Nyheter
Kulturmeldingen ferdigbehandlet:
Stortinget ønsker bedre arbeidsforhold for unge arkitekter
Stortinget er nå ferdig med sin behandling av kulturmeldingen fra Bondevik II-regjeringen, «Kulturpolitikk fram mot 2014». Meldingen ble lagt frem sist høst, og i likhet med stortingsmeldinger flest, inneholdt også denne meldingen mange godord, men få – om noen – forpliktende løfter.
28. april 2004
Dette er stortingsmeldingenes karakter. De konkrete tiltak og tilhørende penger vil eventuelt dukke opp i etterfølgende stortingsproposisjoner og i de årlige statsbudsjettene.
Likevel er stortingsmeldingene viktige politiske dokumenter. De gir oversikt over hvordan den sittende regjering tenker om de ulike politikkområder og de blir referansedokumenter for holdninger og handlinger i de politiske og departementale miljøer.
Kulturmeldingen omtaler norsk arkitektur i rosende ordlag. Den peker på den økende internasjonale oppmerksomhet om det norske arkitekter gjør og den kvalitetshevning vi kan se i faget. Meldingen sier videre at kvaliteten i de fysiske omgivelser vil være et prioritert område i det kommende tiåret og at god arkitektur og design vil være viktig i forhold til dette. I utviklingen av byer og tettsteder må det også legges til rette for eksperimentelle og nyskapende tilnærminger og løsninger. Interesse og oppmerksomhet om arkitekturens rolle skal skal stimuleres ved at det legges til rette for et aktivt offentlig ordskifte.
Før en stortingsmedling behandles i plenum i Stortinget gjennomgås den av fagkomiteen, i dette tilfellet familie-, kultur og administrasjonskomiteen. Og det er her Stortingets reelle arbeid gjøres. Som innspill til komiteens arbeid avga NAL en omfattende høringsuttalelse der vi fremhevet at:
statlige bygg må være eksempler på god og bærekraftig arkitektur arkitekturtriennalen i 2006 må støttes, miljøhensyn må innarbeides på alle nivåer og i alle disipliner som arkitektur og planlegging omfatter, unge arkitekter må stimuleres og sikres bedre muligheter, stiftelsen EUROPAN Norge bør sikres støtte, midler må sikres for styrking av arbeidet med A.C. Houens fonds diplom det bør opprettes et fond for arkitektur og design for nyskapning, arkitekturen må sikres innen den utenrikskulturelle satstningen, arkitekturmuseet må sikres midler til flytting og drift i nye lokaler, en ny arkitektkonkurranse på Tullinløkka må være åpen og resultatet må realiseres, arkitektenes kvote i stipendordningene må økes.
En stortingskomite berører vanligvis ikke alle forhold som kommer fra de (mange) instanser som ønsker å uttale seg, men det er likevel viktig å bruke høringsrunden til å få frem det man har på hjertet.
Komiteen avga sin innstilling like før påske og Stortinget behandlet saken i plenum 1. april.
Vi merker oss at komiteen la vekt på at den økte bevissthet om kvalitet i arkitektur og estetikk i det offentlige rom har medført en positiv utvikling som det er viktig å ivareta videre.
Komiteen støtter de tiltak og vurderinger som departementet legger til grunn for det videre arbeidet på dette området og sier: «Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at man søker å finne frem til ordninger som kan bedre arbeidsforholdene for unge arkitekter». Så her har en av NALs flaggsaker fått stortingets oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet markerte seg med ønsket om en ny giv i kulturpolitikken generelt. De mente tiden er inne for det store kulturløftet og at det må skje en kraftig oppvurderingen av kunstens og kulturens roller, uttrykt ved et mål om at 1 prosent av statsbudsjettet i 2014 skal gå til kulturformål. Dette tilsvarer en økning på ca. 1.3 milliarder på inneværende års kulturbudsjett.
Den samme gruppering ser det som en særlig utfordring at det nå utvikles en økologisk fundert bærekraftig arkitektur, og ikke minst: At økt felles satsing på kvalitet i arkitektur og design skal være et kulturpolitisk hovedgrep fram mot 2014
!
