Svartelista skaper kontroverser
Vanlige planter som syrin og epler står på norsk svarteliste over fremmede arter som kan utgjøre en trussel for norsk natur. Det skaper hodebry.
Det er Artsdatabanken som er ansvarlig for norsk svarteliste, som ble utgitt i 2007 og 2012. I svartelista inngår 106 arter med svært høy risiko og 110 arter med høy risiko.
Mange oppfatter svartelista som en forbudsliste. Det er den ikke ment å være.
Landskapsarkitekter og grøntanleggsbransjen drøftet hvordan den nye svartelista bør påvirke vegetasjonsbruk da de møttes til seminaret «Svartelista – ikke bare i svart/hvitt». Seminaret ble holdt 24. oktober av Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS) og Norske landskapsarkitekters forening (NLA).
Kunnskapskilde
– Hadde den kun inneholdt arter som iberia-sneglen, som alle er enig om at er en plage, ville ikke svartelista skapt kontroverser. Men vi finner også kjære planter som syrin og eple-arter her, poengterte Kristin Teien fra Miljøverndepartementet, og satte dermed fingeren på det som skaper hodebry.
Svartelista er en del av en kunnskapsbase om fremmede arter. Den er ikke ment leses alene som en oppramsing arter man aldri skal plante, men i sammenheng med informasjonen om den enkelte plante, fortalte Toril Moen fra Artsdatabanken, som har utarbeidet denne basen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Artsdatabanken har systematisert alle typer arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge, fra sopp til pattedyr. På seminaret var det karplantene som var tema. Forskere har gjort en risikovurdering ut fra plantenes evne til å spre seg og hvilke økologiske effekter de kan gi. Svartelista inneholder artene forskerne har kategorisert til å være av høy eller svært høy risiko.
Professor Reidar Elven, som har ledet forskningsgruppen for karplanter, forklarte hva slags økologiske effekter de fremmede artene kan skape. To utbredte effekter er utkonkurrering av eksisterende arter og endringer i strukturen til en naturtype. Lupin et velkjent eksempel på en art som skaper disse endringene.
– I tillegg til å ha konkurransedyktig form for reproduksjon, har lupiner nitrogenfikserende kjertler på røttene endrer næringsbalansen i jordsmonnet, slik at mindre nitrogenkrevende arter ikke vil vokse her lenger, fortalte Elven.
Ikke juridisk bindende
En utbredt misforståelse er at svartelista vil inngå i lovverket.
– Enkelte kommuner vil ikke godkjenne planer som inneholder arter som står på svartelista, fortalte landskapsarkitekt Marianne Thomassen fra Landskaperiet, fra salen.
Det er naturmangfoldloven som er det juridiske dokumentet knyttet til behandlingen av fremmede arter. Svartelista skal ikke knyttes direkte til denne og gjøres juridisk bindende.
Esten Ødegaard fra Direktoratet for Naturforvaltnings presenterte lovverket som finnes. Han fikk flere spørsmål om kravet om aktsomhet i som finnes naturmangfoldloven.
– Innebærer å være aktsom at alle svartelistede planter må unngås? ble det spurt fra salen. Grøntanleggsbransjen er utålmodig etter en veileder som gir dem klarhet i dette. Planteskoler uttrykte behov for forutsigbarhet, for å kunne utvikle sitt materiale.
Professor i plantevitenskap ved Universitetet for miljø og biovitenskap, Per Anker Pedersen, var klar i sin tale om eventuell konsekvens ved å knytte svartelisten til lovverket:
– Et omfattende forbud vil stride mot folks vanlig rettsoppfatning og undergrave naturmangfoldloven.
Hagen – en skamplett?
I sitt innlegg stilte Pedersen seg spørsmålet om hagen er på vei til å bli en versting. Han har undervist i plantebruk i mange år og endret pensumlistene radikalt de siste årene. Etter at bevissthet om hageplanters spredning og påvirkning på naturlig vegetasjon har vokst, har noen av artene Pedersen tidligere anbefalte sterkeste, som mispel- og leddvedarter, blitt fy-planter.
– Villighet til å gro og formere seg, har tradisjonelt blitt sett som ønskede egenskaper for hageplanter. For å bevare den omkringliggende natur, bør vi nå være på vakt mot de samme egenskapene, forklarte han.
Landskapsarkitekt Rainer Stange presenterte en annen måte å unngå farene planting av fremmede arter; Bruk av stedegent plantemateriale. På Stange gård i Vestfold har hann spadd opp stiklinger av blant annet gran og lønn i skogsområdene rundt, for så å plante dem i anlegget ved gårdshusene.