Arkitektnytt

– Hvor bra er egentlig arkitektutdanningen ved NTNU, dekanus Tore I. Haugen?
TIH: – Harangs spørsmål er absolutt relevant. For å kunne svare på det, må vi beskrive hvordan vi kan måle kvaliteten av en arkitektutdanning. Kan vi måle det ved å registrere hvor vanskelig det er å komme inn på arkitektutdanningen? Gjennom nivået på hovedoppgavene ved avslutningen av arkitektstudiet? Eller på bakgrunn av den vitenskapelige produksjonen, som publisering, og AoK – arkitektonisk og kunstnerisk virksomhet?

– Disse parametrene skulle vel være forholdsvis enkle å måle?
TIH: – Ja, for å ta det første først: NTNU tar årlig opp 75 studenter til arkitektstudiet, og opptakskravene, som i år var 62,8 poeng, gjør at studiet er et av de vanskeligste å komme inn på. Studentene er svært motiverte, og mye jobbing i studiet bidrar til lav strykprosent. Det legges ned et stort arbeid med hovedoppgavene, og nylig gikk NALs pris for arkitektstudenter til en nyutdannet NTNU-student, Fredrik Lund Krogeide for diplomarbeidet «Maksimall», mens den i fjor gikk til Siri Strømme Johansen og Tomas Løvset, NTNU, for diplomarbeidet «Fellesterminal Kristiansand, Forføring i fjæra».

GP: – Kvalitetsmåling er interessant, og det finnes mange metoder for å måle kvalitet. Vi ønsker å bli bedre, og da er både interne og eksterne evalueringer viktige. Det er i vår interesse å få både styrker og svakheter på bordet og frem i lyset, det kan både Harang og andre føle seg trygge på.
FS: – Publisering og AoK er veldig viktig. Det er sentralt for oss å ha ansatte som er faglig aktive på egne vegne, og mye av det som produseres er verkbasert. Derfor har vi en jobb foran oss med å dokumentere, kreditere og merittere verkproduksjonen innenfor AoK, som ikke er like umiddelbart målbar som en artikkel i et tidsskrift. Publiseringsraten er ett av flere parametere som vi blir bedre på, blant annet ved å styrke rutiner for rapportering av aktivitet som faller inn under arkitektonisk og kunstnerisk virksomhet.

– Hvordan måler dere kvaliteten på utdanningen i forhold til arkitektutdanninger i utlandet?
TIH: – Det finnes gode internasjonale målinger av universiteter, som for eksempel listen utarbeidet av The Times Higher Education Supplement. Det finnes ingen tilsvarende gode internasjonale lister som spesifikt måler kvaliteten ved ulike arkitektskoler. I England og USA utfører bransjeorganisasjonene evaluering av de nasjonale arkitektutdanningene. «Hvor god» er likevel et svært viktig spørsmål for oss, og fakultetet er på vei mot en høyere grad av transparens og en tettere intern dialog rundt utviklingen av arkitektstudiet. En ekstern evaluering av vår grunnutdanning gjennomført i 2004, påpeker både styrker og svakheter i arkitektutdanningen ved NTNU. Denne danner et viktig grunnlag i vårt utviklingsarbeid fremover.

– Det er uklart hvilke institusjoner arkitekturfakultetet ønsker å sammenligne seg med, skriver Harang. Finnes det ledestjerner på arkitekturhimmelen dere gjerne vil navigere etter?
GP: – Teknisk universitet i Delft har gjort flere ting vi er interessert i å gjøre, og vi har mye samarbeid med dem. Delft er et breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, slik som NTNU. Det er også spennende impulser å hente fra Århus; de legger stor vekt på basiskompetansen, mens Delft har sterke spisskompetanser på flere områder. En av utfordringene våre fremover er å kombinere basiskompetanse med spisskompetanse.
Ta forresten gjerne med UAL i Lisboa også. Et av kursene våre i høst heter Metamorfose, og inneholdt en 10 dagers workshop i samarbeid med studenter fra UAL. Portugiserne er nærmere oss enn mange kanskje tror. Nå skal det imidlertid også sies at vi samarbeider med arkitekter og institusjoner over hele verden gjennom utveksling og felles prosjekter. Det er en stor mobilitet til og fra NTNU. Halvparten av studentene våre drar ut i løpet av studiet, og vi tar imot like mange internasjonale studenter til NTNU.

