Nyheter
Utfordringer ved bruk av trefasader
- Supre diplomer om trefasader
To diplomoppgaver fra NTNU er gode og meget nyttige lærebøker for enhver som er interessert i «Utvendige kledninger i tre – estetiske og tekniske egenskaper» og «Ubehandlede trefasader – problemer og muligheter».
28. september 2005
Siv. ark. Cathrine Hval er forfatter av den første og siv. ark. Kristine Hafsøe av den andre.
Løsninger
Diplomoppgaven til Catrine Hval (e-post: chv@dark.no) er fra 2002 og er på 250 sider. En stor bolk består av en systematisk gjennomgang av ti aktuelle byggekomplekser: Sametinget, Kystverket 3. distrikt, Hamar rådhus, Norske Skog, Skøyen skole, Tredal skole, Skistua skole, hytte i Skarsfjord, dobbeltbolig Furulund og Mågerø.
Forfatteren har besøkt samtlige prosjekter og dokumenterer særlig kledning og detaljer.
– For meg var nok dette det mest lærenyttige ved diplomarbeidet, sier hun og tilføyer: – Glansbildet man ser i tidsskriftene, stemmer nok ikke alltid med virkeligheten!
Oppgaven tar særlig for seg løsninger knyttet til kledning, hjørne, åpninger, sokkel og takutstikk. Eksemplene er hentet fra inn- og utland, og igjen er det meget grundig gjort. Andre arkitekter kan her høste spesifikk lærdom:
– Konflikten mellom det tekniske og estetiske gjenspeiler seg i utvalget, og ikke alle detaljer er teknisk sett like gode, selv om de kan fungere under visse forhold, sier Catrine Hval.
Diplomoppgavens tredje del kalles Lærebok i tre og utvendig kledninger. Nok en gang et omfattende arbeid, som tar for seg treets oppbygging, egenskaper, vekst, saging og oppdeling, beskyttelse og kledning så vel som tradisjonsbåren kunnskap. I tillegg er der også en innledende del som ser på treets varighet, fuktaspekter og holdbarhet.
Ubehandlede trefasader
Kristine Hafsøe (e-post: kristine@sjofasting.no) sin oppgave fra 2001 er på 175 sider. Første del går systematisk gjennom de fleste aspekter ved ubehandlede trefasader. Her er mye om ulike metoder for å skjære og dele opp treet. Deretter om de ulike kledningstyper – fra stormkledning til flettverk – før hun grundig tar for seg alle faktorene som bør vurderes før man gir seg i kast med denne type fasadeutfordringer. I stikkord ser de slik ut: beliggenhet, orientering, klima, omgivelser, utforming, treslag, utseende, oppbygging av vegg, vann og forberedelser.
Prosjektene som Kristine Hafsøe har studert er: Kunstmuseet på Lillehammer, bolig på Kjærnes, tilbygg i Oslo, Jærmuseet på Hå, veksthuset på Gausel, Rena leir, bolig Lamvik/Kjørholt i Trondheim, villa Berge i Bærum, tomannsbolig i Oslo, Tollvesenets bygning på Gardermoen, enebolig Knoph/Vigsnæs i Asker, Moholt krematorium i Trondheim, Okstad skole og Austrått pleie- og servicesenter ved Sandnes. Også her blir hvert bygg behandlet på en grundig måte.
I oppgavens neste del blir detaljer og utfordringer vurdert. Her er: møte med bakken, kapillæroppsugning, selve kledningen, vinduer, hjørner, takutstikk og beslag, inntrukne partier, krymping og vridning, kvist, vanntetthet og slitasje.
– Det viste seg arkitektene på forhånd hadde nokså ulike kunnskaper og forventninger om temaet. Noen visste mye og andre nesten ingen ting, forteller Kristine Hafsøe.
Et av de største problemene ser ut til å være estetikk.
– Mange synes det blir for mange skjolder og ujevne overganger. Andre synes igjen at dette er fascinerende, men jeg mener at en del av disse problemene kunne ha vært unngått. Særlig dersom arkitekter generelt visste bedre hva ulike detaljer og utforminger vil medføre for nettopp deres ubehandlede trefasader, sier hun.
Andre hoveddel i Kristine Hafsøes oppgave er et virkelig funn for den som vil forstå treets natur og bruksmuligheter. I tillegg er det også en beskrivelse av de seks mest aktuelle treslagene som kan brukes til ubehandlede trefasader: eik, einer, furu, gran, lerk og osp.
