Arkitektnytt

Da Statsbygg valgte å gjennomføre et parallelloppdrag for å studere de byplanmessige utfordringene i det nye regjeringskvartalet, oppnevnte de samtidig en komite bestående av ti fagpersoner som skulle evaluere forslagene fra de seks teamene. Forrige uke var evalueringskomiteen klar med sin rapport, som kan leses her.

 

Rapporten anbefaler blant annet en «moderat høyde» på den nye bebyggelsen. Det vil si at den kan bli både lavere og høyere enn Høyblokka, og at man for å få plass til de 5700 byråkratene blant flere tiltak foreslår å gå ned på antall kvadratmeter per ansatt, utvide tomta og foreslår mer fleksible løsninger når det gjelder arealutnyttelse. Man foreslår også en stor park der Y-blokka nå ligger og at både Møllergata og Akersgata stenges for trafikk, bortsett fra buss gjennom sistnevnte.

 

Arkitektnytt har tatt en prat med NALs mann i komiteen om hvordan arbeidet har vært.

 

– Dette har vært en veldig åpen prosess, sier Are Telje, tidligere partner i Telje-Torp-Aasen.

 

– I dette parallelloppdraget kåres det ingen vinnere og vi har hatt flere seminarer underveis, der teamene har lagt fram sine ideer i fellesskap og diskutert fram og tilbake med oss i komiteen og fagpersoner fra Statsbygg. Det har vært en givende prosess, synes jeg.

 

– Noen overraskelser underveis?

 

– Det utkrystalliserte seg to ulike måter å angripe problemstillingen på. Den ene gikk på en noe lavere bebyggelse som fordeler seg jevnt utover tomta, en del lavere enn Høyblokka. Den andre hovedtilnærmingen var å legge all bebyggelse mellom Grubbegata og Møllergata for å frigjøre området opp mot Akersgata til parkområde. Vi i komiteen anbefalte det siste, siden det gir tilbake til byen en del av det store grøntdraget som kommer ned fra St. haushaugen og Vår frelsers gravlund. Det er viktig å gjøre dette området tilgjengelig for almenheten.

 

Ingen fasitsvar

 

– I hvilken grad har dere påvirket teamene underveis?

 

– Det oppstår en dialog med alle de involverte. Teamene presenterer sine skisser. Vi stiller spørsmål. Teamene kan stille spørsmål tilbake. Vi ønsket ikke å styre prosessen og si at noen forslag var vesentlig bedre enn andre. Det viktige var å få en variert besvarelse, la teamene presisere sine tanker og forfølge dem videre. Hadde alle beveget seg i samme retning, ville vi fått et fattigere materiale.

 

– På hvilket tidspunkt fant dere i komiteen ut at programmet var for stort for arealet?

 

– Det så man tidlig da teamene kom med sine første presentasjoner. Men «stort» er et relativt begrep. Stort kan være flott. Det finnes mange løsninger og ingen fasitsvar. Så lenge man ikke har begynt å snakke om arkitektur, er det for tidlig å si noe absolutt. Men man sitter jo med en følelse i ryggmargen som sier at det ville vært enklere hvis man klarte å redusere arealprogrammet noe.

 

– I januar, i forkant av evalueringsarbeidet, sa du følgende til Arkitektnytt: «I mine øyne er grunnlaget for vår vurdering å finne en balanse mellom åpenhet og sikkerhet. Det er viktig at dette blir en del av byen.» I hvilken grad er du fornøyd med dette aspektet?

 

– Jeg synes man har klart dette bra Det er alltid en stor utfordring i et prosjekt som dette å finne balansen mellom sikkerhet og en funksjonell bystruktur. Det man ser, er gjerne at sikkerhetskravene vokser og vokser. Målet må være å ikke lage en festning, men et sted som blir så tilgjengelig som mulig. Samtidig kan vi ikke, etter 22. juli, stikke hodet i jorda som en struts. Vi er ikke lenger en fredfylt idyll langt mot nord.

 

– Du ble oppnevnt av NAL til å sitte i komiteen. Lå det i dette at du hadde visse føringer å forholde deg til?

 

– Nei. Man representerer NAL og arkitektstanden, det ligger i kortene, men det kommer ingen føringer ovenfra, fra landsstyre eller president.

 

– Mener du fortsatt at det var riktig å ekskludere Y-blokka fra idéarbeidet?

 

– Y-blokka er for meg ikke et byplanmessig godt bygg. Sikkerhetsmessig ligger den også galt til og det må være mulig å komme fram til en bedre løsning. En fordel med å fjerne Y-blokka er at man synliggjør Deichmanske og Trefoldighetskirken i bybildet. Jeg skjønner godt at mange kolleger synes Viksjøs bygg er et verdifullt stykke arkitektur, men regjeringen må ha plass og vi må ofre noe for å få til dette.

 

En lang prosess

 

– Evalueringskomiteen skulle «evaluere forslagene i henhold til programmet». Har dere på noe vis gått ut over mandatet når dere foreslår å endre på regjeringens forutsetninger?

 

– Nei, vi føler ikke det. Regjeringen har vedtatt en del punkter, men det er vår oppgave å gi faglige innspill. Vi var hele seks arkitekter i evalueringskomiteen og vi må kunne stille spørsmål ved premissene uten at dette skal være kontroversielt. Så er det opp til dem som har beslutningsmyndighet å ta dette til etterretning eller ikke.

 

– Hvis du skal spå, i hvilken grad tror du regjeringen vil følge komiteens råd?

 

– Jeg håper at de lytter til innspillene og at det får konsekvenser, hvis ikke har hele denne prosessen vært meningsløs. Dessuten tar man ikke disse beslutningene i et vakuum. Selv om dette er en statlig prosess, samarbeider man med kommunen og man drøfter med politikere underveis.

 

Det viktigste er at man får en forståelse av at dette er en lang prosess. Derfor er det lagt opp til at den blir så demokratisk som mulig, med idéutforming, utstilling og etter hvert høringer. Denne inndelingen gjør at man får anledning til å tenke seg om både to, tre og fire ganger før man tar en avgjørelse.

 

Telje mener prosessen rundt parallelloppdraget har vært god.

 

– Jeg har ingen vesentlige innvendinger. Det ville selvsagt vært enklere med en diktator, men da får man ikke alltid de beste løsningene. Vi har et system med samvirke mellom politikere, fagpersoner og mannen i gata. Jeg håper og tror at arkitektstanden kan være komfortabel med det som skjer. Mange arkitekter er involvert underveis og ønsker at gjenreisningen av regjeringskvartalet skal skje på en måte vi kan være stolte av. Det må fungere som arbeidsplass, men må samtidig gi noe tilbake til byen og til slutt holde et høyt arkitektonisk nivå.