Styre og stell
I representantskapsmøtet den 26.04.2008 ble det på bakgrunn av kommentarer og spørsmål fra enkelte lokalforeningsledere protokollført at «… Representantskapet registrerer konflikten som er oppstått mellom landsstyret og administrasjonen ved gjennomføring av organisasjonsendringen, som Representantskapet har pålagt Landsstyret. Representantskapet ber om at Landsstyret finner løsninger i samarbeid med administrasjonen på en arena utenom de ordinære landsstyremøtene…»
Det er litt bemerkelsesverdig at det oppstår en konflikt mellom styret og administrasjonen, all den tid styrets bestillinger pr. definisjon er rettet til direktøren, og da bare i tråd med representantskapets krav og ønsker. Men her er vi ved et særpreg ved NALs virkemåte som organisasjon. Ut over de mer formelle relasjonene mellom de valgte styringsorganer og administrasjonen, preges våre beslutningsrekker av uformell kontakt på tvers av de vedtatte ansvarslinjene. Det har for eksempel vært vanlig at administrasjonen deltar i styremøtene, på samme måte som det har vært vanlig med mye direkte kontakt mellom styreleder (president) og administrasjon. Dette er en praksis som har utviklet seg over tid, sikkert fordi det har vært hensiktsmessig, og den har flere positive sider ved seg. Blant annet er det ubyråkratisk og gir alle en følelse av nærhet til beslutningsprosessen. Men en slik praksis kan også skape uforutsigbarhet og er i sitt vesen udemokratisk, fordi den kan forfordele dem som har det dårligste nettverket. Og styret kan også lett bringes i den uheldige situasjon at deres bestillinger blir altfor detaljerte, og dermed vanskeligere å etterleve.
Hvorfor trenger vi NAL?
Vi er vanedyr, og kanskje delvis derfor opprettholder de fleste arkitekter i Norge fortsatt sitt medlemskap i NAL, lenge etter at den profesjonsbeskyttende tittelen «MNAL» har opphørt å eksistere. Dette forteller noe om styrken på merkevaren NAL. Men uten autorisasjonsmyndighet for utøverne og uten forhandlingsrett, har det etterhvert blitt en viktig utfordring for styret og administrasjonen å videreutvikle virksomheten og definere nye oppgaver for organisasjonen.
Dette er også bakgrunnen for den bestillingen representantskapet (RS) ga til styret i desember 2006:
– Landsstyret gis i oppdrag å iverksette endringer innenfor NALs virksomhetsområder og organisasjon for å styrke utadrettet virksomhet og utvikle organisasjonen.
– Landsstyret gis i oppdrag å forberede sak til vedtektsendring av NALs formål i tråd med innstilling fra NAL 2011. Det forutsettes at endringen sendes til høring i lokalforeningene.
I korte trekk ber representantskapet om at NAL blir mer utadrettet og synlig i samfunnet, samtidig som det legges til rette for en organisasjonsmodell som er mer fleksibel og effektiv.
Hva er gjort til nå?
På grunnlag av representantskapets vedtak ba styret direktøren om å gjøre to ting. Det ene var å forankre en endring av NALs virksomhetsområde i tråd med innstillingen fra NAL 2011 ved å utrede og fremme for representantskapet en endring av NALs formål. (NAL 2011 er en komité nedsatt av forrige landsstyre for å lage en strategisk plan for hvordan NAL kan videreutvikles). Det andre var å foreslå en organisasjonsmodell som svarer til våre prioriterte virksomhetsområder og som er hensiktsmessig for den daglige driften.
Begge disse bestillingene fra styret er nå å betrakte som levert. Etter diskusjon og høringsrunde med lokalforeningslederne ble NALs nye formål vedtatt av representantskapet den 26.04.2008. Og i styremøtet den 31.01.2008 presenterte direktøren et forslag til organisering av administrasjonen som er omforent med de ansatte. Dette forslaget er tatt til etterretning av styret.
Hvordan kommer vi videre?
Landsstyret vil forsøke å bidra til løsningen av de problemer og konflikter som måtte finnes, på flere måter, blant annet ved å:
1) Formalisere administrasjonens innsikt og påvirkningsmulighet i styrets beslutninger ved å innføre en egen representant for de ansatte, med like rettigheter og plikter som resten av styret.
2) Etterstrebe størst mulig tydelighet og forutsigbarhet ved å følge vanlige konvensjoner for relasjonene mellom de ulike styringsorganer og administrasjonen.
3) Skape «en arena utenom de ordinære landsstyremøtene» hvor problemer og uoverensstemmelser kan diskuteres og bilegges.
I etterpåklokskapens lys er det lett å se at i sin iver etter å oppfylle representantskapets bestilling om endring, har styret «glemt å identifisere de seirene som lå forut for sin egen ankomst», som det så treffende ble formulert av tidligere administrasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design, Aud Norlin. Styret har hatt blikket festet fremover, og sett for lite av alt det gode arbeidet som daglig gjøres. Dette har skapt en atmosfære hvor administrasjonen føler seg tilsidesatt og nedvurdert, og hvor styret føler at deres forsøk på å imøtekomme representantskapets bestilling blir motarbeidet. Samtidig som vi lykkes eksternt, ved at kulturministeren omsider responderer på NALs stadige påminnelser om at vi trenger en arkitekturpolitikk, har vi en intern uro som gjør det vanskeligere for alle å utføre sitt beste arbeid. Dersom vi ikke i fellesskap klarer å finne en vei ut av denne situasjonen, vil det først og fremst være medlemmene som blir skadelidende. Det er deres interesser som er nedfelt i vårt nye formål, og som vi er ansatt og valgt til å ivareta.
Landsstyret i NAL:
Jannike Hovland
Astri Thån
Børre Skodvin
Marianne Skjulhaug
Jarl Ture Vormdal
Anne-Cathrine Arnesen
Julian Lynghjem
Henning Hagen Kolås
