Nyheter
Stor usikkerhet om lavenergiboliger
For om lag et år siden sa Husbanken at 10 000 lavenergiboliger var «på gang», og mente samtidig at det tilsvarende tallet i 2003 var 3 000 boliger. Med andre ord skulle det være snakk om mer enn en tredobling i løpet av tre år. Stemmer virkelig dette?
27. november 2007
Tallene ovenfor kom fram da Husbanken Region Øst 3. september i år på et fagseminar presenterte hva de kaller prosjekt NorONE eller Norges første sertifiserte passivhus. Presentasjonen ble gitt av Husbankens overarkitekt Lars Halleraker.
Hva er underlaget for tallene? Her henviser Halleraker til avdelingsdirektør for bolig og miljøkvaliteter Are Rødsjø ved Husbanken Region Midt-Norge. I en e-post i slutten av oktober bekrefter sistnevnte overfor Arkitektnytt at tallmaterialet kommer fra han. Han tilføyer: – Med lavenergi mener vi boligenheter med et totalt energibehov på mindre enn ca. 130 kWh/m²/år. Anslaget med 10 000 er basert på egne prosjekter samt opplysninger fra Enova. Rødsjø nevner også at Husbanken trolig vil gjøre et nytt anslag over lavenergiboliger seinere i høst.
Finnes mer?
Hvordan fordeler de ti tusen seg? Gjelder det generelle planer eller boliger med byggetillatelse? Hvor mange er ferdigstilte? Hva kan sies om geografisk spredning om småhus, leiligheter osv? Tross diverse e-poster samt telefoner har vi ikke klart å få fram noen flere opplysninger om dette fra Husbanken.
Hva med Enova? Som kanskje kjent er dette den andre sentrale offentlige aktøren i Norge, når det gjelder økonomisk støtte til bygging og prosjektering av boliger med redusert energibehov. Håvard Solem er områdeleder for bolig, bygg og anlegg i Enova og rette person i denne sammenhengen. Han sier: – Vi kjenner til at Husbanken sier at ti tusen lavenergiboliger er på gang, men dette er ikke tall som vi kan verifisere. Vi har ikke noe underlag for dette.
Alt blir lavenergi?
Solem vektlegger også at beregnet energiforbruk på under kWh/m²/år ikke uten videre kan defineres som lavenergi: – I de nye tekniske forskriftene, som trer i kraft for alle i 2009, vil kravet for alle nye småhus være 125 kWh/m² + 1600/oppvarmet bruttoareal (BRA) per år. Fra de nye bestemmelsene (TEK utgave 1. februar 2007) henter vi fram at for boliger i blokker vil kravet være maks 120 kWh/m²/år, altså 10 kWh/m²/år mindre enn det Husbankens talsmann sier er lavenergi.
Brita Dagestad, overingeniør i Statens Byggtekniske Etat (BE) tilføyer: – De foreskriftene fører jo også til at i praksis vil alle nye boliger være «lavenergiboliger» sammenliknet med de som tillates bygget i dag.
Ingen offisielle definisjoner
– Det fins fortsatt ingen offentlig målbar definisjon av verken lavenergi eller passivhus i Norge, og dermed er det klart at det også blir vanskelig å telle, forklarer Tor Helge Dokka, forsker ved Sintef nettopp på dette temaet. Han legger heller ikke skjul på at han synes det er frustrerende at det offentlige ikke kan bli enige om slike definisjoner. – Mitt inntrykk er at alle er altfor opptatt av ta vare på seg og sitt, og ikke det som er felles, sier han.
Enklere blir det ikke ut fra at det er hele tre departementer med hver sine ulike objektive interesser involvert i diskusjonen. Disse er Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet. På nivået under er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samt Statens Byggtekniske Etat (BE) som er nøkkelaktørene pluss allerede omtalte Husbanken og Enova. Også Standard Norge, som beskriver seg selv en «privat og uavhengig medlemsorganisasjon», er en viktig såkalt medspiller.
