Nyheter
Svar til Gulden
Arkitekt Lars Gulden setter i AN 19/03 spørsmålstegn ved presidentens dømmekraft og økonomiske forståelse når NAL går inn for flere åpne arkitektkonkurranser. Han mener det koster for mye for arkitektbransjen.
21. januar 2004
Det er helt riktig at deltakelse i åpne arkitektkonkurranser koster mye, både for den enkelte arkitektpraksis og for bransjen som helhet.
Når NALs landsstyre likevel arbeider for å få flere åpne arkitektkonkurranser er det fordi vi mener verdien for arkitektbransjen og samfunnet er større enn kostnaden.
Åpne arkitektkonkurranser gir mange arkitekter mulighet til å skjerpe og utvikle sine skapende evner, noe som på sikt gir dyktigere arkitekter og i neste instans generelt bedre arkitektur.
Åpne arkitektkonkurranser gir mulighet for små og unge arkitektpraksiser til å få oppdrag de ellers ikke ville fått. Et godt eksempel på dette er boligkonkurransen om Nitberg i Akershus som ble vunnet av det unge kontoret Code:arkitektur as. I konkurransen om østsamisk museum i Neiden fikk to helt unge grupper innkjøp.
Åpne konkurranser gir muligheter for nye arkitekter, og nyskapning i arkitekturen, noe NALs landsstyre har som en av sine flaggsaker.
Det er ikke nødvendig at prosjektet må være stort og betydningsfullt for at det skal holdes åpen konkurranse. Tvert i mot har nettopp små prosjekter egnet seg utmerket da det ikke vil være så krevende at mange blir utelukket fra å delta.
Samtidig med at NAL arbeider for å få flere åpne konkurranser enn det har vært i de senere år arbeider vi med å få oppdragsgivere til å senke kravene til innlevert materiale slik at omkostningene ved konkurranseinnlevering blir lavere og flere kan delta. Det er i de aller fleste konkurranser konseptet og ideen som vinner, ikke om bøttekottene ligger på riktig sted. Når det er sagt har NAL i år vært involvert i hele 15 åpne konkurranser med til sammen ca 700 innleverte forslag og det er ikke vårt mål å øke dette tallet.
Når det gjelder priskonkurranser er det for tiden, dessverre, en tendens til at arkitekter legger inn alt for lave bud for å sikre seg oppdrag. Et stygt tilfelle var anbudskonkurransen om nybygg for tannlegestudium i Tromsø. Det er svært viktig at arkitekten viser disiplin i budgivingen og ikke legger seg så lavt at honorarene ikke strekker til for å gjøre en profesjonell jobb. Det vil vi alle tape på. Det blir ikke ressurser nok til å lage god arkitektur og det gir for dårlig evne til å betale arkitektene en lønn som reflekterer profesjonens viktige rolle i samfunnet.
Når NALs landsstyre likevel arbeider for å få flere åpne arkitektkonkurranser er det fordi vi mener verdien for arkitektbransjen og samfunnet er større enn kostnaden.
Åpne arkitektkonkurranser gir mange arkitekter mulighet til å skjerpe og utvikle sine skapende evner, noe som på sikt gir dyktigere arkitekter og i neste instans generelt bedre arkitektur.
Åpne arkitektkonkurranser gir mulighet for små og unge arkitektpraksiser til å få oppdrag de ellers ikke ville fått. Et godt eksempel på dette er boligkonkurransen om Nitberg i Akershus som ble vunnet av det unge kontoret Code:arkitektur as. I konkurransen om østsamisk museum i Neiden fikk to helt unge grupper innkjøp.
Åpne konkurranser gir muligheter for nye arkitekter, og nyskapning i arkitekturen, noe NALs landsstyre har som en av sine flaggsaker.
Det er ikke nødvendig at prosjektet må være stort og betydningsfullt for at det skal holdes åpen konkurranse. Tvert i mot har nettopp små prosjekter egnet seg utmerket da det ikke vil være så krevende at mange blir utelukket fra å delta.
Samtidig med at NAL arbeider for å få flere åpne konkurranser enn det har vært i de senere år arbeider vi med å få oppdragsgivere til å senke kravene til innlevert materiale slik at omkostningene ved konkurranseinnlevering blir lavere og flere kan delta. Det er i de aller fleste konkurranser konseptet og ideen som vinner, ikke om bøttekottene ligger på riktig sted. Når det er sagt har NAL i år vært involvert i hele 15 åpne konkurranser med til sammen ca 700 innleverte forslag og det er ikke vårt mål å øke dette tallet.
Når det gjelder priskonkurranser er det for tiden, dessverre, en tendens til at arkitekter legger inn alt for lave bud for å sikre seg oppdrag. Et stygt tilfelle var anbudskonkurransen om nybygg for tannlegestudium i Tromsø. Det er svært viktig at arkitekten viser disiplin i budgivingen og ikke legger seg så lavt at honorarene ikke strekker til for å gjøre en profesjonell jobb. Det vil vi alle tape på. Det blir ikke ressurser nok til å lage god arkitektur og det gir for dårlig evne til å betale arkitektene en lønn som reflekterer profesjonens viktige rolle i samfunnet.