Nyheter
Subsidiert arbeidskraft gir priskrig
- Her i Sverige er det billigsalg på arkitekttjenester hele året, og fenomenet må ses i sammenheng med den skjerpede konkurransen om oppdragene, sier forbundsdirektør Staffan Carenholm i Sveriges Arkitekter.
17. februar 2010
Priskrigen på det svenske arkitektmarkedet er ikke enestående, påpeker Carenholm. - Man står overfor et internasjonalt fenomen, men kampen om oppdragene blir ikke mindre av at vi selv presser honorarene nedover.
I Danmark har de en særegen ordning, forklarer Carenholm, hvor arkitektstudenter med økonomisk støtte fra staten har et halvt års praksis på arkitektkontor. Slik subsidieres ung arbeidskraft fra offentlig hold, og kan brukes av bedriftseiere både i åpne konkurranser og anbudskonkurranser. Det dreier seg ofte om ambisiøse, unge talenter som gjerne jobber lange dager for å styrke sin CV.
- Vi har sett flere eksempler på kontorer hvor dette er satt i system. Selv om man opererer innenfor EUs lover og regler, bør vi diskutere problemstillingen uten fordommer og løfte fram i lyset hva dette gratisarbeid og denne underprising fører til.
Carenholm understreker at han ikke er ute etter å dolke danske kolleger i ryggen, for svenske arkitekter er også med på dansen. Det grenseløse markedet omfatter nå hele verden og er ikke særegent for relasjonen Danmark-Sverige.
- Organisasjonen Sveriges Arkitekter ser utfordringen som en anledning til å drøfte situasjonen på det internasjonale arkitektmarkedet, hvor finanskrisen skaper en skjerpet tevling blant de yngste arkitektene om å skaffe seg jobb, sier Staffan Carenholm.
Administrerende direktør Harald Eriksen i Arkitektbedriftene kjenner seg igjen i Carenholms situasjonsbeskrivelse: - Norge er så å si blitt et hjemmemarked for danske arkitekter. Om lag 30 prosent av deres arkitektureksport havner her i landet.
12. juni i fjor vakte direktør Eriksen oppsikt med artikkelen «Dansketiden er ennå ikke forbi i Vestfold!», publisert på arkitektbedriftene.no. Søsterorganisasjonen DANSKE ARK (Danske Arkitektvirksomheder) kritiserte ham for proteksjonisme, og det danske nyhetsbrevet Byggeeksport framførte liknende innvendinger.
- Vi mente jo at Vestfold fylkeskommune i praksis valgte vekk norske arkitektkontorer, når nesten halvparten av bedriftene som fikk konkurrere om prosjekteringen av Færder ungdomsskole i Tønsberg var fra Danmark, sier Eriksen til Arkitektnytt.
- Så vidt jeg vet er det ifølge forskriftene helt opp til en fylkekommune eller kommune å velge en annen strategi og sørge for en god nasjonal spredning i deltakelsen i arkitektkonkurranser.
I Eriksens artikkel het det at Fylkeskommunen ikke hadde skjøttet sin samfunnsmessige oppgave. - Det er noe provinsielt og fattigslig over en slik holdning, Her kunne man fått de beste av norske arkitekter - særlig nå når tidene er så trange som de er - og så velger man å bruke skattebetalernes penger til å styrke danske arkitektmiljøer, skrev han.
I Danmark har de en særegen ordning, forklarer Carenholm, hvor arkitektstudenter med økonomisk støtte fra staten har et halvt års praksis på arkitektkontor. Slik subsidieres ung arbeidskraft fra offentlig hold, og kan brukes av bedriftseiere både i åpne konkurranser og anbudskonkurranser. Det dreier seg ofte om ambisiøse, unge talenter som gjerne jobber lange dager for å styrke sin CV.
- Vi har sett flere eksempler på kontorer hvor dette er satt i system. Selv om man opererer innenfor EUs lover og regler, bør vi diskutere problemstillingen uten fordommer og løfte fram i lyset hva dette gratisarbeid og denne underprising fører til.
Carenholm understreker at han ikke er ute etter å dolke danske kolleger i ryggen, for svenske arkitekter er også med på dansen. Det grenseløse markedet omfatter nå hele verden og er ikke særegent for relasjonen Danmark-Sverige.
- Organisasjonen Sveriges Arkitekter ser utfordringen som en anledning til å drøfte situasjonen på det internasjonale arkitektmarkedet, hvor finanskrisen skaper en skjerpet tevling blant de yngste arkitektene om å skaffe seg jobb, sier Staffan Carenholm.
Administrerende direktør Harald Eriksen i Arkitektbedriftene kjenner seg igjen i Carenholms situasjonsbeskrivelse: - Norge er så å si blitt et hjemmemarked for danske arkitekter. Om lag 30 prosent av deres arkitektureksport havner her i landet.
12. juni i fjor vakte direktør Eriksen oppsikt med artikkelen «Dansketiden er ennå ikke forbi i Vestfold!», publisert på arkitektbedriftene.no. Søsterorganisasjonen DANSKE ARK (Danske Arkitektvirksomheder) kritiserte ham for proteksjonisme, og det danske nyhetsbrevet Byggeeksport framførte liknende innvendinger.
- Vi mente jo at Vestfold fylkeskommune i praksis valgte vekk norske arkitektkontorer, når nesten halvparten av bedriftene som fikk konkurrere om prosjekteringen av Færder ungdomsskole i Tønsberg var fra Danmark, sier Eriksen til Arkitektnytt.
- Så vidt jeg vet er det ifølge forskriftene helt opp til en fylkekommune eller kommune å velge en annen strategi og sørge for en god nasjonal spredning i deltakelsen i arkitektkonkurranser.
I Eriksens artikkel het det at Fylkeskommunen ikke hadde skjøttet sin samfunnsmessige oppgave. - Det er noe provinsielt og fattigslig over en slik holdning, Her kunne man fått de beste av norske arkitekter - særlig nå når tidene er så trange som de er - og så velger man å bruke skattebetalernes penger til å styrke danske arkitektmiljøer, skrev han.