– Harang etterlyser en visjon for fakultetet for de neste fire årene. Har dere nedfelt en slik visjon ved Fakultet for arkitektur og billedkunst?
TIH: – NTNU har et uttalt mål om å være en av de ti beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa i 2020, og den visjonen stiller vi oss bak. Generelt kan vi si at Fakultet for arkitektur og billedkunst skal utnytte NTNUs faglige bredde til å styrke arkitektur og billedkunst som fag, og til å synliggjøre fakultetets egenart nasjonalt og internasjonalt. Vi diskuterer om vi skal sette oss som mål å bli blant de tre beste utdanningene innen arkitektur og billedkunst i Nord-
Europa. Det viktigste er likevel at vi videreutvikler våre beste kvaliteter, samtidig som vi må fornye oss gjennom en åpen holdning og eksperimenterende virksomhet.

GP: – Etter hvert har vi fått et ganske godt grep om og kompetanse på de tradisjonelle doktorgradsprosjektene. En av de neste utfordringene, som Harang også er inne på, blir å la flere doktorgradskandidater få prøve seg med mer eksperimentelle måter å gjøre ting på, blant annet når det gjelder «research by design». FoU- og AoK-aktiviteten håper vi også vil styrkes gjennom faglige og strategiske satsinger som visualiseringslab, e-room, kunst og fellesskapets rom, tre-und, smarte hus og arkitektur, bostrat, energi/miljø, arkitektonisk verdi, fysisk planlegging, eiendomsutvikling.

FS: – Operasjonalisering av arkitektutdanningen blir et viktig ledd i dette arbeidet. Vi må gjøre arkitekten mer operativ for den verden vi møter der ute. Arkitektene som går ut fra utdanningen ved NTNU, må kunne alt innenfor faget, men også lære seg å være gode fightere for faget, for det er et hardt yrke som krever mye av hver enkelt person. Derfor må basiskompetansen som Gunnar nevnte, og dannelsesnivået, være på plass.

TIH: – Med i dette bildet hører også utfordringen med å skaffe ekstern finansiering til prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenhengen er det verdt å trekke frem gangbrua over Kjøpmannsgata og huset ved Bakke bru i Trondheim som meget gode studentinitierte prosjekter. Initiativtakerne bak TreStykker05, der 33 studenter fra hele Norge deltar, og TreStykker04, hentet inn sponsorer til sine svært spennende workshoper, senest omtalt over en helside i Dagens Næringsliv 2. november.

– Rekruttering er et element i enhver fornyelsesprosess. Hva gjør dere rent konkret på dette området?
TIH: – Vi tilsetter flere yngre som universitetslektorer på åremålskontrakter, og vi tilsetter dessuten flere som professor II og førsteamanuensis. Dette ser vi som langsiktige strategiske rekrutteringer som skal hjelpe fakultetet med fornyelse og videreutvikling mot de ambisjonene vi har meislet ut. Vi trenger talentene og nytenkerne. Vi har mange som går av om noen år, som Harang også påpeker, så rekruttering er en høyt prioritert oppgave for Fakultetsrådet, som ledes av assisterende universitetsdirektør ved UiO, Inger Stray Lien, tidligere direktør ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

– På hvilken måte er fakultetet involvert i samlokaliseringsdebatten ved NTNU?
FS: – Vi har nok en tettere kontakt med prosessen enn Mathias Harang synes å gi uttrykk for. Skissen han trekker frem i forrige nummer av Arkitektnytt er fra et videregående kurs som viser løsninger for en høy grad av fortetting og transformasjon i den eksisterende strukturen på Gløshaugen. Vår tidligere dekan, Anne Grete Hestnes, har vært sentral i strategiprosessen for NTNU/Hist 2020, en prosess som jo er mer innholdsrik enn den rene geografiske samlokaliseringen. Nå har vi både studenter og ansatte ved Fakultet for arkitektur og billedkunst inne i prosessene rundt NTNU 2020. Fakultetet vårt vil spille en viktig rolle i de kommende årene, der den eventuelle samlokaliseringen byr på et vell av byplanmessige, arkitektoniske og programmessige problemstillinger. Vi gleder oss!
Kenneth Stoltz informasjonsarbeider, NTNU