Nyheter
Stort eller smått?
Arkitektbedriftene i Norge holdt 11. oktober i år sin første næringskonferanse i Thon Hotell Opera i Oslo. Ikke uventet handlet det mye om markedets krav og mindre om arkitektur.
4. januar 2007
Et hovedtema for konferansen var det stadig tilbakevendende og interessante spørsmål om det er best å være stor, eller om smått er like godt? At alle må bli store, er i hvert fall en sannhet med modifikasjoner når man er lykkelig som mindre.
Entreprenøren – en ydmyk teamspiller?
Petter Eiken fra Skanska var trygg i rollen som storentreprenør. Nest størst i verden og tredje størst i USA. Skanska anser de viktigste vekstområdene for å være innen helse, energi, transport, utdanning og boliger. Selv steller Eiken med boliger, boliger i Norden. Mennesker flytter svært mye, og de flytter til byene, er Eikens erfaring, migrasjonen i Finland er for eksempel den største på 100 år!
Skanska er naturlig nok tungt inne på det svenske markedet. Dette markedet er annerledes enn det norske, bl.a. bor 30 prosent av svenskene i hyres-lägenheter. Det er viktig å standardisere produksjonen for å kutte kostnader, og Skanska er derfor avhengig av å bruke designere (han snakket mer om designere enn om arkitekter) som holder seg til deres standarder. Han la, ikke uventet, stor vekt på standardisering, og en utfordring i tiden fremover blir å få god design inn i en industrialisert produksjon. Arkitekturens kår i Skanska kan synes magre...
Eiken syntes det var mindre inspirerende å arbeide med offentlige enn med private kunder. Lite innovativ tenkning der, syntes Eiken. Han var for øvrig opptatt av å skape en intern kultur i Skanska for læring, og nevnte at man hadde gjennomført nærmest en «kulturrevolusjon» i bedriften når de skulle lete etter lederemner. I dag var det egenskaper som sterkt vinnerinstinkt, ydmykhet og evne til kommunikasjon som var viktige. Den gamle offiserstypen som leder er for lengst på vei ut, og inn kommer den ydmyke teamspilleren. Hm, mon dette er de prosjekterendes erfaring?
I dag velger Skanska arkitekt for hvert prosjekt, men Eiken ga uttrykk for at de ønsker å etablere samarbeid over tid, ikke bare fra prosjekt til prosjekt, men mer langsiktige avtaler som i større grad skaper forutsigbarhet og klarhet. Men betingelsene er klare, samarbeidspartneren må ha respekt for standarder og Skanskas produktplattform.
Stor, større...
Geir Odd Målsnes fra Link snakket om kontorets tilpasning til markedet. Han fortalte levende om utviklingen i bransjen sett fra hans side: KS-systemet kom, Autocad kom, Archicad lå like bak, faxen kom ... Behovet hos Målsnes meldte seg for å gjøre noe annerledes. Det ble knoppskyting, fisjoner og fusjoner. I dag bærer de navnet LINK signatur AS og har avleggere i Oslo, Bergen, Trondheim, Stord, Sandnes, Alta, Århus og København. Strukturelt henger avdelingene sammen, men Målsnes la vekt på at de ligger på lokal grunn og bygger på lokal kultur.
Målsnes ønsket å avlive myter om arkitektene som lusekoftekledde, rødvinsdrikkende, sårbare små enheter. Han vil drive et kontor som er inne på offentlig sektor, har geografisk spredning, som lærer av tidligere feil og fusjonerer inn en portefølje. Han vil ha mange ben å stå på, ikke bare to. Den som står med begge bena på bakken, står som kjent stille, men uten bakkekontakt blir det kanskje like galt? Her slår vel Målsnes inn åpne dører mot en kultur som for lengst har lagt lusekoften på hylla og tatt samtiden innover seg.
Målsnes snakker mye om markedet. Hva som er best for LINK signatur kan være én ting, hva markedet ønsker og etterspør, kan vel være et spørsmål om hvilket segment man retter seg inn mot.
– Og hvem har sagt at arkitektbedrifter ikke skulle gå inn i eiendom, som eiendomsutviklere, spurte Målsnes retorisk.
Arkitekter kan mye om eiendom. Kan være enda et ben å stå på, gjøre bedriftene mindre sårbare. LINK signatur har også gått inn i offshore på en boligplattform sammen med eiendomsinvestorer, interiør og landskap og offshore – alt rettet inn mot kjernevirksomheten, som er arkitektur.
