Storm rundt Guds hus
Kirkearkitekt mener avstemningen «Norges styggeste kirke» handler vel så mye om innholdet i kirken som selve bygget. – Arkitekturen blir et symbol på en kirke i endring, sier Espen Surnevik.

Kirkebygg har nok en gang skapt heftig debatt. Denne gangen er det den kristne avisa Dagen som provoserer med å arrangere «Stem på Norges styggeste kirke»-avstemning. 20 kirker ble valgt ut – alle fra de seneste 60 årene.
Arkitekt Espen Surnevik har fått begge kirkene han har tegnet på Dagens liste. I tillegg til Våler kirke fra 2015 kunne Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen, fortelle til NRK denne uka at den Surnevik-tegnete Østre Porsgrunn kirke hadde vunnet konkurransen.
– Det er andre gang denne kirken er hovedsak på Dagsrevyen på under et halvt år. Denne type kirkebygg-debatt begynner å bli en vanlig repetisjonsøvelse man bare må igjennom, sier Surnevik til Arkitektnytt, som påpeker at han denne gangen kun har observert fra sidelinjen.
– Hva tenker du om en slik avstemning?
– Dagen står selvfølgelig fritt til å ta opp arkitektur og estetikk, men dersom man virkelig skal bedømme estetikken til et bygg bør man ha et skikkelig grunnlag. Tilfeldige mobilbilder av 20 bygninger sier veldig lite om disse kirkene og hva som er tenkt med dem.

– Innholdet som provoserer
Surnevik har altså tegnet to kirker som er blitt bygget. I tillegg har han vært med i konkurranser om tre kirkebygg til. Han mener den redaksjonelle vinklingen til Dagen handler mer om innholdet i kirken enn om selve arkitekturen.
– Noe av den tydeligste endringen vi ser ved Den norske kirke handler vel så mye om kirkelig innhold som arkitektonisk form. Arkitekturen blir et symbol på en kirke i endring. Alle er ikke like glad i den endringen og mesteparten av motivasjonen for denne kåringen ligger nok kanskje der.
Surnevik forklarer at et av målene i arbeidet med både Våler og Østre Porsgrunn kirke var å vise en kirke som åpner seg mot -samfunnet rundt.
– Begge kirkene er planlagt med store åpne glassfelt mellom kirkerommet og samfunnet utenfor. Dette for å invitere inn og åpne kirkens forkynnelse ut til samfunnet. Dette i samspill med de tanker som Kirkeråd og menighetene har i dag.
Selbekk svarer
At avstemningen i Dagen gikk viralt, ble en snakkis og havnet som toppsak i nyhetsbilde var ikke planen, forteller redaktør Vebjørn Selbekk. Han er opptatt av at kåringen ikke må tas for alvorlig.
– Dette er ikke en fagavstemning - eller en offisiell poll i Arkitektnytt. Det en folkelig avstemning som viser hva vanlige folk ser i disse kirkebyggene. Det er selvfølgelig fint for oss at det havner på Dagsrevyen, men dette var først og fremst en omtale av en Twitter-debatt og en uhøytidelig kåring. Hensikten var i alle fall ikke å trakke på arkitektene, sier Selbekk.
– Arkitekt Espen Surnevik mener kåringen kanskje handler mer om en protest mot innholdet i kirkene og ikke selve byggene. Hva tenker du om det?
– Jeg er ikke helt enig i det og tror han drar det litt langt. Vi vet at disse kirkene har møtt mye motstand lokalt. Det er ikke innholdet, men eksteriøret som har provosert. Folket er mer konservativt enn arkitektstanden og har en idé om hvordan kirker historisk skal se ut, tror Selbekk.
– Hvordan syns du selv en kirke i 2020 skal se ut?
– Vi bør lytte til folket. En kirke skal se ut som en kirke - ikke en betongkloss. Man må prøve å forene det sakrale med det praktiske. Jeg må også si at jeg ikke stemte på Østre Porsgrunn kirke. Jeg syns ikke den er stygg i det hele tatt. Det er andre kirker som er større problem og som den nordtrønderen jeg er, stemte jeg på Steinkjer kirke.

Forberedt på diskusjon
Både Våler og Østre Porsgrunn kirke ble bygget etter kirkebranner. Dette skapte ekstra mye friksjon og ofte splid like etter brannen, forteller Surnevik. Noen vil bygge opp det som var, mens andre vil ha noe helt nytt.
– Motstanden mot nye kirker var etablert før konkurransen i begge prosjektene. For dem som vil ha en kopi blir alle nye kirker feil svar. På denne måten har vi måttet forholde oss til enkelte kritiske røster gjennom hele prosessen.
Det er spesielt arbeidskirkene fra etterkrigstiden som innledet diskusjonen om nye kirkebygg, og skapte et vesentlig skille i norsk kirkearkitektur, forklarer Surnevik. Hans kirker er et forsøk på å kombinere funksjonaliteten til arbeidskirken med kirkens historie og sakralitet.
– Mitt mål har vært å gi noe nytt og verdifullt til lokalsamfunnet. Kirkene er søkt å være både fleksible og funksjonelle, for allsidig bruk, og samtidig enkle og monumentale.