Nyheter
- TEK kan virke mot sin hensikt
– Hvis våre eksperter har rett, mener vi at teknisk forskrift til plan- og bygningsloven må endres. Norge er ikke tjent med et nytt miljøregelverk som gir rom for manipulasjon og negative miljømessige effekter, uttaler adm.dir. Siri Legernes i RIF. Også SINTEF Byggforsk ser problemer, men vurderer forskriften annerledes.
29. november 2007
– Siden vi i Norge mangler dokumentasjon og etterprøving på dette feltet, krever RIF at Statens bygningstekniske etat (BE) skaffer seg bistand fra andre nordiske forskningsmiljøer for å få en tredjepartsverifikasjon på hvilke beregninger som er riktige, sier RIF-direktøren på RIFs hjemmesider 19.11.07.
Hun peker på at RIF har advart både BE og Kommunal- og regionaldepartementet mot at de nye energiforskrifter kan virke mot sin hensikt, uten at det er tatt til følge. RIFs medlemsbedrifter gjør beregninger for byggherrene og trenger å kjenne seg trygge på myndighetenes regelverk.
– Åpner for dårligere fasader
Ifølge Legernes vil BE at den eventuelle feil skal rettes opp i Norsk Standard, noe hun finner uholdbart.
– Vi kan ikke lage en NS 3031 som skal bøte på feil som er gjort i forskriften, sier RIF-direktøren med referanse til beregninger som er utført av dr.ing. Ida Bryn i rådgivningsfirmaet Erichsen & Horgen AS, som har tatt doktorgrad på energieffektivisering og brukes som RIF-ekspert.
Den nye tekniske forskrift kan føre til reelt redusert energibruk i boliger og skoler, men for kontorbygg, forretningsbygg og sykehus betyr revisjonen i praksis liten eller ingen endring og ingen skjerping, ifølge Bryns utredning.
Dette skyldes at ett eller flere krav i den nye forskrifts energitiltakspakke kan fravikes dersom det innføres kompenserende tiltak som gjør at byggets samlede energibehov ikke vokser. Hvis arkitekten for eksempel anbefaler store glassarealer, noe som ikke er uvanlig når det gjelder næringsbygg, kan dette kompenseres ved skjerpet virkningsgrad på ventilasjon. Men denne virkningsgraden ville normalt blitt valgt uansett, ifølge Bryn. Omfordelingsregelen åpner for å bygge dårligere fasader, og gir ingen gevinst. Man får et bygg med mye glass og dårlig termisk komfort, kaldras og kaldstråling, økt innetemperatur og økt kjølebehov og høyere energibehov enn beregnet.
Tiltakspakka burde bare gi rom for omfordeling innenfor bygningskroppen, med parallelle krav til tekniske anlegg som et tillegg, mener Bryn. Dette ville gjøre etterprøving enklere og gi større sikkerhet for bruker.
Teori og virkelighet
Et mål for den nye tekniske forskrift er å senke energibehovet i alle typer nye bygg med 25 prosent, og at minst 40 prosent av rom- og varmtvannsoppvarming skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning. Men de teoretiske beregninger forutsetter ideelle forhold og ingen systemtap, en virkelighet vi aldri oppnår. Virkelig forbruk ligger gjerne 30–50 prosent høyere enn beregnet, ifølge Bryn.
Hun påpeker at komfortmodellene ikke fanger opp strålingsasymmetrier, som kaldras og oppvarming i fasaden og kjøling inne i bygningen samtidig. Påbudet i den gamle forskrift om at bygg og installasjoner skulle ”utføres slik at kjølebehovet blir minst mulig”, er bortfalt i den nye forskrift. Hvordan beregne internvarme fra lys og utstyr, eller at kjøling og oppvarming ofte virker imot hverandre?
Vi har ingen kunnskap om usikkerheten i beregningene, ifølge Bryn, som etterlyser dokumentasjon og etterprøvingsmetoder samt en stor følsomhetsstudie for bruk av NS 3031, gjennomført som snarest.
– Hvis Bryns beregninger er riktige, har energirammemetoden som nå foreligger, en logisk brist i hele oppbyggingen, uttaler Legernes, som anbefaler at kravnivået blir senket, og at bare to eller tre kravstall skal gjelde, samt at det framskaffes mer kunnskap om energibruk i bygninger.