Ut fra egne erfaringer var Målsnes' råd til kolleger: prosjektbaserte allianser er viktig. Ikke bare for å vokse, men også for å bygge opp strategi og lederstruktur og styrke seg på å strømlinjeforme bedriften. Utfordringen blir å holde på en bedriftskultur. Som spåmann prøvde Målsnes seg med at dyktige nisjeselskaper vil overleve, men vil være sårbare.
Small is beautiful
I en slags kontrast til LINK signatur stod MMW A/S ved frontfigur Magne Magler Wiggen. Kontoret har holdt på i 10 år, er et ungt miljø som har mye på hjertet, tar alle de jobbene de får og driver i skjæringspunktet mellom kunst og arkitektur. Kontoret er effektivt organisert, og er bygget opp rundt tre ansvarsområder: fagteknisk ansvarlig, administrativt ansvarlig og kreativt ansvarlig.
Wiggen selv har også mye på hjertet. Han legger vekt på å være synlig, gjøre seg synlig, få oppmerksomhet, publisere stoff, få folk til å skrive om dem, bli kjent for å få jobber! Kontoret har ca. 500 besøkende på hjemmesiden sin hver uke, der hele 112 prosjekter er presentert.
Selv mener Wiggen at han også er et uttrykk for at det er en stor pengeflom i samfunnet!
Arkitekten og bedriftslederen Wiggen er på samme tid både søkende og kritisk. Sier selv at hans filosofi bygger på et enkelt og temmelig banalt konsept. Han søker og utforsker den menneskelige dimensjon i arkitektur og design – utforsker organiske rom, oppsøker ny teknologi, nye materialer og utforsker det ytre rom. Wiggen er opptatt av å la kunnskap og holdninger påvirke arkitekturen, være kritisk til vedtatte sannheter, skape seg frihet og kunne velge å fordype seg.
Som bedrift har MMW A/S høyt faktureringskrav, tett oppfølging av hele kontoret, møtes ukentlig og gjennomgår ikke bare uken som kommer, men like viktig: uken som var og alles fakturerbare timer. Wiggen ser også det verdifulle i samarbeid, både med leverandører og entreprenører i stor skala. Smått kan være veldig godt!!!
– Er det nå egentlig slik at arkitekturen skal gro ut av stedet, spør Wiggen, og hevder at mobilitet er et minst like viktig stikkord, temporære installasjoner, temporære boliger, arkitektur som er mer enn rom, som er prosjekter som diskuterer arkitektur. Slik det gjøres for eksempel i Galleri GAD bortenfor Tjuvholmen, som Wiggen står i spissen for.
MMW ser også arkitekten i et politisk perspektiv og gir klart uttrykk for at vil vi se flere vellykkede små og flere vellykkede store i samfunnet, må arkitektene se seg selv i samfunnsutviklingen. Wiggen har en professor II-stilling på AHO og legger stor vekt på den faglige utvikling dette gir.
Stor eller liten
LINK signatur er et eksempel på at man ønsker å se sin rolle og oppgave gjennom det å ha økonomisk handlekraft og finansielle muskler. MMW er et eksempel på at dyktige nisjekontor overlever svært bra. Spørsmålet er om det økonomiske grunnlag er bedre for store enn for små? Konferanseleder Harald Eriksen opplyste at deres undersøkelse kunne fortelle at regnskapstallene (for 2004) viser at
• de helt små kontorene (2–3) gjør det godt!
• de store (15–20) har gjort det markant bedre!
• og de mellomstore (8–10) er taperne med størst økonomisk tilbakegang.
Diskusjonen viste at store, solide arkitektfirmaer stadig får tilbud om å gå inn i eiendomsmarkedet, og enkelte finner eiendomsvirksomheten interessant som et eget ben å stå på knyttet til arkitektur og utvikling.
Wiggen ga uttrykk for at han synes det er uforståelig at arkitektene ikke skal gå inn og investere i prosjekter. Spørsmålet er hvilke mål man styrer etter. Er det de arkitektoniske? Er det god økonomi i prosjektet eller god økonomi på kontoret? Man må se de store konstellasjoner og undersøke på hvilke premisser beslutninger tas. Dette skaper også et marked for fristilte og fleksible aktører/arkitekter.
Wiggen tar risiko, men har ikke hatt så mye å tape. Verdifulle elementer er å være liten og kunne ha god kontakt med byggherrer. Være byggherrens mann! Drive uavhengig rådgivning.
Målet er å ha en strategi og drive bevisst jobbing. Wiggen var helt klar på poenget: Det er plass til de små og annerledes tenkende – det bare koster litt mer slit!