Ny standard
Sistnevnte har for øvrig nettopp utgitt NS 3031:2007 om Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data. Dette er en revidert utgave av den 4. versjonen, som kom i 1987, og den er primært beregnet for bygningsingeniører og enøk-rådgiver. Arkitekter vil likevel også ha klart nytte av den, ikke minst for å kunne lære seg den offentlige terminologien i energidebatten.
Noen hundre per år?
Tilbake til tallene for bygging av lavenergiboliger i Norge. Litt av substans finnes. Markedskoordinator Ole-Gunnar Ødegård hos Mesterhus, Norges største produsent av småhus, sier for eksempel at ca. 15 prosent av deres produksjon er lavenergiboliger. Det svarer til om lag 300 boliger per år.
Samlet har det i seinere tid blitt bygget rundt 30 000 nye boliger per år i Norge. I en pressemelding fra Enova (september 2006) slåes det fast at mindre enn 500 av boligene som ble fullført i 2005, var lavenergiboliger. Tallene stammer opprinnelig fra Boligprodusentenes Landsforening. Deres direktør Per Jæger sier at de ikke har gjort noen ny systematisk gjennomgang siden den gangen.
– Om det går særlig bedre nå, vet heller ikke vi, kommenter Håvard Solem i Enova og tilføyer: – For et par år siden var det mye snakk hos småhusprodusentene om et oppsving for lavenergihus, men nå ser det ut til at de er tilbake til flest mulige kvadratmeter, kjempeflotte kjøkken og bad. – Ja, når det gjelder å redusere energiforbruket er det nok i realiteten mest festtaler, tilføyer Lars Myhre fra Mesterhus.
Husbanken sliter
Det er ikke bare statistikken det slites med. For Husbanken gjelder det også utlånene. Mens statsbanken i 2006 lånet ut drøye ni milliarder til 6700 boliger, ser tilsvarende tall for 2007 ut til å bli 4000 boliger og om lag seks milliarder. Det er en nedgang på 40 prosent på et år, og det til tross for at boligbyggingen generelt er i oppgang – med 16 500 nye boliger igangsatt første halvår 2007.
Er det grunn til bekymring? – Nei, svarer Husbankens visedirektør Bård Øistensen og tilføyer: – Det viktigste for oss er ikke volum, men kvalitet, og at vi påvirker andre til nettopp det. Husbanken opererer vanligvis med tre slike kvalitetskriteria: universell utforming, redusert energiforbruk og lokalstedspassing.
Banken har også som erklært mål at halvparten av boligene som får lån i 2010, skal være av typen såkalt lavenergi: – Men nei, vi kan ikke tallfeste hvor mange det vil være, i og med at det er mye usikkert med boligmarkedet og mange elementer som ikke vi har noen kontroll over, kommenterer visedirektør Bård Øistensen.
Satser tysk
Det såkalte NORone huset som er bygget på Sørumsand, har mottatt totalt 350 000 kroner i støtte fra Husbanken. Dette er et såkalt passivhus, som også via solceller kan produsere strøm for salg til nettet. Husbankens overarkitekt Lars Halleraker innrømmer at lokal tilpassing i liten grad har vært mulig: – Vi kan kanskje si at stilen er en slags folkelig arkitektur, sier han og understreker at avgjørende for støtte har vært at Husbanken kan bidra til det som blir kalt Norges første sertifiserte passivhus: – Riktig nok med tysk sertifikat, i og med at det ikke finnes tilsvarende norsk.
Huset har samlet areal på 340 m², og de aller fleste materialene i huset kommer fra Tyskland. Tilsvarende gjelder for ingeniørene som har gjort beregningene: – Men norske Sintef har vært kontrollør, og mye av støtten har gått dit, forklarer Halleraker.
