Arkitektnytt

Det dreier seg om en stor installasjon av ulikt byggeleketøy, kalt «Super City», utført av Douglas Coupland, mest kjent for dine bøker «Generation X», «Microserfs» og «Hey Nostradamus». Couplands installasjon er basert på den store samlingen med leketøy som CCA kjøpte for femten år siden av den private samleren Normamn Brosterman. Coupland forteller om installasjonen:

– «Super City» er en slags refleksjon over den kraften byggeleketøy har for barn, og hvordan de former barns oppfatning av den bygde verden og påvirker de bygninger de oppfører i voksen alder.

Og Coupland vet hva han snakker om.

– Jeg var fullstendig «legoholiker» da jeg var liten, og var tro mot Lego i mange år, inntil Ideal Toys lanserte «Super City». Det var et veldig sofistikert byggeleketøy, og bygningene så ut som om de var tegnet av Richard Neutra eller Craig Elwood. Dessverre ble «Super City» trukket fra markedet fordi det ble ansett for å være litt for sofistikert for barn å leke med.

Til forskjell fra andre fortsatte Coupland å leke med sitt byggeleketøy når han ble voksen

– Det som fascinerte meg med Lego og «Super City» var at de var modulære og binære. De lærte meg å forstå bedre hvordan verden er oppbygd etter systemer, og hvordan vi oppfatter den. Og i stadig større grad består vår verden av slike systemer, fra bygninger til media, og former våre fortolkningsmåter.

Coupland har skapt støtte for sin teori gjennom å blande, på en sinnrik måte, sine favorittbyggeleketøy Lego Jumbo Lego, Tinkertoys og Meccano med modeller av ordentlige bygninger og infrastruktur, bl.a. CN Tower i Toronto, «The Twin Towers» og «The Interstate Highway». Midt oppi alt sammen er en gruppe leketøy blitt hvitmalt.

– Det er en slags kommentar til hvordan jeg oppfattet «The Lego Universe» da jeg var liten: perfekt, smart, anti-død. Lego var fremtiden. Hvitt. Rent. Og av plast.