Arkitektnytt

Ved ombygging av eksisterende hus er det vanlig at de ulike lands bygningsmyndigheter forutsetter at moderne energikrav skal tilfredsstilles for å få byggetillatelse. Mange steder har det blitt gjennomført omfattende programmer for etterisolering, bedre vinduskvalitet og av og til varmegjenvinning.

Foreløpig har ingen land satt i gang store programmer for ombygging til passivhusstandard. Et steg på veien kan bli lavenergikvartalet Brogården i Alingsås i vestre Sverige.
Her er det startet et prosjekt for å bygge om 300 leiligheter i blokker i tre etasjer. Leilighetene er bygd i 1971–74 med den tidens tynne isolasjon, kuldebroer til verandaene og mekanisk utlufting uten varmegjenvinning.

Dette skal nå byttes ut med 50 cm isolasjon i tak og 35 cm i veggene. Nye vinduer vil ha en u-verdi på 0,85. Det blir nye balkonger uten kuldebroer og et separat ventilasjonssystem med varmegjenvinning for hver leilighet.

– Vi regner med å kunne mer enn halvere det årlige energiforbruket, fra dagens 216 kWh/m2 til 92 KWh/m2. Kostnadene for ombygging er anslått til en million svenske kroner per leilighet. Her inngår også utenomhusarbeider.  Utgiftene til energiutbedringene vil spares inn på 5–10 år. Hvordan man skal regne dette, er veldig avhengig av hva det vil koste å kjøpe energi, kommenterer Hans Eek.

Leilighetene i Alingsås inngår i Sveriges såkalte millionprogram. Dette dreier om 800 000 boenheter bygd mellom 1963 og 1973: – Vi har beregnet at om alle disse blir bygd om på samme måte som vi nå gjør i Brogården, kan det i Sverige hvert år spares 36 TWh energi. Det vil si at vi for disse 800 000 kan redusere fra dagens forbruk på 61 TWh ned til 25 TWh, altså mer enn en halvering, sier Hans Eek.

– Slike potensialer til energisparing finnes i store deler av Europa. Sannsynligvis vil nærmere nitti prosent av alle boliger som finnes i dag, fortsatt være der om femti år. Med andre ord er der mer enn nok å ta av, understreker Hans Eek.
Samlet har Sverige i overkant av fire millioner boliger.