Subtil strid om bevaring
Er det bygget selv, eller originaltegningene, som bør være førende ved en ombygging?
Dette spissfindige spørsmålet gjør seg gjeldende i en diskusjon mellom Byantikvaren i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) om rehabiliteringen av den fine funkisbygningen i Industrigaten 40, tegnet av arkitektene O. V. Juell og O. L. Scheen og oppført i 1934.
Konflikten mellom Olav Thon-gruppen og Byantikvaren dreier seg om en søknad om fasadeendring av bygningen som er vernet, heter det på nettsiden til AHO, som har gitt råd i saken.
Gårdeieren ønsker å utvide inngangsdøren mot Bogstadveien fra enkeltdør til dobbeltdør, men denne søknad er blitt avvist av Byantikvaren.
I konsulentuttalelsen fra AHO anmerkes det «at Industrigaten ble opprinnelig tegnet med doble dører, og at dette arkitektonisk sett gir en mer balansert fasade med en tydelig hovedinngang».
Høna og egget
På nettstedet til Byantikvaren 8. desember drøftes AHOs argument om at «arkitektens tegninger er like bevaringsverdige som den fasaden som faktisk ble bygget i 1934».
Videre hevdes det at det er «som alltid bygget og ikke tegningene som av Bystyret er regulert til spesialområde bevaring».
I motsetning til på 1800-tallets stilrestaurering, da man «tilbakeførte til det de anså som ideelle løsninger der arkitektens intensjon ikke var blitt fullført i byggverket», mener man i dag at kulturminnevern er mer enn arkitekturvern «og det som faktisk ble bygget har rangen over urealiserte planer».
Til slutt spør Byantikvaren retorisk om originaltegningene som lå til grunn da vinnerne av arkitektkonkurransen om rådhuset og folketeaterbygningen i Oslo ble kåret, er «mer verdifulle enn bygningene som faktisk ble reist? Selvfølgelig ikke, vil de fleste mene med Byantikvaren».
Interesserte lesere kan få mer informasjon om denne meningsutveksling på www.aho.no og www.byantikvaren.oslo.kommune.no