I en tid med en eventyrlig pengegjennomstrømning kan man fristes til å tro at alt vokser inn i himmelen. Det var stor enighet om at det er viktig å skape godt samarbeidsklima for kontorene, planlegge strategisk hva som er arkitektenes rolle, hva de skal levere på morgendagens marked og hvordan skape spillerom for kontorenes størrelse – det er bra!
Entreprenøren – en ydmyk teamspiller?
Petter Eiken fra Skanska var trygg i rollen som storentreprenør. Nest størst i verden og tredje størst i USA. Skanska anser de viktigste vekstområdene for å være innen helse, energi, transport, utdanning og boliger. Selv steller Eiken med boliger, boliger i Norden. Mennesker flytter svært mye, og de flytter til byene, er Eikens erfaring, migrasjonen i Finland er for eksempel den største på 100 år!
Skanska er naturlig nok tungt inne på det svenske markedet. Dette markedet er annerledes enn det norske, bl.a. bor 30 prosent av svenskene i hyres-lägenheter. Det er viktig å standardisere produksjonen for å kutte kostnader, og Skanska er derfor avhengig av å bruke designere (han snakket mer om designere enn om arkitekter) som holder seg til deres standarder. Han la, ikke uventet, stor vekt på standardisering, og en utfordring i tiden fremover blir å få god design inn i en industrialisert produksjon. Arkitekturens kår i Skanska kan synes magre...
Eiken syntes det var mindre inspirerende å arbeide med offentlige enn med private kunder. Lite innovativ tenkning der, syntes Eiken. Han var for øvrig opptatt av å skape en intern kultur i Skanska for læring, og nevnte at man hadde gjennomført nærmest en «kulturrevolusjon» i bedriften når de skulle lete etter lederemner. I dag var det egenskaper som sterkt vinnerinstinkt, ydmykhet og evne til kommunikasjon som var viktige. Den gamle offiserstypen som leder er for lengst på vei ut, og inn kommer den ydmyke teamspilleren. Hm, mon dette er de prosjekterendes erfaring?
I dag velger Skanska arkitekt for hvert prosjekt, men Eiken ga uttrykk for at de ønsker å etablere samarbeid over tid, ikke bare fra prosjekt til prosjekt, men mer langsiktige avtaler som i større grad skaper forutsigbarhet og klarhet. Men betingelsene er klare, samarbeidspartneren må ha respekt for standarder og Skanskas produktplattform.
Stor, større...
Geir Odd Målsnes fra Link snakket om kontorets tilpasning til markedet. Han fortalte levende om utviklingen i bransjen sett fra hans side: KS-systemet kom, Autocad kom, Archicad lå like bak, faxen kom ... Behovet hos Målsnes meldte seg for å gjøre noe annerledes. Det ble knoppskyting, fisjoner og fusjoner. I dag bærer de navnet LINK signatur AS og har avleggere i Oslo, Bergen, Trondheim, Stord, Sandnes, Alta, Århus og København. Strukturelt henger avdelingene sammen, men Målsnes la vekt på at de ligger på lokal grunn og bygger på lokal kultur.
Målsnes ønsket å avlive myter om arkitektene som lusekoftekledde, rødvinsdrikkende, sårbare små enheter. Han vil drive et kontor som er inne på offentlig sektor, har geografisk spredning, som lærer av tidligere feil og fusjonerer inn en portefølje. Han vil ha mange ben å stå på, ikke bare to. Den som står med begge bena på bakken, står som kjent stille, men uten bakkekontakt blir det kanskje like galt? Her slår vel Målsnes inn åpne dører mot en kultur som for lengst har lagt lusekoften på hylla og tatt samtiden innover seg.
Målsnes snakker mye om markedet. Hva som er best for LINK signatur kan være én ting, hva markedet ønsker og etterspør, kan vel være et spørsmål om hvilket segment man retter seg inn mot.
– Og hvem har sagt at arkitektbedrifter ikke skulle gå inn i eiendom, som eiendomsutviklere, spurte Målsnes retorisk.
Arkitekter kan mye om eiendom. Kan være enda et ben å stå på, gjøre bedriftene mindre sårbare. LINK signatur har også gått inn i offshore på en boligplattform sammen med eiendomsinvestorer, interiør og landskap og offshore – alt rettet inn mot kjernevirksomheten, som er arkitektur.
Ut fra egne erfaringer var Målsnes' råd til kolleger: prosjektbaserte allianser er viktig. Ikke bare for å vokse, men også for å bygge opp strategi og lederstruktur og styrke seg på å strømlinjeforme bedriften. Utfordringen blir å holde på en bedriftskultur. Som spåmann prøvde Målsnes seg med at dyktige nisjeselskaper vil overleve, men vil være sårbare.
