Arkitektnytt

Da hun begynte i Norske arkitekters landsforbund i 1987, kom hun fra arbeid med voksenopplæring på Blindern. Selv hadde hun studert sosialantropologi, sosiologi og pedagogikk. Magnussen var den første heltidsansatte studieleder i Det Norske Arkitektakademi, hyret inn i kjølvannet av en tariffavtale som sikret ansatte arkitekter årlig etterutdannelse og på tampen av noen gyldne byggebransjeår. Det skulle snu seg fort, som det ofte gjør i denne geskjeften. Da må NALs etterutdanning snu seg etter, selvfinansierende som den skal være. Studiereisene ble så å si borte fra Akademiets planer, og i stedet arrangerte Magnussen datakurs for arbeidsledige arkitekter. Brå endringer er hun blitt vant til, selv om hun ikke akkurat liker det.

– Den største utfordringen med studielederjobben har vært ustabile rammebetingelser. Skiftende økonomi gjør langsiktighet vanskelig, og på grunn av kravet om selvfinansiering mottar etterutdanningsvirksomheten i NAL ingen andel av kontingenten, sier hun og innrømmer at hun har savnet mer forutsigbarhet. Enden på visa har ofte blitt at Akademiet, for å kunne fortsette, år om annet har vært avhengig av overføringer fra det øvrige NAL-systemet.  
– Mitt håp er at NALs ledelse finner fram til en løsning der etterutdanningen i NAL er sikret en økonomisk plattform, uavhengig av lønnsomheten i kurs og studiereiser, sier hun.

– Det vil si å gå bort fra prinsippet om selvfinansiering?
– Selve kursvirksomheten, prosjektene, må være selvfinansierende. Men en grunnfinansiering av en basisadministrasjon ville gi tryggere planlegging og nødvendig stabilitet, mener hun.   
Magnussen tror veien framover for Akademiet går gjennom et nærmere samarbeid med de andre arkitektorganisasjonene Arkitektbedriftene i Norge og Arkitektenes fagforbund, AFAG.
– Ideen om en stiftelse, der flere får eierskap til Akademiet, tror jeg er god. Det vil styrke etterutdanningen for hele arkitektstanden, mener hun, som bare har godt å si om Akademiets eksisterende samarbeid med Arkitektbedriftene og AFAG.

Bredt spekter
– Rundt seks hundre, svarer Magnussen på spørsmålet om hvor mange kurs og studiereiser hun har stått bak disse årene. Mange kursdeltakere har det også blitt, Magnussen beregner at 1200–1400 medlemmer er innom Akademiet i løpet av et år. – En tredjedel av medlemsmassen, slik skaper Akademiet en nærhet mellom NAL og medlemmene, mener hun.

En rettesnor i Magnussens arbeid har vært at Akademiets tilbud skal reflektere det faktum at arkitektfaget er mangslungent. Med andre ord har det blitt litt av hvert.

– Arkitekter søker først og fremst realkompetanse, de vil ha praktiske, matnyttige kunnskaper. Dette er en naturlig forlengelse av laugsånden, der opplæring i faget var kanskje den viktigste oppgaven. Mange av Akademiets suksesskurs har vært knyttet til styrking av håndfast prosjekteringskompetanse, som brannkurs og pbl-kurs, forteller hun.

Men også de mer teoretisk baserte, konseptuelle kursene har hatt god oppslutning, arkitektene vil inspireres, mener Magnussen.

Hennes dårlige samvittighet er de offentlig ansatte arkitektene. Svært mange av Akademiets kurs har vært rettet mot arkitekter i privat praksis. Hun håper dette vil bedre seg, ikke minst med større fokus på universell utforming spesielt og planlegging generelt.

Magnussen gleder seg over at Arkitektur­­­dagen har blitt en tradisjon, og at NALs lokalforeninger nærmest slåss om å være vertskap for den faglige festdagen. Hun er stolt av å ha etablert Oslo Åpne Hus, et storstilt arrangement som gjør arkitektur til allemannseie og NAL synlig i samfunnet. Planen er å arrangere Oslo Åpne Hus neste gang høsten 2008, denne gang i samarbeid Oslo kommune, i tillegg til NIL, NLA, Statsbygg og Oslo Sporveier. Hun håper også at NAL tar tak i feltet «Arkitektur i skolen»
.
– Her er det interesserte lærere og interesserte arkitekter som vil ha arkitekturundervisning inn i skolen. Det gjelder bare å få satt dem i kontakt med hverandre, og her kan NAL komme inn, for eksempel med skolegruppe, sier hun.

Godt råd
For Magnussen og andre involvert i Akademiets daglige drift, har det vært viktig å omgi seg med et bredt nettverk med arkitekter fra alle områder. – Utrolig mange medlemmer, og ikke-medlemmer, har vært involvert på ulike nivåer, i råd, utvalg og komiteer. Det har vært flott å oppleve all den entusiasmen og ønsket om å formidle og dele kunnskap med kolleger, sier hun.
Den mest sentrale aktøren i nettverket har vært Akademirådet, som rådgiver og sparringpartner.
– Med sin store bredde, her er det representanter for ulike kontorstørrelser, fra hele landet og fra arkitektskolene, har Akademirådet hatt stor innflytelse på utviklingen av Akademiets tilbud, ikke minst når det gjelder kvalitet. Rådet og administrasjonen har alltid lett på øverste hylle når innledere og tema skal finnes, mener hun.

Akademiet har også utstrakt samarbeid utenfor arkitektenes rekker, med ingeniørene, Enova, Husbanken og Statens bygningstekniske etat, for å nevne noen.

Fra Akademi til antikvariat
Siste oppdrag for NAL-Akademiet er en studiereise til Roma.
– En kjempefin avslutning, med Jan Digerud som entusiastisk guide.Absolutt ingen kosetur, alle blir slitne, men det er bra! fastslår hun.
 
Så skal Magnussen i gang med ny karriere, ti minutters gange fra Arkitektenes Hus. Hun er den stolte innehaver av Frogner antikvariat i Skovveien 7, bygningen er tegnet av F.S. Platou og stod ferdig i 1937.

– Gründervirksomhet appellerer til meg, å satse på nye ting er noe årene i Arkitektakademiet har lært meg. Det gjelder å ikke la seg skremme, sier hun.

Men den viktigste grunnen til valget av vei videre, er kjærligheten til bøker – og særlig bøker som ikke lar seg så lett oppdrive.

– Vårt hovedutvalg vil være norsk og oversatt skjønnlitteratur fra 1940- og 50-tallet, alle de gode bøkene du ikke finner i en ordinær bokhandel, understreker hun. Dog følger noen nisser med på lasset inn i den nye tilværelsen, også reiselitteratur og bøker om kunst, kultur og arkitektur vil være å finne på hyllene i Frogner antikvariat.