Stillstand for energieffektivisering
Bygg i Norge ser ikke ut til å bli mer energieffektive. Det til tross for den store offentlige oppmerksomhet samt et stadig strengere regelverk. Slik oppsummerer det store femårige forskningsprogrammet Smartbygg – Smarte energieffektive bygninger – sine funn.
Programmet er gjennomført av flere titalls forskere ved NTNU og SINTEF i Trondheim. På slutten av fjoråret la de fram sine funn for offentligheten.
Mange bremseklosser
Noe av det mest interessante ved Smartbygg er en sosiologisk undersøkelse av byggebransjens forhold til å redusere energiforbruk. Professor Knut H. Sørensen har sammen med forsker Marianne Ryghaug stått for dette arbeidet. De to sammenfatter følgende:
• I all hovedsak domineres nybygging i Norge av kortsiktige og trivielle økonomiske argumenter om å bygge billigst mulig. Dette er ikke optimalt verken for miljø eller økonomi.
• Der er stor mangel på etterspørsel etter energieffektivitet i byggebransjen. Å si at det er et marked som fungerer i en slik sammenheng, er rett og slett feil.
• Byggebransjen er meget konservativ. Den bruker minst av alle bransjer på innovasjon. Stort sett er det bare gjenbruk av gamle løsninger. Praksis vedrørende økonomiske kalkyler eller kontraktsforhold er nærmest uforanderlige.
• Arkitekter er altfor ensporete i forhold til estetikk. De bryr seg for lite om energieffektivisering.
• Det offentlige apparatet er passivt og defensivt. Til tross for at stat og kommune er store byggherrer, går de ikke foran i å ta i bruk energieffektive metoder.
• De er også unnvikende med reelt å innføre skjerpende byggeforskrifter eller andre direkte krav.
• Myndighetene klarer ikke å innføre standardbestemmelser for hva som er miljøvennlig eller energieffektivt. De er også i ferd med å foreslå at hvem som helst kan energisertifisere eget bygg.
Myndighetene foran
De to forskerne legger også fram Enova-tall som viser at kontorbygg bygget før 1931, bruker mindre energi enn tilsvarende bygg fra etter 1997.
– Slik sett må vi peke på at utviklingen er i ferd med å gå den gale veien, sier Knut H. Sørensen.
Hva kan endre på dette?
– Framfor alt er det myndighetene som må gå foran. De må rett og slett endre sin praksis på så si alle områder, understreker han.
Sørensen legger stor vekt på at det er stort potensial for å redusere energibruken i byggebransjen.
– Det er store tall vi prater om, og dermed mye å kunne ta av, kommenterer han.
Bygninger i Norge står for 40 prosent av all energibruk på land, og det finnes om lag 3,7 millioner bygningsenheter. Disse inkluderer 2,2 millioner boliger, 1,1 millioner næringsbygg og 0,4 millioner fritidshus. Samlet hadde bygg- og anleggsbransjen en omsetning på mer enn 230 milliarder kroner siste år og sysselsatte 140 000 mennesker.