Felles for begge diplomoppgavene er en omfattende bruk av bilder. På noe lenger sikt er planen at arbeidet til de to unge arkitektene vil danne grunnlag for en egen fagbok om temaet. Denne planlegges av prof.dr.techn. Knut Einar Larsen. Han var veileder for Hval og Hafsøe under deres eksamensarbeider.
Løsninger
Diplomoppgaven til Catrine Hval (e-post: chv@dark.no) er fra 2002 og er på 250 sider. En stor bolk består av en systematisk gjennomgang av ti aktuelle byggekomplekser: Sametinget, Kystverket 3. distrikt, Hamar rådhus, Norske Skog, Skøyen skole, Tredal skole, Skistua skole, hytte i Skarsfjord, dobbeltbolig Furulund og Mågerø.
Forfatteren har besøkt samtlige prosjekter og dokumenterer særlig kledning og detaljer.
– For meg var nok dette det mest lærenyttige ved diplomarbeidet, sier hun og tilføyer: – Glansbildet man ser i tidsskriftene, stemmer nok ikke alltid med virkeligheten!
Oppgaven tar særlig for seg løsninger knyttet til kledning, hjørne, åpninger, sokkel og takutstikk. Eksemplene er hentet fra inn- og utland, og igjen er det meget grundig gjort. Andre arkitekter kan her høste spesifikk lærdom:
– Konflikten mellom det tekniske og estetiske gjenspeiler seg i utvalget, og ikke alle detaljer er teknisk sett like gode, selv om de kan fungere under visse forhold, sier Catrine Hval.
Diplomoppgavens tredje del kalles Lærebok i tre og utvendig kledninger. Nok en gang et omfattende arbeid, som tar for seg treets oppbygging, egenskaper, vekst, saging og oppdeling, beskyttelse og kledning så vel som tradisjonsbåren kunnskap. I tillegg er der også en innledende del som ser på treets varighet, fuktaspekter og holdbarhet.
Ubehandlede trefasader
Kristine Hafsøe (e-post: kristine@sjofasting.no) sin oppgave fra 2001 er på 175 sider. Første del går systematisk gjennom de fleste aspekter ved ubehandlede trefasader. Her er mye om ulike metoder for å skjære og dele opp treet. Deretter om de ulike kledningstyper – fra stormkledning til flettverk – før hun grundig tar for seg alle faktorene som bør vurderes før man gir seg i kast med denne type fasadeutfordringer. I stikkord ser de slik ut: beliggenhet, orientering, klima, omgivelser, utforming, treslag, utseende, oppbygging av vegg, vann og forberedelser.
Prosjektene som Kristine Hafsøe har studert er: Kunstmuseet på Lillehammer, bolig på Kjærnes, tilbygg i Oslo, Jærmuseet på Hå, veksthuset på Gausel, Rena leir, bolig Lamvik/Kjørholt i Trondheim, villa Berge i Bærum, tomannsbolig i Oslo, Tollvesenets bygning på Gardermoen, enebolig Knoph/Vigsnæs i Asker, Moholt krematorium i Trondheim, Okstad skole og Austrått pleie- og servicesenter ved Sandnes. Også her blir hvert bygg behandlet på en grundig måte.
I oppgavens neste del blir detaljer og utfordringer vurdert. Her er: møte med bakken, kapillæroppsugning, selve kledningen, vinduer, hjørner, takutstikk og beslag, inntrukne partier, krymping og vridning, kvist, vanntetthet og slitasje.
– Det viste seg arkitektene på forhånd hadde nokså ulike kunnskaper og forventninger om temaet. Noen visste mye og andre nesten ingen ting, forteller Kristine Hafsøe.
Et av de største problemene ser ut til å være estetikk.
– Mange synes det blir for mange skjolder og ujevne overganger. Andre synes igjen at dette er fascinerende, men jeg mener at en del av disse problemene kunne ha vært unngått. Særlig dersom arkitekter generelt visste bedre hva ulike detaljer og utforminger vil medføre for nettopp deres ubehandlede trefasader, sier hun.
Andre hoveddel i Kristine Hafsøes oppgave er et virkelig funn for den som vil forstå treets natur og bruksmuligheter. I tillegg er det også en beskrivelse av de seks mest aktuelle treslagene som kan brukes til ubehandlede trefasader: eik, einer, furu, gran, lerk og osp.
Felles for begge diplomoppgavene er en omfattende bruk av bilder. På noe lenger sikt er planen at arbeidet til de to unge arkitektene vil danne grunnlag for en egen fagbok om temaet. Denne planlegges av prof.dr.techn. Knut Einar Larsen. Han var veileder for Hval og Hafsøe under deres eksamensarbeider.
Kristine Hafsøe
Cathrine Hval