Small is beautiful
I en slags kontrast til LINK signatur stod MMW A/S ved frontfigur Magne Magler Wiggen. Kontoret har holdt på i 10 år, er et ungt miljø som har mye på hjertet, tar alle de jobbene de får og driver i skjæringspunktet mellom kunst og arkitektur. Kontoret er effektivt organisert, og er bygget opp rundt tre ansvarsområder: fagteknisk ansvarlig, administrativt ansvarlig og kreativt ansvarlig.
Wiggen selv har også mye på hjertet. Han legger vekt på å være synlig, gjøre seg synlig, få oppmerksomhet, publisere stoff, få folk til å skrive om dem, bli kjent for å få jobber! Kontoret har ca. 500 besøkende på hjemmesiden sin hver uke, der hele 112 prosjekter er presentert.
Selv mener Wiggen at han også er et uttrykk for at det er en stor pengeflom i samfunnet!
Arkitekten og bedriftslederen Wiggen er på samme tid både søkende og kritisk. Sier selv at hans filosofi bygger på et enkelt og temmelig banalt konsept. Han søker og utforsker den menneskelige dimensjon i arkitektur og design – utforsker organiske rom, oppsøker ny teknologi, nye materialer og utforsker det ytre rom. Wiggen er opptatt av å la kunnskap og holdninger påvirke arkitekturen, være kritisk til vedtatte sannheter, skape seg frihet og kunne velge å fordype seg.
Som bedrift har MMW A/S høyt faktureringskrav, tett oppfølging av hele kontoret, møtes ukentlig og gjennomgår ikke bare uken som kommer, men like viktig: uken som var og alles fakturerbare timer. Wiggen ser også det verdifulle i samarbeid, både med leverandører og entreprenører i stor skala. Smått kan være veldig godt!!!
– Er det nå egentlig slik at arkitekturen skal gro ut av stedet, spør Wiggen, og hevder at mobilitet er et minst like viktig stikkord, temporære installasjoner, temporære boliger, arkitektur som er mer enn rom, som er prosjekter som diskuterer arkitektur. Slik det gjøres for eksempel i Galleri GAD bortenfor Tjuvholmen, som Wiggen står i spissen for.
MMW ser også arkitekten i et politisk perspektiv og gir klart uttrykk for at vil vi se flere vellykkede små og flere vellykkede store i samfunnet, må arkitektene se seg selv i samfunnsutviklingen. Wiggen har en professor II-stilling på AHO og legger stor vekt på den faglige utvikling dette gir.
Stor eller liten
LINK signatur er et eksempel på at man ønsker å se sin rolle og oppgave gjennom det å ha økonomisk handlekraft og finansielle muskler. MMW er et eksempel på at dyktige nisjekontor overlever svært bra. Spørsmålet er om det økonomiske grunnlag er bedre for store enn for små? Konferanseleder Harald Eriksen opplyste at deres undersøkelse kunne fortelle at regnskapstallene (for 2004) viser at
• de helt små kontorene (2–3) gjør det godt!
• de store (15–20) har gjort det markant bedre!
• og de mellomstore (8–10) er taperne med størst økonomisk tilbakegang.
Diskusjonen viste at store, solide arkitektfirmaer stadig får tilbud om å gå inn i eiendomsmarkedet, og enkelte finner eiendomsvirksomheten interessant som et eget ben å stå på knyttet til arkitektur og utvikling.
Wiggen ga uttrykk for at han synes det er uforståelig at arkitektene ikke skal gå inn og investere i prosjekter. Spørsmålet er hvilke mål man styrer etter. Er det de arkitektoniske? Er det god økonomi i prosjektet eller god økonomi på kontoret? Man må se de store konstellasjoner og undersøke på hvilke premisser beslutninger tas. Dette skaper også et marked for fristilte og fleksible aktører/arkitekter.
Wiggen tar risiko, men har ikke hatt så mye å tape. Verdifulle elementer er å være liten og kunne ha god kontakt med byggherrer. Være byggherrens mann! Drive uavhengig rådgivning.
Målet er å ha en strategi og drive bevisst jobbing. Wiggen var helt klar på poenget: Det er plass til de små og annerledes tenkende – det bare koster litt mer slit!
I en tid med en eventyrlig pengegjennomstrømning kan man fristes til å tro at alt vokser inn i himmelen. Det var stor enighet om at det er viktig å skape godt samarbeidsklima for kontorene, planlegge strategisk hva som er arkitektenes rolle, hva de skal levere på morgendagens marked og hvordan skape spillerom for kontorenes størrelse – det er bra!