Av enkeltvedtak under plenumsbehandlingen 1. april merker vi oss at Stortinget ba Regjeringen om å legge frem en egen stortingsmelding om forholdet mellom kunst/kultur og næringsliv. Forøvrig ble – som vanlig er – stortingsmeldingen vedtatt vedlagt protokollen.
Likevel er stortingsmeldingene viktige politiske dokumenter. De gir oversikt over hvordan den sittende regjering tenker om de ulike politikkområder og de blir referansedokumenter for holdninger og handlinger i de politiske og departementale miljøer.
Kulturmeldingen omtaler norsk arkitektur i rosende ordlag. Den peker på den økende internasjonale oppmerksomhet om det norske arkitekter gjør og den kvalitetshevning vi kan se i faget. Meldingen sier videre at kvaliteten i de fysiske omgivelser vil være et prioritert område i det kommende tiåret og at god arkitektur og design vil være viktig i forhold til dette. I utviklingen av byer og tettsteder må det også legges til rette for eksperimentelle og nyskapende tilnærminger og løsninger. Interesse og oppmerksomhet om arkitekturens rolle skal skal stimuleres ved at det legges til rette for et aktivt offentlig ordskifte.
Før en stortingsmedling behandles i plenum i Stortinget gjennomgås den av fagkomiteen, i dette tilfellet familie-, kultur og administrasjonskomiteen. Og det er her Stortingets reelle arbeid gjøres. Som innspill til komiteens arbeid avga NAL en omfattende høringsuttalelse der vi fremhevet at:
statlige bygg må være eksempler på god og bærekraftig arkitektur arkitekturtriennalen i 2006 må støttes, miljøhensyn må innarbeides på alle nivåer og i alle disipliner som arkitektur og planlegging omfatter, unge arkitekter må stimuleres og sikres bedre muligheter, stiftelsen EUROPAN Norge bør sikres støtte, midler må sikres for styrking av arbeidet med A.C. Houens fonds diplom det bør opprettes et fond for arkitektur og design for nyskapning, arkitekturen må sikres innen den utenrikskulturelle satstningen, arkitekturmuseet må sikres midler til flytting og drift i nye lokaler, en ny arkitektkonkurranse på Tullinløkka må være åpen og resultatet må realiseres, arkitektenes kvote i stipendordningene må økes.
En stortingskomite berører vanligvis ikke alle forhold som kommer fra de (mange) instanser som ønsker å uttale seg, men det er likevel viktig å bruke høringsrunden til å få frem det man har på hjertet.
Komiteen avga sin innstilling like før påske og Stortinget behandlet saken i plenum 1. april.
Vi merker oss at komiteen la vekt på at den økte bevissthet om kvalitet i arkitektur og estetikk i det offentlige rom har medført en positiv utvikling som det er viktig å ivareta videre.
Komiteen støtter de tiltak og vurderinger som departementet legger til grunn for det videre arbeidet på dette området og sier: «Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at man søker å finne frem til ordninger som kan bedre arbeidsforholdene for unge arkitekter». Så her har en av NALs flaggsaker fått stortingets oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet markerte seg med ønsket om en ny giv i kulturpolitikken generelt. De mente tiden er inne for det store kulturløftet og at det må skje en kraftig oppvurderingen av kunstens og kulturens roller, uttrykt ved et mål om at 1 prosent av statsbudsjettet i 2014 skal gå til kulturformål. Dette tilsvarer en økning på ca. 1.3 milliarder på inneværende års kulturbudsjett.
Den samme gruppering ser det som en særlig utfordring at det nå utvikles en økologisk fundert bærekraftig arkitektur, og ikke minst: At økt felles satsing på kvalitet i arkitektur og design skal være et kulturpolitisk hovedgrep fram mot 2014
!
Av enkeltvedtak under plenumsbehandlingen 1. april merker vi oss at Stortinget ba Regjeringen om å legge frem en egen stortingsmelding om forholdet mellom kunst/kultur og næringsliv. Forøvrig ble – som vanlig er – stortingsmeldingen vedtatt vedlagt protokollen.