Nyheter
MINNEORD:
Svein Wolle
25. april fikk vi vite at Svein Wolle hadde gått bort under studiereise i Hellas. Dette var en reise Svein hadde gledet seg til lenge og som han også praktisk talt rakk å fullføre.
9. august 2006
Svein var ansatt ved Fakultet for arkitektur og billedkunst i flere omganger, første gang som stipendiat på midten av 70-tallet. Fra tidlig 80-tall var han i en årrekke tilknyttet det daværende Form og farge, hvor han blant annet var medansvarlig for særkurs i ”Lette konstruksjoner”. Senere fikk han ansvar for den fagdidaktiske undervisningen i arkitektur og billedkunst, før han i 1995 og fram til sin død, var fast ansatt ved Byggekunst (senere Byggekunst, form og farge).
Svein var et skapende menneske. Han hadde en faglig nysgjerrighet og kreative evner både innenfor arkitektur og billedkunst som vi og mange andre fikk glede av. I sitt yrkesliv vekslet han på en fruktbar måte, mellom billedkunst og teori, mellom arkitekturprosjektering og undervisning.
Svein var også en betrodd medarbeider ved flere arkitektkontor. I sin utrettelige søken etter kvalitet, og med nitidig oppfølging fra ide til konkret detaljert gjennomføring, ga han viktige bidrag til og spilte en avgjørende rolle ved utformingen av flere sentrale bygg, deriblant Nordens hus på Færøyene, utvidelsen av Trondheim Kunstforening, Olavskvartalet og Kultursenteret ISAK.
Studentene vil kanskje først og fremst huske Sveins innsats i fagene ”Formgiving som kreativ prosess” og ikke minst ”Teori og eksperimentering”. Det første faget ble gitt til studenter ved andre fakultet og var særlig rettet inn mot sivilingeniør-studentenes behov for tegneferdighet, og for å kunne kommunisere sine ideer med andre i byggeprosessen. Faget var populært blant studentene og kunne ha over 100 deltagere.
”Teori og eksperimentering” var utviklet med tanke på viderekommende arkitektstudenter. Dette utforsket samspillet mellom praktisk prosjektering og teoretisk refleksjon innenfor den aller nyeste arkitekturen.
Men vi kommer ikke kun til å huske Svein for hans særpregede, verdifulle bidrag til instituttets undervisning. Kanskje mer enn som kollega, vil vi som hadde gleden av å arbeide sammen med ham, huske ham som venn. Vi opplevde ham som et vennlig, imøtekommende og svært sjenerøst menneske. Han var alltid velvillig interessert i det andre arbeidet med. Og ikke minst hadde han en entusiasme som lett ble vekket og som smittet over på andre. På mange måter var på han et ekte musisk menneske.
Svein Wolle var en kollega vi satte svært stor pris på, og vi kommer til å savne den karakterfulle svartkledde skikkelsen hans lenge. Vi lyser fred over hans minne.
Svein var et skapende menneske. Han hadde en faglig nysgjerrighet og kreative evner både innenfor arkitektur og billedkunst som vi og mange andre fikk glede av. I sitt yrkesliv vekslet han på en fruktbar måte, mellom billedkunst og teori, mellom arkitekturprosjektering og undervisning.
Svein var også en betrodd medarbeider ved flere arkitektkontor. I sin utrettelige søken etter kvalitet, og med nitidig oppfølging fra ide til konkret detaljert gjennomføring, ga han viktige bidrag til og spilte en avgjørende rolle ved utformingen av flere sentrale bygg, deriblant Nordens hus på Færøyene, utvidelsen av Trondheim Kunstforening, Olavskvartalet og Kultursenteret ISAK.
Studentene vil kanskje først og fremst huske Sveins innsats i fagene ”Formgiving som kreativ prosess” og ikke minst ”Teori og eksperimentering”. Det første faget ble gitt til studenter ved andre fakultet og var særlig rettet inn mot sivilingeniør-studentenes behov for tegneferdighet, og for å kunne kommunisere sine ideer med andre i byggeprosessen. Faget var populært blant studentene og kunne ha over 100 deltagere.
”Teori og eksperimentering” var utviklet med tanke på viderekommende arkitektstudenter. Dette utforsket samspillet mellom praktisk prosjektering og teoretisk refleksjon innenfor den aller nyeste arkitekturen.
Men vi kommer ikke kun til å huske Svein for hans særpregede, verdifulle bidrag til instituttets undervisning. Kanskje mer enn som kollega, vil vi som hadde gleden av å arbeide sammen med ham, huske ham som venn. Vi opplevde ham som et vennlig, imøtekommende og svært sjenerøst menneske. Han var alltid velvillig interessert i det andre arbeidet med. Og ikke minst hadde han en entusiasme som lett ble vekket og som smittet over på andre. På mange måter var på han et ekte musisk menneske.
Svein Wolle var en kollega vi satte svært stor pris på, og vi kommer til å savne den karakterfulle svartkledde skikkelsen hans lenge. Vi lyser fred over hans minne.