Han vektlegger også at huset vil kunne gi viktige bidrag til norsk byggekunnskap gjennom at NRK-tv dokumenterer hele byggeprosessen:
– I tillegg vil løpende resultater fra den virkelige energibruken i huset også bli tilgjengelig for alle interesserte, tilføyer han.
Hva er underlaget for tallene? Her henviser Halleraker til avdelingsdirektør for bolig og miljøkvaliteter Are Rødsjø ved Husbanken Region Midt-Norge. I en e-post i slutten av oktober bekrefter sistnevnte overfor Arkitektnytt at tallmaterialet kommer fra han. Han tilføyer: – Med lavenergi mener vi boligenheter med et totalt energibehov på mindre enn ca. 130 kWh/m²/år. Anslaget med 10 000 er basert på egne prosjekter samt opplysninger fra Enova. Rødsjø nevner også at Husbanken trolig vil gjøre et nytt anslag over lavenergiboliger seinere i høst.
Finnes mer?
Hvordan fordeler de ti tusen seg? Gjelder det generelle planer eller boliger med byggetillatelse? Hvor mange er ferdigstilte? Hva kan sies om geografisk spredning om småhus, leiligheter osv? Tross diverse e-poster samt telefoner har vi ikke klart å få fram noen flere opplysninger om dette fra Husbanken.
Hva med Enova? Som kanskje kjent er dette den andre sentrale offentlige aktøren i Norge, når det gjelder økonomisk støtte til bygging og prosjektering av boliger med redusert energibehov. Håvard Solem er områdeleder for bolig, bygg og anlegg i Enova og rette person i denne sammenhengen. Han sier: – Vi kjenner til at Husbanken sier at ti tusen lavenergiboliger er på gang, men dette er ikke tall som vi kan verifisere. Vi har ikke noe underlag for dette.
Alt blir lavenergi?
Solem vektlegger også at beregnet energiforbruk på under kWh/m²/år ikke uten videre kan defineres som lavenergi: – I de nye tekniske forskriftene, som trer i kraft for alle i 2009, vil kravet for alle nye småhus være 125 kWh/m² + 1600/oppvarmet bruttoareal (BRA) per år. Fra de nye bestemmelsene (TEK utgave 1. februar 2007) henter vi fram at for boliger i blokker vil kravet være maks 120 kWh/m²/år, altså 10 kWh/m²/år mindre enn det Husbankens talsmann sier er lavenergi.
Brita Dagestad, overingeniør i Statens Byggtekniske Etat (BE) tilføyer: – De foreskriftene fører jo også til at i praksis vil alle nye boliger være «lavenergiboliger» sammenliknet med de som tillates bygget i dag.
Ingen offisielle definisjoner
– Det fins fortsatt ingen offentlig målbar definisjon av verken lavenergi eller passivhus i Norge, og dermed er det klart at det også blir vanskelig å telle, forklarer Tor Helge Dokka, forsker ved Sintef nettopp på dette temaet. Han legger heller ikke skjul på at han synes det er frustrerende at det offentlige ikke kan bli enige om slike definisjoner. – Mitt inntrykk er at alle er altfor opptatt av ta vare på seg og sitt, og ikke det som er felles, sier han.
Enklere blir det ikke ut fra at det er hele tre departementer med hver sine ulike objektive interesser involvert i diskusjonen. Disse er Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet. På nivået under er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samt Statens Byggtekniske Etat (BE) som er nøkkelaktørene pluss allerede omtalte Husbanken og Enova. Også Standard Norge, som beskriver seg selv en «privat og uavhengig medlemsorganisasjon», er en viktig såkalt medspiller.
Ny standard
Sistnevnte har for øvrig nettopp utgitt NS 3031:2007 om Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data. Dette er en revidert utgave av den 4. versjonen, som kom i 1987, og den er primært beregnet for bygningsingeniører og enøk-rådgiver. Arkitekter vil likevel også ha klart nytte av den, ikke minst for å kunne lære seg den offentlige terminologien i energidebatten.