– Trenger særskilte krav til glassbygg
Seniorforsker Tor Helge Dokka hos SINTEF Byggforsk mener at RIF blander påståtte regnfeil med kritikk av beregningsmetodikk og myndighetenes valg av kravsnivå, og er uenig i at energirammemetoden bør fjernes og erstattes av en komponentkravmodell, slik RIF synes å ønske seg.
– Det ville sette oss 20 år tilbake i tid og være helt i utakt med det som innføres av forskrifter i andre europeiske land. Men i tillegg til overordnede energirammekrav bør det absolutt settes minstekrav til annen utførelse av bygget for å unngå ulemper i inneklima og komfort. SINTEF Byggforsk har overfor BE tatt til orde for å begrense ulempene ved rene glassbygg ved å sette spesifikke krav til fasadenes varmetap og soltransmisjon for å unngå store kjøle- og varmeinstallasjoner, som ofte drar mye energi. Dette ble gjort i dialog med blant annet Erichsen & Horgen. Dessverre ble disse forslagene ikke tatt hensyn til i utarbeidingen av de nye energiforskriftene, da de kom for sent i prosessen, men slik vi tolker myndighetene, kan det være aktuelt å ta dette med i en framtidig revisjon av forskriftene, uttaler Dokka i en redegjørelse fra SINTEF Byggforsk, utarbeidet i lag med forskningsleder Marit Thyholt.
Dokka mener at vi med NS 3031 har fått på plass et solid grunnlag for å standardisere energiberegninger, som vil fjerne mange av de manipuleringsmulighetene som fantes tidligere.
– Kravsnivået er fastsatt av politikerne. Ambisjonene i Soria Moria-erklæringen fra 2005 var høyere, men det kom kraftige protester fra bygge- og anleggsbransjen i høringsfasen i 2006, uten at RIF da talte næringen imot. Energirammen for kontorbygg ble deretter endret fra 140 til 165 kWh/m2/år, noe som åpner for mer utstrakt bruk av glass i fasadene, men det er stadig er tale om en reell skjerpelse, påpeker Dokka overfor Arkitektnytt.
– I de nye forskrifter er det tatt inn en rekke nye krav til komponenter. Reelle krav til U-verdier, kuldebroer, lufttetthet og dokumentasjon er betydelig skjerpet. Manipuleringsmulighetene er nå langt mindre enn de var med 1997-forskriften.
Hun peker på at RIF har advart både BE og Kommunal- og regionaldepartementet mot at de nye energiforskrifter kan virke mot sin hensikt, uten at det er tatt til følge. RIFs medlemsbedrifter gjør beregninger for byggherrene og trenger å kjenne seg trygge på myndighetenes regelverk.
– Åpner for dårligere fasader
Ifølge Legernes vil BE at den eventuelle feil skal rettes opp i Norsk Standard, noe hun finner uholdbart.
– Vi kan ikke lage en NS 3031 som skal bøte på feil som er gjort i forskriften, sier RIF-direktøren med referanse til beregninger som er utført av dr.ing. Ida Bryn i rådgivningsfirmaet Erichsen & Horgen AS, som har tatt doktorgrad på energieffektivisering og brukes som RIF-ekspert.
Den nye tekniske forskrift kan føre til reelt redusert energibruk i boliger og skoler, men for kontorbygg, forretningsbygg og sykehus betyr revisjonen i praksis liten eller ingen endring og ingen skjerping, ifølge Bryns utredning.
Dette skyldes at ett eller flere krav i den nye forskrifts energitiltakspakke kan fravikes dersom det innføres kompenserende tiltak som gjør at byggets samlede energibehov ikke vokser. Hvis arkitekten for eksempel anbefaler store glassarealer, noe som ikke er uvanlig når det gjelder næringsbygg, kan dette kompenseres ved skjerpet virkningsgrad på ventilasjon. Men denne virkningsgraden ville normalt blitt valgt uansett, ifølge Bryn. Omfordelingsregelen åpner for å bygge dårligere fasader, og gir ingen gevinst. Man får et bygg med mye glass og dårlig termisk komfort, kaldras og kaldstråling, økt innetemperatur og økt kjølebehov og høyere energibehov enn beregnet.
