en mølleby konvertert til «industriell revolusjon» – vi jobbet intenst med alle typer designere i alle ledd, vi jobbet med vedlikeholdsaspektet, valg av fornuftige materialer, minimum vedlikehold. Det ble utviklet egne planer, program og konstruksjonsstandarder. Vi renset forurenset grunn på stedet, vi opprettet fire energisentre, som hver kan operere uavhengig av de andre. Vi fremtidssikret infrastruktur, og håper å stå for opp til 30 prosent av områdets energibehov. Hva gjelder vann, ble det å begrense mengden sort avløp, skaffe vanntilgang fra stedet og å føre sammen sort avløp og ganske rent vann, et bra alternativ, selv om det beste ville være å rense alt vann.
www.newislington.co.uk

Er det holdinger, kunnskap eller prosess som gjør at det blir bra resultat? Urban Splash er et eksempel på at private eiendomsutviklere klarer å skape prosesser slik at alle vinner på utviklingen som gjøres! Hvordan kan dialog og prosess utvikles slik at alle har noe å vinne på å dra i samme retning, f.eks. privat utbygger kontra forvaltende myndighet? Eller entreprenør kontra sluttbruker/drift av bygg? (Forf. kommentar.)

Status/tiltak
Jannike Hovland, president i Norske arkitekters landsforbund, NAL. Erfaringer fra Ecobox – gode og dårlige eksempler. NAL/ECOBOX skal bidra til økt miljøkompetanse og til å gjennomføre NALs strategi for bærekraftig utvikling.

I Ecobox' Norwegian Wood i Stavanger (Stavanger er den største trehusbyen i Europa) inngår et stort antall prosjekter hvor bruken av trevirke og gode energiløsninger er sentrale målsettinger. 18 bygninger med stor geografisk spredning, ulike prosjektbygg. Kvalitetskriterier: kvalitet, økonomi, og tid, arkitektur, materialbruk, energi (kl. B, noe kl. A), universell utforming.
Gode eksempler: Siriskjær skal utgjøre opp til 150 boliger – klima­nøytralt – klimaeffektive byggematerialer, karbonlagring.

Ny Preikestol-hytte – under oppføring i regi av Norwegian Wood. Byggematerialene er av tre, stampet jord og naturstein (byggeår: 2006–2007). Planene er at bygningen skal bestå av massivtrekonstruksjon med tykkelse 210 mm og 250 mm i henholdsvis tak og vegger, med 200 mm tilleggsisolering av trefiber. Dette gir en høyisolert bygning som er simulert til å redusere energibehovet med ca. 60 prosent i forhold til en konvensjonell bygning. De utvendige takene skal utføres i tre. Anlegget skal etter planen benytte seg av bygningsdeler, som for eksempel vedovner, av prefabrikkert stampet jord.

Lite og dårlig eksempel? Enebolig – Ladeveien 20, Oslo. Prosjektert og søkt om rammetillatelse. Et av landets mest miljøvennlige hus prosjektert med følgende tiltak for redusert energibruk: kompakt bygningsvolum, sørvendte vinduer, superisolert bygningskropp, balansert ventilasjon med varmegjenvinning, varmepumpe.

Rammetilatelsen ble avslått i PBE, med begrunnelsen at det er for langt, for kompakt. Så ble det omarbeidet, til saltak (med bakgrunn i kommunens avslag), og ble med det to meter høyere, fikk 10 prosent økt energibruk, og PBE er med dette positive.
Hovland oppfordret til slutt byggherrer og utbyggere i salen om å stille skyhøye krav til miljøkunnskap fra arkitekter.
http://www.arkitektur.no/ecobox

Oppsummering
Møteleder Øystein Grønning påpekte at konferanser gjerne gjenoppfrisker eller oppsummerer det vi har hørt fra før. Har denne konferansen vært oppbyggelig for de som har vært her? Gode innlegg – lærerikt. Lakmustesten er om det har kommet fram noe helt nytt.

– Dagen bød iallfall på en overraskende opplevelse: vi har fått høre et utsagn som går ut på at U-grad på størrelse med Aker Brygge er uforsvarlig lav. Dette handler om byens framtid i dypeste forstand. Antall etasjer i Bjørvika er på grensen til det etisk uforsvarlige, sa Grønning.

Han trakk også fram noen nøkkel­spørsmål fra Øystein Dahle: Er avveininger mellom kortsiktige og langsiktige problemstillinger av en slik natur at de overskrider de politiske systemers evne til å sortere ut? – Ja, svarer Dahle. Er moderne ledelsesprinsipper og teorier tilstrekkelig til å lede den forandringsprosess som utvilsomt kreves over de neste 25 år? – Nei, svarer Dahle til dette.
Derfor må vi legge våre hoder i bløt og bidra, fordi «Good planets are hard to find». Eller har du noen andre alternativer?