Noen hundre per år?
Tilbake til tallene for bygging av lavenergiboliger i Norge. Litt av substans finnes. Markedskoordinator Ole-Gunnar Ødegård hos Mesterhus, Norges største produsent av småhus, sier for eksempel at ca. 15 prosent av deres produksjon er lavenergiboliger. Det svarer til om lag 300 boliger per år.
Samlet har det i seinere tid blitt bygget rundt 30 000 nye boliger per år i Norge. I en pressemelding fra Enova (september 2006) slåes det fast at mindre enn 500 av boligene som ble fullført i 2005, var lavenergiboliger. Tallene stammer opprinnelig fra Boligprodusentenes Landsforening. Deres direktør Per Jæger sier at de ikke har gjort noen ny systematisk gjennomgang siden den gangen.
– Om det går særlig bedre nå, vet heller ikke vi, kommenter Håvard Solem i Enova og tilføyer: – For et par år siden var det mye snakk hos småhusprodusentene om et oppsving for lavenergihus, men nå ser det ut til at de er tilbake til flest mulige kvadratmeter, kjempeflotte kjøkken og bad. – Ja, når det gjelder å redusere energiforbruket er det nok i realiteten mest festtaler, tilføyer Lars Myhre fra Mesterhus.
Husbanken sliter
Det er ikke bare statistikken det slites med. For Husbanken gjelder det også utlånene. Mens statsbanken i 2006 lånet ut drøye ni milliarder til 6700 boliger, ser tilsvarende tall for 2007 ut til å bli 4000 boliger og om lag seks milliarder. Det er en nedgang på 40 prosent på et år, og det til tross for at boligbyggingen generelt er i oppgang – med 16 500 nye boliger igangsatt første halvår 2007.
Er det grunn til bekymring? – Nei, svarer Husbankens visedirektør Bård Øistensen og tilføyer: – Det viktigste for oss er ikke volum, men kvalitet, og at vi påvirker andre til nettopp det. Husbanken opererer vanligvis med tre slike kvalitetskriteria: universell utforming, redusert energiforbruk og lokalstedspassing.
Banken har også som erklært mål at halvparten av boligene som får lån i 2010, skal være av typen såkalt lavenergi: – Men nei, vi kan ikke tallfeste hvor mange det vil være, i og med at det er mye usikkert med boligmarkedet og mange elementer som ikke vi har noen kontroll over, kommenterer visedirektør Bård Øistensen.
Satser tysk
Det såkalte NORone huset som er bygget på Sørumsand, har mottatt totalt 350 000 kroner i støtte fra Husbanken. Dette er et såkalt passivhus, som også via solceller kan produsere strøm for salg til nettet. Husbankens overarkitekt Lars Halleraker innrømmer at lokal tilpassing i liten grad har vært mulig: – Vi kan kanskje si at stilen er en slags folkelig arkitektur, sier han og understreker at avgjørende for støtte har vært at Husbanken kan bidra til det som blir kalt Norges første sertifiserte passivhus: – Riktig nok med tysk sertifikat, i og med at det ikke finnes tilsvarende norsk.
Huset har samlet areal på 340 m², og de aller fleste materialene i huset kommer fra Tyskland. Tilsvarende gjelder for ingeniørene som har gjort beregningene: – Men norske Sintef har vært kontrollør, og mye av støtten har gått dit, forklarer Halleraker.
Han vektlegger også at huset vil kunne gi viktige bidrag til norsk byggekunnskap gjennom at NRK-tv dokumenterer hele byggeprosessen:
– I tillegg vil løpende resultater fra den virkelige energibruken i huset også bli tilgjengelig for alle interesserte, tilføyer han.
Husbanken og overarkitekt Lars Halleraker har satset på tysk kvalitet ved bygging av det første såkalte sertifiserte passivhus i Norge. Foto: Odd Iglebæk.