Tiltakspakka burde bare gi rom for omfordeling innenfor bygningskroppen, med parallelle krav til tekniske anlegg som et tillegg, mener Bryn. Dette ville gjøre etterprøving enklere og gi større sikkerhet for bruker.
Teori og virkelighet
Et mål for den nye tekniske forskrift er å senke energibehovet i alle typer nye bygg med 25 prosent, og at minst 40 prosent av rom- og varmtvannsoppvarming skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning. Men de teoretiske beregninger forutsetter ideelle forhold og ingen systemtap, en virkelighet vi aldri oppnår. Virkelig forbruk ligger gjerne 30–50 prosent høyere enn beregnet, ifølge Bryn.
Hun påpeker at komfortmodellene ikke fanger opp strålingsasymmetrier, som kaldras og oppvarming i fasaden og kjøling inne i bygningen samtidig. Påbudet i den gamle forskrift om at bygg og installasjoner skulle ”utføres slik at kjølebehovet blir minst mulig”, er bortfalt i den nye forskrift. Hvordan beregne internvarme fra lys og utstyr, eller at kjøling og oppvarming ofte virker imot hverandre?
Vi har ingen kunnskap om usikkerheten i beregningene, ifølge Bryn, som etterlyser dokumentasjon og etterprøvingsmetoder samt en stor følsomhetsstudie for bruk av NS 3031, gjennomført som snarest.
– Hvis Bryns beregninger er riktige, har energirammemetoden som nå foreligger, en logisk brist i hele oppbyggingen, uttaler Legernes, som anbefaler at kravnivået blir senket, og at bare to eller tre kravstall skal gjelde, samt at det framskaffes mer kunnskap om energibruk i bygninger.
– Trenger særskilte krav til glassbygg
Seniorforsker Tor Helge Dokka hos SINTEF Byggforsk mener at RIF blander påståtte regnfeil med kritikk av beregningsmetodikk og myndighetenes valg av kravsnivå, og er uenig i at energirammemetoden bør fjernes og erstattes av en komponentkravmodell, slik RIF synes å ønske seg.
– Det ville sette oss 20 år tilbake i tid og være helt i utakt med det som innføres av forskrifter i andre europeiske land. Men i tillegg til overordnede energirammekrav bør det absolutt settes minstekrav til annen utførelse av bygget for å unngå ulemper i inneklima og komfort. SINTEF Byggforsk har overfor BE tatt til orde for å begrense ulempene ved rene glassbygg ved å sette spesifikke krav til fasadenes varmetap og soltransmisjon for å unngå store kjøle- og varmeinstallasjoner, som ofte drar mye energi. Dette ble gjort i dialog med blant annet Erichsen & Horgen. Dessverre ble disse forslagene ikke tatt hensyn til i utarbeidingen av de nye energiforskriftene, da de kom for sent i prosessen, men slik vi tolker myndighetene, kan det være aktuelt å ta dette med i en framtidig revisjon av forskriftene, uttaler Dokka i en redegjørelse fra SINTEF Byggforsk, utarbeidet i lag med forskningsleder Marit Thyholt.
Dokka mener at vi med NS 3031 har fått på plass et solid grunnlag for å standardisere energiberegninger, som vil fjerne mange av de manipuleringsmulighetene som fantes tidligere.
– Kravsnivået er fastsatt av politikerne. Ambisjonene i Soria Moria-erklæringen fra 2005 var høyere, men det kom kraftige protester fra bygge- og anleggsbransjen i høringsfasen i 2006, uten at RIF da talte næringen imot. Energirammen for kontorbygg ble deretter endret fra 140 til 165 kWh/m2/år, noe som åpner for mer utstrakt bruk av glass i fasadene, men det er stadig er tale om en reell skjerpelse, påpeker Dokka overfor Arkitektnytt.
– I de nye forskrifter er det tatt inn en rekke nye krav til komponenter. Reelle krav til U-verdier, kuldebroer, lufttetthet og dokumentasjon er betydelig skjerpet. Manipuleringsmulighetene er nå langt mindre enn de var med 1997-forskriften.