Arkitektnytt

Sju kilometer øst for Trondheim sentrum ligger Overvik – hvor Overvik utvikling har planlagt 2300 boliger (cirka 5000 mennesker) på landbruksjord. Saken er omstridt i Trondheim kommune, der Bystyret tidligere i år ba kommunedirektøren om en utredning over hvordan kommunedelplanen fra 2013 levde opp til dagens politiske mål for byplanlegging og ønsker om reduksjon i nedbygging av jordbruksareal i kommunen. 

I slutten av august kom svaret fra byplansjefen og kommunedirektøren. Her legges det frem ulike alternativer for utbyggingsrekkefølge, men komunebyråkratiets anbefaling til politikerne er alternativ B hvor 930 dekar tilbakeføres «fra bolig til landbruksjord og 346 dekar settes på vent med rekkefølgevedtak». 

–  Vi vet mer om dette nå enn i 2013 da forrige kommuneplans arealdel (KPA) ble vedtatt, sier byplansjef Ragna Fagerli til Adresseavisen. 

– Dette kom som et positivt lyn fra klar himmel fra byplansjefen. Nå bremses Overvik – det er fantastisk, sier en optimistisk Ole Wiig, utflyttet trønder og partner i NSW Arkitektur, som i en årrekke har engasjert seg i byutviklingen i hjembyen og i den senere tid for å redde landbruksjorden i Overvik.  

Politisk dragkamp

Sak om opp «utbyggingsrekkefølge i kommuneplanenes arealdel» skal opp i areal– og samferdselskomiteen tidligst 14. oktober, opplyser byplankontoret til Arkitektnytt. Saken vil få konsekvenser for Overvik-planen. Velges det anbefalte alternativet vil det mest sannsynlig bety utsettelse eller at de store utbyggingsplanene for Overvik aldri blir noe av. Området kan da tilbakeføres til såkalt Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). 

Det knyttes nå spenning til hva de ulike partiene går inn for. I utgangspunktet er det Arbeiderpartiets samarbeidspartier i byrådet, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne som er for en nytenking rundt arealbruken i kommunen. Arbeiderpartiet er, ifølge Adresseavisen, fremdeles i tenkeboksen og har tidligere uttalt at de er opptatt av at kommunen «må være forutsigbar og forholde seg til at de store områdene ble regulert til boligformål i 2013».

– Arbeiderpartiet virker så langt låst til tidligere forpliktelser, men i politikkens verden kan mye skje! Det blir også spennende å se om Høyre i opposisjonen vil følge utbryterne i byrådskoalisjonen, sier Wiig. 

– Gammel drabantbypolitikk

Det er flere grunner til at Wiig har engasjert seg i saken om Overvik. En ting er den alvorlige nedbyggingen av matjord, men det er også et baklengs byutviklingsgrep, mener han. NSW har i en mulighetsstudie fra 2015 vist hvordan dagens havn og selve Midtbyen, Trondheims sentrumskjerne, har plass til 50 000 mennesker - hvorav 5000 i Midtbyen. 

– Men svært lite har skjedd i planleggingen av sentrum og Trondheim har ennå ikke fått en helhetlig plan for havneområdet, som trondhjemmeren Odd Einar Dørum, som samferdselsminister, tilrettela for i Oslo for over 20 år siden. 

I et eget debattinnlegg skriver han at «Trondheim kommune er i plansammenheng et stort paradoks». Han mener byutviklingen i Trondheim i dag skjer «klattvis, stykkevis og delt». 

– I mellomtiden presser sterke utbyggere på for å bygge tusenvis av boliger flere kilometer utenfor byen. Det legger opp til at enda flere er avhengig av transport for å komme seg til arbeid og kulturaktiviteter, forklarer Wiig. 

Han mener en slik prioritering fra Trondheim kommune ser ut som «gammeldags drabantbypoltikk». 

– Utbygginger som Overvik og andre steder ligner mer på hvordan man tenkte på 40-50 år siden. I dag skriker sentrum etter flere boliger og mennesker som lever livene sine der. Samtidig er det blitt moderne å tenke bilfrie byliv og jordbruk som en del av byen. I Bjørvika dyrker de grønnsaker på takene. 

Bollestad vil ikke overstyre

Wiig krysser nå fingre for at de lokale politikerne skal finne sammen i en ny allianse for en mer sentrumskjær byutvikling – på vegne av både byens befolkning og dens sårbare rest av jordbruksjord. Hvis ikke håper han at landbruksminister, Olaug Bollestad (KrF), kan gripe inn. 

– Bollestad har gjort kampen mot nedbygging av jordbruksareal til en av sine viktigste saker. Her har hun en gyllen mulighet til, ikke bare redde Overvik, men også vise hele Norge hvor langt hun er villig til å gå for å redde matjorda vår. Vi har tidligere sett ministere gripe inn i byutviklingsspørsmål i Trondheim, nå kan hun gjøre det samme, sier Wiig. 

Landbruksministeren vil imidlertid ikke utfordre lokale styresmakter i Trondheim i denne saken. 

– Et godt lokaldemokrati er viktig, og som landbruks- og matminister er det derfor ikke riktig av meg å blande meg inn i kommunale prosesser og mene noe konkret om enkeltsaker, sier hun til Arkitektnytt. 

Hun understreker imidlertid at hun som minister har et mer overordnet ansvar for å ivareta landbruksjord til matproduksjon, og at hun har kommunisert til landets folkevalgte hvilke prioriteringer som nå er viktig. 

– Jeg har vært tydelig overfor både lokale, regionale og nasjonale politikere at vi alle må være bevisst på verdien av matjorda vår. Vi bør alle jobbe for at minst mulig matjord går tapt når vi gjør avveininger og tar beslutninger.

Nok en gang understreker hun sakens viktighet: 

– Å produsere nok og trygg mat til egen befolkning er en av de viktigste og mest grunnleggende oppgavene i ethvert samfunn. Matjorda vår er gull verdt. Vi har under tre prosent dyrka mark her i landet, og da sier det seg selv at dette må vi passe godt på. Ellers skjærer vi av den greina landbruket vårt sitter på.

– Uinteressant fra Wiig

Kolbjørn Opsahl Selmer i Overvik utvikling ønsker ikke å kommentere utspillene fra Ole Wiig, men påpeker at Wiig selv var selv med i konkurransen om å tegne Overvik-utbyggingen men tapte konkurransen og fikk ikke tegne ut området.

– Overvik er et stort område ti minutter fra sentrum, med gode gang og sykkeltraseer samt kollektivtilbud som går ti ganger i timen allerede idag før vi bygger den nye kollektivtraseen.

– Ole Wiig har etter at han ikke fikk oppdraget vært veldig negativ og spredt mye feil informasjon om prosjektet. Jeg forstår ikke helt hvorfor siden han ikke kjenner prosjektet. Hva Ole Wiig mener om Overvik i dag, er derfor uinteressant, sier Selmer til Arkitektnytt.

Ole Wiig benekter på sin side å ha hatt noe som helst med Overvik-planene å gjøre. 

– Om NSW Arkitektur har hatt noen oppdrag i forbindelse med Overvik kan jeg heller ikke erindre. Jeg personlig har i alle fall aldri hatt noe som helst befatning med prosjektet, og dette handler derfor ikke om at jeg er en dårlig taper. Dette er derfor direkte bløff fra Selmer, svarer Wiig.