Arkitektnytt

Etter at arbeidet med ny, felles organisasjon ble stanset da BAF og OAF ikke fikk to tredjedels flertall for vedtektsendringer, sitter det mange skuffede arkitekter rundt i landet. Leder i MAF, Magne Bergseth, har regnet ut et prosentvis resultat nasjonalt som viser at cirka 74 prosent, tre av fire, stemte for ny organisasjon. Avstemningene i ti av 13 lokalforeninger endte med et ja, i to av dem ble det nei og Telemark må ha ny avstemning etter at den første avstemningen 14. mars ble kjent ugyldig.

 

– Hva tenker dere nå, etter at prosessen er stanset?

– Vi er skuffa, for vi hadde sett fram til et større medlemsgrunnlag, og større slagkraft lokalt, sier Bergseth.

– Resultatet viser at de aller fleste lokalforeningene syntes ideen med ny felles organisasjon er god.

 

– Var det feil av styringsgruppen å kreve to tredjedels flertall i hver enkelt lokalforening?

– De tenkte vel at alle skal med, hvis ikke blir det ingenting av. Men ideelt sett skulle vi ha stemt over om man var villig til å la sin lokalforening endre vedtektene dersom det ble to tredjedels flertall i en uravstemning, slik NALs vedtekter sier. Sånn som spillereglene ble, stemte man ikke over det, men sa ja eller nei til om det skulle ut i uravstemning i det hele tatt.

 

Bergseth fremmet et motforslag på Representantskapets møte i januar som gikk ut på at en landsomfattende uravstemning skulle holdes først, men dette ble nedstemt.

 

– Hvis det hadde vunnet fram og uravstemningen hadde vist minst to tredjedels flertall for ja-siden, tror jeg faktisk at selv OAF ville ha tenkt nøye gjennom konsekvensen av ikke å innordne seg. Det skulle vært interessant å vite hvorfor flertallet i OAF, av de som var til stede og stemte, er så klart i utakt med det meste av resten av landet. Debattinnlegg for nei-siden her i Arkitektnytt har vært fullstendig fraværende siden diskusjonen mellom Ketil Kiran og Kim Skaara om de «13 frie representantene» i fjor vår. Det, samt andre kontroversielle forslag, ble jo fjernet i prosessen i høst.

 

– Var prosessen demokratisk?

– Nei, i stedet for en demokratisk prosess er nå saken blitt avgjort av noe som likner Tommyball, oppkalt etter tegneseriefiguren Tommy i «Tommy og Tigeren», et spill der Tommy har rett til å endre reglene underveis etter eget behov. Faktisk en ikke helt uvanlig måte å løse konflikter og interessemotsetninger på, der de mest «Tommy-aktige» trekker det lengste strået og flertallet gir seg for fredens skyld. Men kan vi ha det slik i NAL?, spør Bergseth.

  

Fristende med omkamp 

I Nord-Trøndelag Arkitektforening var resultatet et enstemmig ja.

 

– Hva tenker du om at prosessen stanset fordi man krevde to tredjedels flertall fra alle foreningene, når man fikk flertall hos tre fjerdeler på landsbasis?

– Den er litt klein, den der. Jeg kjenner meg litt «snopen» som svenskene sier, forklarer NoTA-leder Sivert Olaf Hegdahl.

– Man har investert tid og ressurser, uten å nå mål. Å kreve to tredjedels flertall fra alle lokalforeninger var jo en risk å ta. Vår lille forening med 35 medlemmer kunne ha veltet hele prosessen, og det rimer jo dårlig.

 

– Var dette en demokratisk prosess?

– Ja, si det. Når det er organisert som det er, blir man fanget i egne vedtekter. Siste runde med vedtektsendringer kunne kanskje vært bedre forberedt og forankret hos medlemmene. Det var uheldig, for vi har brukt mye tid før vi kom til avstemningene før påske.

 

Hegdahl tror det var lurt av NoTA å ta avstemmingen på nett.

 

– Her er det grissgrendt, og folk måtte ikke stille i møte for å stemme. Jeg har ikke oversikt over hvor stor del av medlemsmassen i resten av landet som stemte, men det virker å være tynn deltakelse rundt omkring, og da kan man spørre seg hvor representativt resultatet ble.

 

– Hva tror du om veien videre?

– Det er alltid fristende med omkamp når man får et sånt resultat, men det er jo sett fra våre behov. Vi er tydelig for, med hundre prosent, så en omkamp måtte foregått der hvor resultatet ble nei. Det kan hende vi har mer glede av samarbeidet ute på bygda fordi vi er mindre foreninger. For de store foreningene i sentrale strøk vil kanskje ikke en sammenslåing være like betydningsfull. Og det var jo nettopp i Oslo og Bergen at de stemte imot.

 

NoTA vil gjerne ha med både interiør og landskap framover, forteller Hegdahl.

 

– Det er ikke noe stort interiørmiljø her, men landskapsarkitektene jeg har pratet med er positive. Sist vi hadde møte, før påske, forelå det negative resultatet fra BAFs avstemning. Vi diskuterte da veien videre, og ønsker å invitere NLA inn i vårt miljø, og når det kommer interiørarkitekter her er de også velkomne.

  

Samarbeidet fortsetter

I Vestfold har de allerede erfaring med samarbeid på tvers av de tre organisasjonene.

 

– Hvordan har det fungert? Skal dere fortsette å ha det?

– Det er mange lokalforeninger som samarbeider på tvers av NIL, NLA og NAL, men det spesielle hos oss er at NIL og NLA også er representert i styret, forklarer VAF-leder Katrine Jakobsen.

– Det fungerer fint, og vi fortsetter med den modellen, men kommer til å ha en diskusjon om veien videre. Framover må de tre foreningene se etter andre samarbeidsmodeller, vi er få arkitekter og trenger å stå sammen i det offentlige bildet, i møte med myndigheter. Personlig tenker jeg at det ligger langt frem å forsøke på nytt å stable sammen en ny organisasjon. Nå er det på tide å bruke kreftene på noe annet.

 

– Hva tenker du nå som avstemningene er over?

– Vi er skuffet over resultatet, men er letta over at det kom til en avgjørelse, og nå er vi innstilt på å komme videre derfra.